Fikk beskjed om at hun hadde en infeksjon – så skjønte hun alt

Aisha husker sist familien var lykkelig samlet. Det var en sommerdag i 2014 hjemme i landsbyen i Nigeria - nær grensen til Kamerun. Hun var 18 år. Hennes far, mor, to brødre og en yngre søster var hjemme.

Regntiden hadde gjort jorden fruktbar, og kornet var knehøyt.

Månedene før hadde landsbyen flere ganger blitt angrepet av islamister som ville få kontroll på området. Stort sett holdt de seg hjemme for å ikke havne i trøbbel, men denne kvelden stakk moren hodet ut for å se hva som skjedde.

Moren ble truffet av skudd i brystet. Aisha og søsteren (14) forsøkte fortvilet å forbinde såret hennes, men livet stod ikke til å redde.

– Min mors dødsfall er min første smerte, sier Aisha.

Nå er hun 26 år. Hun gråter stille under intervjuet med Reuters.

– Begynnelsen på helvete

Hun sier at denne kvelden var slutten på en trygg barndom med en kjærlig familie, og begynnelsen på et helvete som fange hos islamistiske Boko Haram. Om ikke det var nok, fikk hun også brutal behandling av det nigerianske militæret da hun ble løslatt.

Krigen har pågått i 13 år, og voldtekt av kvinner og barn har blitt brukt som våpen i konflikten.

Tusenvis av kvinner og jenter har blitt kidnappet og tvunget inn i seksuelt slaveri av Boko Haram – som er tilsvarende terrororganisasjonen Islamsk Stat i Afrika.

Militæret har svart på brutaliteten med egen brutalitet, ifølge Reuters sine undersøkelser.

Hemmelig abortprogram

Nyhetsbyrået har snakket med vitner og gransket dokumenter. Tidligere i desember kunne de fortelle at det nigerianske militæret har ført et hemmelig abortprogram i nordøstlige deler av landet.

Tusenvis av kvinner som har blitt gravide mens de har vært i fangenskap, har fått terminert svangerskapene sine, ifølge Reuters. De skal også ha drept barn som de mente sto i fare for å bli terrorister.

Nigerianske militære nekter for at et slikt abortprogram har eksistert, og hevder de aldri med intensjon har drept barn i krigen.

– Nei, slikt har ikke vi gjort. Nigerianske soldater har ingen grunn til å gjøre sånt, sier general Christopher Musa til Reuters.

Reuters har imidlertid vitnemål fra soldater som forteller om praksisen:

Aisha har måttet gjennomleve enorme traumer. Hun forteller at hun har vært kidnappet, voldtatt, tvunget til å ta abort, mistet et barn i en bombing, og mistet et annet barn hun mener ble forgiftet av soldater.

Hun har også mistet broren, moren og fått ødelagt en arm.

Reuters har snakket med titalls kvinner som forteller lignende historier fra krigen, som til nå har krevd mer enn 300.000 liv.

Aisha har blitt intervjuet flere ganger gjennom et helt år. Hun bryter ofte sammen i gråt, og snakker med en nummen og monoton stemme.

– Jeg så og hørte ting. Derfor har jeg ikke noe problemer med å fortelle deg det jeg opplevde, sier hun.

Hun smiler når hun snakker om barndommen. Hun minnes lek og gode måltider med familien. De dyrket mat og klarte seg godt.

Faren var opptatt av at jentene skulle få gå på skole, og han slo aldri barna sine. Det var ikke alle jenter i landsbyen som var like heldige. I ungdomstiden fikk hun en kjæreste som hun håpet å gifte seg med.

Halshugget jordmor

Men etter 2014-angrepet var alle drømmer knust. Landsbyen ble del av Boko Harams kalifat. I oktober 2014 ble det innført strenge sharialover. En lokal jordmor i 50-årene ble anklaget for heksekunst og halshugget med en øks foran en folkemengde.

Aisha sier hun ikke klarer å glemme hodet som dinglet og blodet som sprutet. Det var da hun begynte å bli vettskremt.

Faren hennes døde etter hvert av sykdom, og Aisha og søsteren var da helt alene. De klarte seg i flere måneder på mat faren hadde bunkret opp, men da maten tok slutt, bestemte de seg for å prøve å rømme.

Aisha og søsteren stakk av mot nabobyen som ikke var kontrollert av islamister, men midtveis ble de oppdaget. De ble tvunget opp på lasteplanet på en bil. Lasteplanet var fylt med kvinner.

– Vi gråt og ba til Gud begge to, sier hun.

