Får hjelp fra presidentfruen
FRANKRIKE (TV 2): – Nei, vi er ikke en eliteskole for rike overklassebarn, sier rektor Ida Storsve. Nå har hun og elevene fått uventet hjelp i kampen mot Støre-regjeringen.
– Situasjonen vår er veldig alvorlig. Vi fikk ikke et eneste forvarsel, så for elevene våre var det et sjokk, sier rektor Ida Storsve.
Siden 1989 har den norske avdelingen på Lycée International utenfor Paris fått statsstøtte. Da høstens statsbudsjett ble lagt fram var det slutt. Det handler om en bevilgning på 5,3 millioner kroner i året. Det betyr at 48 norske barn står uten skoletilbud til høsten.
Både Ap og Sp har tidligere sikret støtte til skolen, senest i 2016 da Stortinget enstemmig stemte for å opprettholde støtten.
Kunnskapsdepartementet viser til at Norge bruker 25 millioner kroner i året på nettskole.
– Elevene ved skolen i Paris kan benytte seg av ordningen. På samme måte som norske elever som går på utenlandske skoler i resten av verden, sier statssekretær Sindre Lysø i Kunnskapsdepartementet.
– Nei, svarer foreldre og rektor ved skolen.
Mange av elevene går på videregående, og for dem finnes ikke noe tilbud via nettet. Dessuten er kapasiteten ved den nett-baserte Globalskolen sprengt.
Nå er saken løftet helt inn i det franske presidentpalasset.
Lycée International er en offentlig fransk skole med 14 ulike seksjoner, blant annet for elever fra Sverige, Danmark, USA, Kina, Storbritannia og Portugal. En av avdelingene er norsk. Her får elevene både norsk og fransk vitnemål.
– Er ikke dette en eliteskole for de få?
– Folk skjønner ikke hva vi er. Vi er ikke en eliteskole. Dette er ikke en skole for rike overklassebarn. Det hadde de skjønt hvis de hadde kommet hit og møtt elevene, sier seksjonsleder og rektor Ida Storsve frustrert.
Et lite stykke Norge
På skolen får norske barn både et norsk og et fransk skoletilbud. Norske myndigheter har satt som krav at barna skal være norske statsborgere. Storsve forteller at mange av barna kommer rett fra Norge og kan ikke ett ord fransk når de starter på skolen.
Mange av elevene er barn av familier som er utsendt av norske arbeidsgivere, og som reiser hjem til Norge etter noen år. På denne måten kan de gå rett inn i norsk skole igjen. Det finnes ikke andre norske skoler i Paris-området.
– De mister ikke den norske skolehverdagen, som de er sikre og trygge på. Det gir dem en styrke og en trygghet til å mestre det franske samfunnet og bli integrert. Samtidig som de ikke mister sin norske identitet.
Storsve sier det er en myte at mange får støtte av arbeidsgiver for å betale skolepenger. Dette skoleåret er det bare 3 av 26 familier som får støtte av arbeidsgiver til å betale for skoletilbud.
– Det franske skolesystemet er mer brutalt enn det norske, og ofte en stor overgang for norske elever, sier Storsve.
Åtte timer i uka får elevene komme til det norske klasserommet. For å lære norsk, samfunnsfag, historie og geografi, skriftlig og muntlig.
Nå mister 48 elever fra 1. klasse til 3.klasse på videregående både det norske og det franske skoletilbudet fra høsten av. I tillegg mister fem norske lærere jobben. På grunn av et budsjettkutt på 2,62 millioner kroner. Totalt for skoleåret koster de norske skoleplassene staten 5,3 millioner kroner i 2023. Elevene kan ikke fortsette med de franske fagene, fordi det kreves norske fag i tillegg.
Lycée International er et prestisjeprosjekt for franske skolemyndigheter. Den er rangert som landets femte beste skole.
Skolen har over 4000 elever og holder til i idylliske omgivelser i Saint-Germain-en-Laye, en times vei med bil utenfor hovedstaden. Noen land krever skolepenger, men de aller fleste seksjonene er offentlig finansiert.
Støtte fra presidentpalasset
Ektefellen til Frankrikes president, er en av landets mest kjente lærere. Som presidentfrue er Brigitte Macron fortsatt svært opptatt av utdanningsspørsmål. Hun ansees som en av Emmanuel Macrons viktigste uformelle rådgivere.
