The Ice Memory drilling camp, where scientists found a pool of water 25 meters deep, is seen at 1,100 meters (3,600 feet) above sea level in the Holtedahlfonna icefield, near Ny-Aalesund, Svalbard, Norway, April 10, 2023. The team was drilling 125 meters into Dovrebreen glacier, hoping to collect two ice cores for studying 300 years of climate records – part of an effort by the non-profit Ice Memory Foundation to collect and preserve ice cores from melting glaciers around the world –  and were shocked when the drill, at only 25 meters deep, suddenly sloshed into a massive pool of water. 'We did not expect such a huge water flux coming out from the glacier, and this is a clear sign of what is happening in this region,' said expedition leader Andrea Spolaor. 'The glacier is suffering.'          REUTERS/Lisi Niesner          SEARCH 'NIESNER ICE' FOR THIS STORY. SEARCH 'WIDER IMAGE' FOR ALL STORIES. Foto: LISI NIESNER

Fikk sjokk da de drillet i isen

På Svalbard kjemper forskerne mot tiden for å skaffe verdifull informasjon om klimaendringene.

Ikke noe sted på jorden har man målt raskere temperaturøkning enn på Svalbard. Her stiger temperaturen opp til syv ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, skriver Reuters.

FORSKER: Italienske Andrea Spolaor (39) er geokjemiker og ekspedisjonsleder i Ny-Aalesund. Foto: LISI NIESNER/Reuters
FORSKER: Italienske Andrea Spolaor (39) er geokjemiker og ekspedisjonsleder i Ny-Aalesund. Foto: LISI NIESNER/Reuters

I Ny-Ålesund jobber et internasjonalt team av forskere for å forstå mer av issmeltingen og konsekvensene det kan ha for planeten.

Slaps i breen

Da forskerne skulle drille 125 meter ned i Dovrebreen for å hente opp isprøver tidligere denne våren, håpet de å kunne studere 300 år med klimadata.

Isteden fikk de sjokk. Bare 25 meter ned i isen støtte de på slaps.

– Vi fikk virkelig sjokk, for vi kunne ikke sett for oss å finne så mye vann på denne høyden. Dette er en av de høyestliggende breene, og vi er nær Nordpolen. Man kan kjenne klimaendringene med bare hendene, sier glasiolog Jacopo Gabrieli (43) til Reuters.

Andrea Spolaor leder prosjektet som er satt i gang av «Ice Memory Foundation», som tar sikte på å sikre isprøver fra isbreer over hele verden. Han sier det er viktig å ta slike prøver før det er for sent.

– Vi forventet ikke å finne så mye vann i isbreen. Dette er et tydelig tegn på hva som skjer i regionen, sier Spolaor.

Teamet valgte å ta prøver fra Dovrebreen blant annet fordi den ligger hele 1100 meter over havet, og var derfor en god mulighet for å finne intakt is dypt nede i breen slik de gjorde i 2005.

Etter to ukers arbeid forflyttet teamet seg høyere opp hvor de klarte å sikre seg tre prøver fra 73 meters dybde.

Disse prøvene vil gi viktig data på kjemisk sammensetning i luften i forhistorisk tid. Slik kan de analysere hvordan klima var på jorden før i tiden, og bedre kunne kartlegge hva vi har i vente.

Ekestremvær

Forskere har studert klimaet i arktiske strøk i flere tiår. Issmeltingen her kan påvirke både havnivået og føre til mer ekstremvær.

Fakta om klimaendringene

* Gjennomsnittstemperaturen på jorda er stigende og allerede mer enn én grad høyere enn på slutten av 1800-tallet.

* FNs klimapanel (IPCC) fastslo i 2021 at klimaendringene er menneskeskapte.

* Menneskehetens påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2, metan og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.

* Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser. Dette kommer i tillegg til utslipp av klimagasser fra naturlige kilder.

* Den globale oppvarmingen fører til mer ekstreme hetebølger, nye nedbørsmønstre og hyppigere tørkeperioder og flomkatastrofer mange steder i verden.

* I tillegg kommer smeltende isbreer og stigende havnivå.

* En rekke land risikerer økende migrasjon, problemer i landbruket og utryddelse av dyre- og plantearter.

