Forskere: Disse dyrene kan redde klimaet

Å styrke bestanden av dyr som elefanter, haier og otere kan ha svært god effekt i kampen mot klimaendringer. Norske forskere er veldig begeistret.

REDNING: Afrikansk elefant er et av dyrene som trekkes fram som en som kan hjelpe oss å hjelpe oss å takle klimakrisen. (Photo by STEFAN HEUNIS / AFP) Foto: Stefan Heunis/AFP
REDNING: Afrikansk elefant er et av dyrene som trekkes fram som en som kan hjelpe oss å hjelpe oss å takle klimakrisen. (Photo by STEFAN HEUNIS / AFP) Foto: Stefan Heunis/AFP

Vi leser stadig om nye forslag og metoder til hvordan vi kan takle klimaendringene best mulig.

Men har du noen gang tenkt deg at løsningen kanskje kan ligge hos dyrene?

De kan nemlig spille en viktig rolle i kampen for å nå klimamålene våre, ifølge en internasjonal gruppe forskere.

BIDRAR: Haier kan ha positiv effekt på korallrev når det gjelder naturlig karbonfangst, ifølge forskerne. Foto: Joseph Prezioso/AFP
BIDRAR: Haier kan ha positiv effekt på korallrev når det gjelder naturlig karbonfangst, ifølge forskerne. Foto: Joseph Prezioso/AFP

Gnuer, haier og elefanter

Forskerne har publisert en rapport i anerkjente Nature Climate Change.

I den hevder de følgende:

Hvis vi styrker bestanden av afrikanske elefanter, gnuer, bison, moskus, ulver, haier, hvaler, og otere, kan det bidra til blant annet å fjerne store mengder CO2 fra atmosfæren.

– Å vurdere bevaring av ville dyr som en klimaløsning, er et stort, ubrukt potensial, sier forskningsleder Oswald Schmitz til magasinet Mongabay.

TREKKES FRAM: Gnuer er blant dyrene som trekkes fram i rapporten. De kan blant annet forebygge skogbranner. Foto: Carl De Souza/AFP.
TREKKES FRAM: Gnuer er blant dyrene som trekkes fram i rapporten. De kan blant annet forebygge skogbranner. Foto: Carl De Souza/AFP.

Naturen har gode egenskaper for å samle opp CO2. Det må vi ikke glemme, mener forskerne.

– Heldigvis har vi teknologien som kreves for å skrubbe CO2 vekk fra atmosfæren. Det kalles natur, sier Schmitz.

Men hvordan kan dyrene bidra til dette?

Preger landskapet

Store dyr setter sitt preg på landskapet de beveger seg i.

De graver og tråkker opp jord, gresser og spiser, feller trær og lager hi og reder.

Rovdyr holder samtidig bestander av byttedyr i bevegelse, som gjør at for eksempel hjorteflokker ikke blir værende på samme sted lenge.

BIDRAR: Ulven kan også være en nøkkelart i kampen mot klimaendringer. Den kan passe på at byttedyr brer seg over større beitemarker. Foto: Yngve Sem Pedersen/ TV 2.
BIDRAR: Ulven kan også være en nøkkelart i kampen mot klimaendringer. Den kan passe på at byttedyr brer seg over større beitemarker. Foto: Yngve Sem Pedersen/ TV 2.

Alt dette fører til at frø og næringsstoffer sprer seg utover, og gir plass for nye, og mer varierte planter å vokse fram. Blant andre planter som fanger opp mye CO2.

Naturen kan rett og slett bli bedre rustet til å fange opp og lagre CO2.

I dag finnes det for eksempel få ville bestander av bison igjen i USA.

Men hvis man hadde gjenopprettet bisonflokker ville det kunne føre til at præriene kan lagre nesten 600 millioner mer tonn hvert år, ifølge rapporten.

POTENSIAL: Mange ville bison på amerikanske prærier kunne ført til at store mengder klimagasser ble fanget opp, ifølge forskerne. Foto: Rick Wilking/Reuters.
POTENSIAL: Mange ville bison på amerikanske prærier kunne ført til at store mengder klimagasser ble fanget opp, ifølge forskerne. Foto: Rick Wilking/Reuters.

Når beitedyr som gnuer holder vegetasjonen nede kan det dessuten føre til færre skogbranner. Skogbranner bidrar mye til CO2 i atmosfæren.

Lagrer CO2 i kroppen

Dyrene selv kan også lagre klimagassen, ifølge den nye rapporten.

Hvaler, for eksempel, fanger opp store mengder CO2, og når de dør vil gassen i skrottene lagres i dypt nede i havet, skriver forskerne.

Hvalens avføring gir også svært gode forhold for alger - og de fanger mye CO2, supplerer zoolog ved Naturhistorisk museum, Petter Bøckman.

