EU strammer grepet rundt AI-utviklingen
Regulering av teknologien kan tre i kraft om to-tre år.
Inntoget av chatteroboten ChatGPT har for alvor blusset opp debatten om hvor kunstig intelligens er på vei.
Den raske utviklingen innen kunstig intelligens bekymrer både myndigheter og eksperter over hele verden.
Nå prøver EU å komme utviklingen i forkjøpet.
Torsdag ble nemlig to komiteer i EU-parlamentet enige om det første utkastet til verdens første lovverk for teknologien.
Lovforslaget, som først ble lansert i 2021, skal nå finpusses av folkevalgte, EU-kommisjonen, og medlemslandene.
Forbyr ansiktsgjenkjenning
Det viktigste med lovforslaget er at AI-verktøy som utvikles skal rangeres etter risiko.
EU vil ha på plass et nivå som rangerer fra «lav» risiko til «uakseptabel» risiko.
Selskaper og myndigheter som bruker verktøyene blir dermed underlagt krav basert på risikoen.
Samtidig forbyr EU bruk av ansiktsgjenkjennelse i offentlig rom, og verktøy som politiet kunne brukt til å velge ut mulige lovbrytere.
Tjenester som ChatGPT må derfor innføre nye åpenhetstiltak.
– Vi er sikker på at vårt forslag både beskytter fundamentale rettigheter, som gir juridisk trygghet til bedrifter, og stimulerer til innovasjon i Europa, sier EU-parlamentsmedlem Brando Benifei i en pressemelding.
– Må kunne stole på teknologien
For han mener at det går litt fort i svingene når teknologien utvikles. EU-reguleringen er derfor på sin plass, mener han.
– Det er bra å være tidlig ute og gjøre grep. Formålet med reguleringen er at vi skal kunne stole på teknologien, sier Waterhouse til TV 2.
Teknologieksperten mener det er nødvendig og bra at den kommer så fort som den gjør.
Dette er fordi reguleringen kan hindre innovasjon, men han ser likevel en logikk i å koble regulering med skadepotensiale.
– Treffer reguleringen, vil det være en styrke i innovasjonen, fordi de må innovere innenfor rammene, forklarer Waterhouse.
Norsk politi i gråsonen
Norge er ikke medlem av EU og omfattes ikke av reguleringen, med mindre den blir gjeldende også for EØS-land.
Professor ved Politihøgskolen, Inger Marie Sunde, forklarer at politiet kan benytte seg av AI under gitte kriterier og forutsetninger.
– Det som fremdeles er tillatt er bruk av AI for å avdekke, etterforske og straffeforfølge kriminalitet, forklarer Sunde i en e-post til TV 2.
Selv om EU-reguleringen omtaler politiets bruk av AI, mener Sunde at dette burde blitt utredet i forbindelse med hvordan politiet kan arbeide prediktivt.
– Forbudene retter seg mot velkjente svakheter i politiets bruk av data og strategier for kriminalbekjempelse. I så måte spiller det liten rolle om verktøyet er AI-basert eller ikke , skriver Sunde.
– Jeg synes spørsmålet om predictive policing (prediktiv politiarbeid, journ.anm) burde vært håndtert separat.
Fraråder «vente og se»-tilnærming
Waterhouse kommer dermed med en oppfordring til norske myndigheter.
– Vi må lykkes med dette, og derfor må vi være på. Vi kan ikke ha en vente og se-tilnærming, men heller være forberedt og tilpasse politikk, innovasjon osv., mener teknologirådgiveren.
Lovforslaget til EU skal avstemmes i EU-parlamentet i juni.
Deretter skal representanter fra parlamentet, EU-rådet og EU-kommisjonen samles for å ferdigstille vilkårene.
Om forslaget til slutt blir vedtatt, følger en periode rundt to år der berørte parter får tid til å rette seg etter nye regler.