Da de kom til Sambisa-skogen, stoppet bilen, og kvinnene ble stilt på rekke. En mann ved navn Musa pekte på Aisha.

Tvangsgiftet og voldtatt

– Plutselig har du en ektemann. Ved tvang. Uten å ha sett hverandre før, sier Aisha.

Forferdet prøvde hun å avvise Musa, men han slo og voldtok henne gjentatte ganger. Da han dro ut for å krige, ba hun til Gud om at han måtte bli drept.

Aisha ble raskt gravid. Da sønnen Bana ble født, bare elsket hun ham. Hun lengtet mer og mer etter trygghet og frihet, men visste at hun ikke kunne rømme med gutten, da gutter er høyt verdsatt av Boko Haram. Hun fryktet også at gutten kunne oppleve fordommer utenfor kalifatet.

– Jeg ba og lette konstant etter en utvei, sier hun.

Så fort hun var ferdig å amme Bana, ble hun gravid igjen. Denne gangen fikk hun en jente, Fatima.

– Fatima var en gave fra Gud. Jeg tenkte at hvis Gud får viljen sin, så får jenter gå på skolen, sier hun.

Da Bana var tre år, gjennomførte nigerianske militære et bombeangrep mot kalifatet. Hytten hvor Bana lå og sov, ble sprengt.

– Han skrek ut to ganger, så døde han, minnes Aisha.

Hun fikk selv store skader på en arm. Hun kan ikke bruke den, selv til å løfte et glass.

Planla flukten

Etter denne hendelsen brukte Aisha mye tid på å planlegge flukten. Hun ville redde Fatima fra en framtid med sult og voldtekt.

I 2019 dro Aisha fra leiren med ett år gamle Fatima knyttet på ryggen. Hun var sammen med seks andre kvinner og to små barn. De gikk sikksakk i skogen i fire dager for å ikke bli oppdaget.

På den femte dagen fant de en gruppe nigerianske soldater. Da trodde de at de endelig var trygge.

Soldatene tok kvinnene og barna med seg til en base i Madagali. Der ble de avhørt og fikk gjennomført en helsesjekk.

Dagen etter ble Aisha fortalt at hun hadde en vaginal infeksjon. De injiserte doser medisin uten å si hva det var, og ga henne flere piller. En time senere vred hun seg i smerte og begynte å blø kraftig fra underlivet.

Til slutt kom det ut en stor klump som hun mener var et embryo. Hun visste ikke at hun var gravid på dette tidspunktet.

Hun skjønte at hun var blitt lurt til å ta en abort, men hun var for redd til å konfrontere noen. Senere ble hun fortalt at de hadde gjort henne en tjeneste, fordi et barn av Boko Haram ville være en byrde for henne og samfunnet.

Aisha ønsket ikke barn med sin islamistiske ektemann, men hun ville heller ikke ta abort, fordi det strider mot troen hennes.

Noen dager senere sa soldatene at Fatima trengte medisin for å gjøre henne frisk etter så mange dager i skogen. Alle barna fikk injeksjoner, før barna og mødrene ble kjørt hjem til slektninger.

Bare timer senere ble Fatima syk. En lokal lege mente hun måtte ha blitt bitt av et insekt. Samme natt døde jenta. Aisha føler seg sikker på at soldatene forgiftet Fatima da de ga henne sprøyten.

Emosjonelt gjensyn

Nå var Aisha helt alene igjen. Hun tok seg til en flyktningeleir i Yola. Et kaotisk sted med mange kvinner like traumatisert som henne selv. De hadde lite mat og ingen penger.

Her har Aisha fått noen nye venner, og best av alt, fant hun søsteren sin igjen. De to skrek av glede da de så hverandre.

Søsteren hadde rømt fra en annen del av Sambisa-skogen sammen med en liten datter.

Søstrene forlot leiren og etter et kort opphold hos en tante i hovedstaden Abuja, reiste de hjem til landsbyen. Der bor de nå sammen i barndomshjemmet.

Aisha deler ikke historien med noen. Hun er redd for å bli utstøtt og kalt Boko Haram-brud, noe som er stigmatiserende. Med en arm som ikke fungerer er det vanskelig å tjene til livets opphold, men hun finner glede i niesen.

Samtidig har hun dårlig samvittighet for at hun ikke klarte å beskytte sine to barn, for aborten og for sinnet hun ikke klarer å bli kvitt. Hun vet ikke hvordan livet skal bli bedre.

– Vi ber for å få forandring og for at verden skal bli et bedre sted igjen, sier hun.

Boko Haram har ikke vært tilgjengelig for å uttale seg i saken.