– Den enorme hvalfjerten gir grunnlag for et kjempestort algeoppblomstring, forteller han.

LAGRER: Hvaler bidrar til at havet kan lagre mer CO2. De kan også lagre mye selv. Foto: Elliott Hazen
LAGRER: Hvaler bidrar til at havet kan lagre mer CO2. De kan også lagre mye selv. Foto: Elliott Hazen

– Betyr mye

Bøckman er svært begeistret over den nye rapporten.

– Dette var fryktelig morsomme nyheter, sier han.

Zoologen er glad for at klimaløsninger som innebærer å bevare verdens dyreliv kommer på banen.

– Her har vi mulighet til å gjøre to ting på en gang. Vi kan faktisk hjelpe naturen, og drive klimapolitikk samtidig, sier Bøckman.

GLAD: Zoolog Petter Bøckman mener rapporten er gledelig lesning. Foto: Berit Roald/NTB.
GLAD: Zoolog Petter Bøckman mener rapporten er gledelig lesning. Foto: Berit Roald/NTB.

Han får støtte fra klimaforsker ved Cicero, Bjørn H. Samset.

Han mener også at tiltak for klimaet, og tiltak for dyr og natur, må ses i sammenheng.

– Dette betyr veldig mye. Det handler om å åpne perspektivene våre, og tenke over hvilke mulige løsninger vi har, og hvordan vi spille på lag med naturen på en best mulig måte.

Menneskene må bidra

Selv om løsningen kan høres ut som en drøm, er ikke dette noe som gjøres i en håndvending.

Skal vi styrke bestander av ville dyr, må vi mennesker også endre på hvordan vi lever våre liv.

Forskerne bak rapporten mener vi må gi dyrene nok plass, og slutte å rive ned og bygge i naturlige habitater.

HJELP: Oteren er ett av dyrene som trekkes fram i rapporten. Men for at den skal hjelpe oss må tilrettelegge mer for dyrene. Foto: Reed Saxon/AP
HJELP: Oteren er ett av dyrene som trekkes fram i rapporten. Men for at den skal hjelpe oss må tilrettelegge mer for dyrene. Foto: Reed Saxon/AP

Jordbruk, industri, infrastruktur, og krypskyting er de største menneskeskapte truslene mot ville dyr i dag, ifølge forskerne.

De mener det derfor er viktig at nasjonale og lokale myndigheter over hele verden bidrar til å sikre at mennesker og dyr kan leve side om side.

– Det haster nå. Samtidig som vi finner ut hva mange arters rolle i økosystemet gjør for karbonfangst og lagring, taper vi bestander, sier direktør i Rewilding Europe Frans Schepers, som har bidratt i rapporten.

Ingen erstatning

Bjørn Samset understreker at forslaget ikke kan ses på som en erstatning for andre etablerte løsninger på klimakrisen.

– Dette er ikke noe som redder oss alene. Vi må gjøre alle de andre tingene i tillegg, sier han.

Men det er ingen grunn til ikke å bruke alle gode løsninger, mener klimaforskeren.

– Særlig når det hindrer tap av biologisk mangfold samtidig. Vi er helt avhengig av disse velfungerende næringskjedene rundt i naturen.

GLAD: Bjørn Hallvard Samset, seniorforsker, CICERO mener det er viktig at man ser natur og klima ses i sammenheng. Han er begeistret for den nye rapporten. Foto: Ole Thomas / TV 2
GLAD: Bjørn Hallvard Samset, seniorforsker, CICERO mener det er viktig at man ser natur og klima ses i sammenheng. Han er begeistret for den nye rapporten. Foto: Ole Thomas / TV 2

Etisk dilemma

Når det er sagt dukker det opp enkelte etiske dilemmaer, ifølge Samset.

Er det riktig å gi dyrene oppgaven med å rydde opp i menneskeskapte klimautfordinger?

– Vi ville i så fall aktivt brukt dyrearter i vårt arbeid med å rydde opp etter egne utslipp, sier Samset.

BIDRAR: Moskus er blant dyrene som kan bidra i klimakampen, mener de internasjonale forskerne. Foto: Heiko Junge
BIDRAR: Moskus er blant dyrene som kan bidra i klimakampen, mener de internasjonale forskerne. Foto: Heiko Junge

De norske ekspertene er uansett enige om at det å sikre bestanden av dyr i hele næringskjeden er viktig for framtiden.

– Jeg syns det her er helt strålende, både i et klimaperspektiv, og et biologisk mangfold-perspektiv, sier Samset.

– Klimakrisen kommer vi alle opp i enten vi vil det eller ikke. Som zoolog er veldig glad for at noen slår et slag for naturen som sin egen løsning også, sier Bøckman.