(Kilder: IPCC, NASA, NOAA, NTB)

Klimamodellene har ikke klart å forespeile hvor raskt utviklingen går i arktiske strøk.

Det siste tiåret har havnivåstigningen vært dobbelt så kraftig som i perioden 1993–2002.

Sommeren 2022 var den varmeste noen gang registrert i Ny Ålesund. Gjenomsnittstemperaturen i august var 5,1 grader, noe som er en halv grad høyere enn normalt for måneden.

SMELTER: Isen rundt Svalbard smelter. Dette skaper blant annet problemer for isbjørn som sliter med å finne mat. Foto: LISI NIESNER
SMELTER: Isen rundt Svalbard smelter. Dette skaper blant annet problemer for isbjørn som sliter med å finne mat. Foto: LISI NIESNER

De som bor her merker seg også at vintrene har endret seg. Det er villere og hyppigere snøstormer, og allerede i april kan det regne.

Ute på feltoppdrag må forskerne også være ekstra oppmerksomme på farlige sprekker, og inne i Ny-Ålesund har ni bygninger fått skader på grunn av permafrost som tiner.

Isbréer er tapt

Det er ikke bare i Arktis issmeltingen er alvorlig. Bréer over hele jorden smelter, og i Alpene smeltet de raskere enn noen sinne i 2022.

NPI (Norwegian Polar Institute) scientists ride their snowmobiles as the sun sets at the banks of Kongsfjord and the Kronebreen glacier near Ny-Aalesund, Svalbard, Norway, April 10, 2023. Researchers have been studying the polar region for decades, with Ny-Alesund's weather records going back more than 40 years, but as Svalbard temperatures climb up to seven times faster than the global average, scientists' work has become vitally important because what happens in the Arctic can impact global sea levels, storms in North America and Europe, and other factors far beyond the frozen region.          REUTERS/Lisi Niesner           SEARCH 'NIESNER ICE' FOR THIS STORY. SEARCH 'WIDER IMAGE' FOR ALL STORIES. Foto: LISI NIESNER
Kings Bay AS accountant Sunniva Berge Mo, 33, hugs her dog Zelda, at the dog yard in Ny-Aalesund, Svalbard, Norway, April 9, 2023. Ny-Alesund has only about 35 year-round residents but, in summer, the population swells to more than 100 as scientists fly in from across the world to the town, where the daily life centers around its diversions - a sauna, a sled dog yard, and a weekly nighttime gathering called 'Strikk og Drikk,' or 'Knit and Sip,' during which residents stitch sweaters over a glass of wine.          REUTERS/Lisi Niesner           SEARCH 'NIESNER ICE' FOR THIS STORY. SEARCH 'WIDER IMAGE' FOR ALL STORIES. Foto: LISI NIESNER
Kings Bay AS airport manager Vegard Sand, 39, removes snow from a walkway in Ny-Aalesund, Svalbard, Norway, April 6, 2023. Within the last decade, four buildings have been damaged by thawing permafrost, and last year Kings Bay SA, the state-owned company that manages the town, had to close down a laboratory where scientists processed samples from fish snow and ice due to thaw cracking its foundation.          REUTERS/Lisi Niesner           SEARCH 'NIESNER ICE' FOR THIS STORY. SEARCH 'WIDER IMAGE' FOR ALL STORIES. Foto: LISI NIESNER

I en ny klimarapport skriver Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) at utviklingen går så fort at det nesten er umulig å redde dem.

WMO-sjef Petteri Taalas sier at mange av breene i fjellområder kommer til å forsvinne. Grunnen er den store mengden CO2 som allerede er sluppet ut i atmosfæren.

– Vi har allerede tapt kampen mot smeltingen av isbreene. Vi har sluppet ut så mye i atmosfæren allerede, spesielt CO2, og det vil ta tiår å fase ut denne trenden, sier Taalas.

I fjor forsvant fem kubikkilometer is fra breene i Alpene, ifølge en rapport som EUs klimaovervåkingstjeneste, C3S, presenterte torsdag. Dette tilsvarer en isblokk som er fem og en halv gang høyere enn Eiffeltårnet i Paris, og like lang og bred.