Etter henvendelse fra skolen, både fra elever, foreldre og rektor, har Brigitte Macron engasjert seg i den norske avdelingens budsjettproblemer.
Fru Macron skriver i et brev, via sin kabinettsjef, at hun er oppmerksom på bekymringene, rundt nedleggelsen av de norske skoleplassene.
– Derfor unnlot jeg ikke å videresende brevet ditt til utenriksministeren, heter det i brevet fra presidentfruen.
Hun har også videresendt brevet til kunnskapsministeren.
Brigitte sender sine varmeste tanker til elevene og en sterk oppmuntring i jakten på en løsning for den norske delen av skolen.
Senere har også et av medlemmene av Nasjonalforsamlingen, fra Macrons parti, tatt kontakt med rektoren.
– Han ønsket mer informasjon om statsbudsjettkuttet og hva vi har gjort for å snu situasjonen. For oss er det mest logisk at det er Brigitte Macron, som står bak dette franske engasjementet for vår lille, norske skole, sier rektor Storsve.
Nå håper hun at saken kommer opp på et møte mellom den franske og den norske utenriksministeren senere i mai.
Den norske ambassadøren i Frankrike, Niels Engelschiøn skriver i et åpent brev at den norske seksjonen, sammen med den franske skolen i Oslo, er av stor betydning for forholdet mellom Norge og Frankrike. Brevet er også underskrevet av hans kollega i Unesco, Halvor Hvideberg.
Etter det TV 2 erfarer forsøker Norge å få til et besøk av president Emmanuel Macron i år. Statsminister Jonas Gahr Støre har selv tatt deler av sin utdannelse i Frankrike. Støre har studert statsvitenskap på prestisjefulle Sciences Po i Paris. Han har et nært forhold til den franske presidenten.
Får støtte på Stortinget
Ifølge Kunnskapsdepartementet har Norge svært gode ordninger for finansiering av norske skoler i utlandet. I 2023 er budsjettposten rundt 140 millioner kroner.
Fram til 2022 fikk elevene i Frankrike et særtilskudd fra Norge for opplæring i noen norske fag. Tidligere var skolen godkjent etter privatskoleloven, selv om den ikke var en privatskole.
Ifølge Kunnskapsdepartementet mister skolen pengene, fordi det er en fransk skole. Det sier både rektor og en representant for foreldrene er feil. Seksjonen følger både fransk og norsk læreplan.
De tilbakeviser også påstander fra statssekretæren om at de mistet støtten etter brudd på privatskoleloven. Skolen har aldri vært en privatskole.
På Stortinget jobber både Høyre, Venstre og SV for at skolen skal få tilbake støtten i forbindelse med revidert budsjett i vår.
– Regjeringen bør foreslå at skolen får tilbake støtten i revidert nasjonalbudsjett. Høyre vil sikre flertall for dette, sier tidligere kunnskapsminister og finansminister, Jan Tore Sanner fra Høyre.
Høyre gikk sammen med Venstre i mot kuttet i høst.
– Nå er det viktigste å sørge for at elevene som går der får et tilbud igjen til høsten. Derfor håper jeg regjeringen snur og finner pengene når de skal legge frem revidert nasjonalbudsjett i mai, sier tidligere kunnskapsminister og Venstre-leder Guri Melby.
Hun mener skolen burde sikres gjennom en avtale mellom Norge og Frankrike om utdanningssamarbeid. Norge er det eneste landet av de 14 som har avdelinger ved skolen, som ikke har signert en slik avtale.
– Det hadde gitt elevene og familiene deres den forutsigbarheten de trenger.
Regjeringens foretrukne budsjettpartner, SV, vil også gi støtte til elevenes tilbud ved Lycée International.
– Der går det elever med all slags bakgrunn, og i en tid som nå har internasjonalt samarbeid som dette bare blitt viktigere, sier stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård fra SV.
SV gikk imot regjeringens kutt i budsjettet for i år, og foreslo å omgjøre det. Dette vil bli aktuelt også i revidert budsjett i år.
Skolen startet i 1952, som et tilbud til barn av ansatte ved NATOs hovedkvarter. Det har gått nordmenn på skolen siden da.