– Følelse av sorg og historie

Vi møter Jens Stoltenberg (63) i skogen bak huset han disponerer i Brussel. Det ligger i enden av en av byens lange avenuer. Om NATOs generalsekretær har et ledig øyeblikk, er det ofte her han avreagerer og slapper av med en tur. I dette intervjuet forteller han blant annet om:

Hvem han snakket med den natten krigen startet

Frykten for bruk av atomvåpen og tredje verdenskrig

Hvor vanskelig det har vært å holde NATO sammen

Planen framover

Sikkerhetsvaktene blir informert om planene for intervjuet. Å gå en tur involverer flere enn bare NATOs generalsekretær. Stoltenbergs norske kommunikasjonssjef Sissel Kruse Larsen er også med, som hun var natten da krigen startet for ett år siden.

– Visste det kom

Stoltenberg hadde advart om en russisk invasjon i flere uker. Da angrepet kom, sov han hjemme i Brussel.

– Vi ventet egentlig bare på at det skulle skje, fordi vi hadde veldig presis etterretning om at russerne kom til å angripe. Vi gjorde noe som vi ikke pleier å gjøre. Vi delte etterretning med offentligheten og advarte mot krigen lenge i forveien.

Han ble vekket av stabssjefen sin, Stian Jenssen, som sa: «De er i gang».

Først snakket Stoltenberg med USAs forsvarminister og utenriksminister. Så dro han til NATOs hovedkvarter ikke langt fra flyplassen i Brussel. Alliansens forsvarsplaner ble aktivert og det ble utstasjonert flere styrker i Øst-Europa. Det var lagt en nøyaktig plan for hva som skulle skje.

– Kan du huske hva du tenkte?

– Jeg husker først og fremst en sorg og en følelse av at dette er en dag som kommer til å stå i historien. Et av vendepunktene i historien. Det mange av oss håpet på og drømte om i årene etter den kalde krigens slutt, etter Berlin-murens fall, var definitivt over.

Drømmen var å få til et samarbeid, tillit til og et vennskap med Russland. Stoltenberg tenkte også at det kom til å være et Europa før og et Europa etter krigen.

Atomvåpen og tredje verdenskrig

– Har vi, dere politikere, vært for naive?

– Jeg mener det er lov til å håpe. Det er lov til, i hvertfall i mange år etter Berlin-murens fall, å kunne håpe på et annet Russland.

Han minner om at krigen fra i fjor er en del av et mønster, hvor Russland først gikk inn i Georgia i 2008 og annekterte Krim i 2014.

Et av Stoltenbergs sterkeste minner fra krigsåret er den første telefonsamtalen med Volodymyr Zelenskyj etter krigsutbruddet. En vond samtale, er ordene han bruker. Den ukrainske presidenten ba om NATO-fly for å innføre en flyforbudssone. Den skulle sørge for at russerne ikke kunne operere over ukrainsk luftrom.

– Det sa jeg nei til. For da hadde det vært en full krig. NATO har grunnleggende sett to oppgaver. Å støtte Ukraina og det gjør vi i stort omfang, et omfang som knapt noen trodde var mulig. Men vi skal også hindre at denne krigen sprer seg og blir en fullskala krig mellom Russland og NATO.

Han sier det er en krevende balansegang, og han forstår at Zelenskyj ønsker at NATO skal gå inn i Ukraina.

– Det hadde gjort en farlig og grusom krig enda farligere og mer grusom.

– Tenkte du på atomvåpen, tredje verdenskrig, alt det som mange var redd for akkurat da?

– Det ligger som en skygge bak denne konflikten hele tiden. For det er første gang en atommakt har gått til denne type storskala angrepskrig på et annet land i Europa. Slik Russland gjør nå. Russland har også hatt en retorikk, som er farlig når det gjelder bruk av atomvåpen.

Samtidig understreker NATOs generalsekretær at risikoen for bruk av atomvåpen er liten. Men skadevirkningene ved bruk av atomvåpen er så store at det er en risiko som må tas på alvor, sier Stoltenberg.

Bildet som gjorde inntrykk

En av hovedoppgavene dette året har vært å holde NATO-landene samlet.

– Det er alltid krevende når 30 land skal bli enige. Men jeg opplever likevel at på tross av forskjeller, som skyldes historie, geografi og andre ting, så har alle NATO-land vært enige om det viktigste. Nemlig at vi ikke kan la president Putin vinne denne angrepskrigen. Det vil være en tragedie for Ukraina og også farlig for oss.

USA kaller krigen en forbrytelse mot menneskeheten. Stoltenberg sier russerne angriper og dreper sivile, gjennomfører tortur og angriper sivil infrastruktur.

Det er grunnen til at både NATO-land og andre jobber med å samle bevis og dokumentasjon, slik at de ansvarlige til sist kan bli holdt ansvarlige og dømt.

– Tror du president Putin kommer til å bli dømt for denne krigen?

– Det er det ingen som kan si noe sikkert om i dag. Men det som er avgjørende nå er å støtte Ukraina. De må få de våpnene, den ammunisjonen og den støtten de trenger, for å stoppe president Putins ugjerninger i Ukraina. Og få en styrke slik at president Putin på et tidspunkt skjønner at han ikke kommer til å vinne denne krigen og må forhandle, svarer Stoltenberg.

Brutaliteten på slagmarken

Joe Biden, Jonas Gahr Støre, Ursula von der Leyen, Emmanuel Macron og Olaf Scholz. Listen er lang over dem som har besøkt Ukraina det siste året. Stoltenberg har ikke det.

– Kunne du tenkt å se med egne øyne hva som skjer?

– Det er en løpende vurdering og det kan godt hende jeg reiser dit også, men vi har vært opptatt av hele tiden å skille mellom de to oppgavene NATO har: Å støtte Ukraina og ikke gjøre NATO til en part i konflikten.

Stoltenberg har forståelse for at det kan være vanskelig å ta krigen inn over seg over tid. Han sier det er menneskelig å prøve å fortrenge grusomhetene.

– Det er et omfang av grusomhet som vi ikke har sett i Europa siden annen verdenskrig. Samtidig er det viktig å minne seg om at dette skjer, at det handler om mennesker.

Han sier dette også gjelder brutaliteten på slagmarken.

– Det vi ser nå er at russerne kaster fram bølger av soldater mot de ukrainske forsvarsstillingene. Vi vet de har enorme tap, men de bruker soldatene som kanonføde. Det er en brutal form for krigføring som det er mange mange ti-år siden vi så i Europa.

Han har litt vanskelig for å finne det sterkeste øyeblikket i året som har gått. Fordi det har vært så mange grusomme bilder, så mange forforferdelige fortellinger.

– Mennesker jeg har truffet som har mistet slektninger og venner i Ukraina. Samtalen med Zelenskyj hvor han ber om at vi skal sperre luftrommet og vi ikke kan levere. Det gjorde inntrykk.

Til sist nevner han bildet av den gravide kvinnen, som mistet barnet og senere døde etter angrepet på mødrehospitalet i Mariupol i mars. Et brutalt bilde fra den brutale krigen, sier han.

Jens Stoltenberg sier vi må være forberedt på at det også blir en to-års-markering av krigen.

– Kriger er uforutsigbare. Ingen kan i dag si når og hvordan denne krigen slutter, men den kan vare lenge.

– Tror du at du er generalsekretær i NATO da?

– Jeg har gjort det klart at jeg går av når min periode utløper 1. oktober. Da er jeg ikke lenger generalsekretær, så hvis krigen varer lenger, så er ikke jeg her når krigen er over.