Forsiktig norsk kritikk av Russland

Nye lover som «undergraver retten til å holde politiske markeringer», og politiaksjoner mot opposisjonsledere foran en massemønstring denne uken bekymrer organisasjonen.

– Vi ber deg ta opp disse temaene både i relevante flernasjonale forum og i tosidige møter med russiske myndigheter, skriver Den norske Helsingforskomité i brevet til utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Analytikere tolker loven om høyere bøter for brudd på reglene for demonstrasjoner og husransakelsene hos opposisjonspolitikere som et forsøk fra president Vladimir Putin på å kvele protestbevegelsen.

Titusener i protest

Tirsdag marsjerte likevel titusener av russere gjennom Moskvas gater i protest mot Putin-styret. Demonstrasjonene har nå pågått siden desember i fjor.

– Forsamlingsfriheten har i økende grad vært under angrep fra russiske myndigheter. Fredelige demonstrasjoner fra den politiske opposisjonen og aktivister fra sivilsamfunnet blir ofte oppløst av politiet, enkelte ganger med unødvendig hard maktbruk, skriver Helsingforskomiteen.

Menneskerettsgruppen ber nå Støre vise at han mener det han sier når han uttaler at «beskyttelse av menneskerettighetene er en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk».

– Urovekkende

Støre sier han deler Helsingforskomiteens bekymring for at forsamlingsfriheten i Russland er under press.

– De nye lovendringene, som gir myndighetene mulighet til å ilegge demonstranter og demonstrasjons-arrangører betydelig høyere bøter, gjennomgås nå av Europarådet for å undersøke om lovene er i tråd med Russlands internasjonale forpliktelser. Det er en viktig gjennomgang, skriver han i en e-post til NTB.

– Husundersøkelsene sist mandag, og arrestasjonene i etterkant av demonstrasjonene 6. mai, er urovekkende, legger Støre til.

Vladimir Putin ble for tredje gang valgt til Russlands president i mars. Det har knyttet seg stor spenning til hvordan han vil håndtere den økende misnøyen med hans styre, også i den stadig voksende russiske middelklassen.

Helsingforskomiteens leder Bjørn Engesland mener utviklingen i det siste står i skarp kontrast til Putins løfter om at befolkningen skal få delta mer aktivt i offentligheten, og at ulike grupper i større grad skal bli hørt i arbeid med juridiske reformer.

Tar opp problemer

Norge har en lang historie med å ta opp brudd på grunnleggende rettigheter med russiske myndigheter, men blir kritisert av opposisjonen for å være for forsiktig i sin kritikk.

Samtidig blir næringslivssamarbeidet mellom de to landene stadig dypere, ikke minst innen fiskeri og energi, noe analytikere mener kan gjøre det vanskeligere for Norge å kritisere Russland.

– Vi vil fra norsk side ta opp med russiske myndigheter vårt syn på den siste tids utvikling og understreke at vi forventer at Russland overholder sine internasjonale forpliktelser. Fra norsk side tar vi også jevnlig opp våre bekymringer for menneskerettighetenes stilling i Europarådet og OSSE. Dette vil vi fortsette med, sier Støre. (©NTB)