DYR MOBILISERING: Russlands president Vladimir Putin kan få en enorm regning dersom alle mobiliserte soldater får betalt den utlovede lønningen. Her fra et besøk i en russisk treningsleir. Foto: Mikhail Klimentyev / AP / NTB
DYR MOBILISERING: Russlands president Vladimir Putin kan få en enorm regning dersom alle mobiliserte soldater får betalt den utlovede lønningen. Her fra et besøk i en russisk treningsleir. Foto: Mikhail Klimentyev / AP / NTB
Putins mobilisering:

Enorme lønninger: – Vil tømme Moskvas reserver

Meldinger om at Russland nekter å betale utlovede soldatlønninger og summen av hvor mye det vil koste, får eksperter til å frykte resultatet.

Hele 318.000 soldater skal være ferdig mobilisert i Russland, ifølge ferske meldinger fra landets president Vladimir Putin.

Flere frykter nå at kostnadene for mobiliseringen vil kunne belaste den russiske økonomien i flere tiår fremover, og kanskje føre til at det krigførende landet ser bunnen av pengesekken.

Det vil si, om soldatene i det hele tatt får betalt den utlovede lønnen.

PÅ BESØK: Vladimir Putin besøkte nylig en treningsleir for russiske soldater. Foto: Mikhail Klimentyev / AP / NTB
PÅ BESØK: Vladimir Putin besøkte nylig en treningsleir for russiske soldater. Foto: Mikhail Klimentyev / AP / NTB

Skal ha vært protestaksjoner

Kreml bekreftet nylig at alle mobiliserte solder vil få lønn på 195.000 russiske rubler, tilsvarende rundt 33.000 norske kroner, noe som seniorforsker i FFI, Una Hakvåg, mente var lavere enn først utlovet.

En slik lønning er veldig høy sammenlignet med en vanlig russisk lønn, men kommer med en farlig og dyr prislapp dersom soldatene blir sendt til krigen i Ukraina, noe rapporter allerede har bekreftet.

Kort tid etter instruksen som Kreml publiserte om soldatlønningene kom de første rapportene om soldater som ikke får betalt.

– Det stemmer at det har kommet rapporter om soldater som ikke har fått betalt, og enkelte steder i Russland skal det også ha vært protestaksjoner med krav om betaling, sier Julie Helseth Udal.

Hun er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og har jobbet mye med russisk forsvarsøkonomisk utvikling.

Udal er tydelig på at utgiftene til lønn og mobilisering av soldater vil koste Russland dyrt.

ESKPERT: Forsker Julie Helseth Udal er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og jobber særlig med russisk forsvarsøkonomisk utvikling, virkemiddelbruk og økonomipolitikk. Foto: FFI.
ESKPERT: Forsker Julie Helseth Udal er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og jobber særlig med russisk forsvarsøkonomisk utvikling, virkemiddelbruk og økonomipolitikk. Foto: FFI.

Her kan Russland hente pengene

Forskeren sier det også finnes rapporter om manglende utbetalinger av krigsskadeerstatninger til sårede soldater og familiene til døde soldater.

– Russiske myndigheter har tidligere vist at de er villige til å prioritere forsvar, også i perioder hvor økonomien går litt dårligere, og jeg tror ikke viljen er noe mindre i den situasjonen man står i dag. Hvorvidt man faktisk vil betale det man har lovet til soldatene er imidlertid et annet spørsmål, sier Udal.

– Hvor skal Russland hente pengene fra?

– Etter flere år med stagnerende forsvarsbevilgninger, økte russiske forsvarsutgifter betydelig i årets budsjett. Sett opp mot i fjor er den reelle økningen i landets forsvarsbudsjett i år på rundt 17 prosent, sier Udal, og legger til:

– Ekstrabevilgningene er i hovedsak klassifisert som graderte opplysninger, noe som gjør det krevende å si konkret hva pengene går til, men penger til mobiliseringen kan for eksempel tas herfra.

Årets høye budsjett skal, ifølge forskeren, også videreføres neste år.

– Vil tømme Moskvas reserver

Flere frykter at den «delvise» mobiliseringen i Russland kan koste landet langt mer enn tålegrensen.

– Kostnadene for Russlands militære mobilisering og virkningen av vestlige sanksjoner er satt til å blåse et hull i regjeringens budsjettprognoser og tømme Moskvas reserver til det laveste nivået på mange år, sa finanseksperter til nyhetsbyrået Reuters onsdag.

PÅ BESØK: Vladimir Putin besøkte nylig en treningsleir for russiske soldater. Foto: Mikhail Klimentyev / AP / NTB
PÅ BESØK: Vladimir Putin besøkte nylig en treningsleir for russiske soldater. Foto: Mikhail Klimentyev / AP / NTB

Russland har over de siste årene bygget opp reservenes beholdning, som er ment til å gi en «buffer» i krisetider, forklarer Udal.

– Vanligvis bruker man petroleumsinntekter over en viss oljeprisgrense fastsatt av myndighetene, til å fylle opp Velferdsfondet (Russlands «oljefond»). Denne regelen ble tidligere i år midlertidig suspendert, og pengene brukes nå heller til å støtte den russiske økonomien, sier forskeren.

Enorme summer

Tankesmien The Institute of the Study of War (ISW) har flere ganger spådd at kostnadene vil få langsiktige skadevirkninger på den russiske økonomien.

– En ekspert spådde at utbetalinger til mobiliserte menn inkludert sosiale ytelser kan koste Kreml mellom 900 milliarder rubler og tre billioner rubler (rundt 14,6-32,4 milliarder dollar) i løpet av de neste seks månedene, skriver ISW i en situasjonsrapport.

Et tall som ikke tar hensyn til kostnadene tilknyttet andre russiske tjenestemenn, som for eksempel alle frivillige bataljoner, reservistene i det såkalte BARS-programmet (Combat Army Reserve), og lovnadene om betalinger til veteraner, ifølge ISW.

HARDT BUDSJETT: Flere finanseksperter spår at Russlands krigføring vil koste Vladimir Putin dyrt, og spekulerer i hvor landet skal hente pengene fra. Foto: Mikhail Klimentyev / NTB.
HARDT BUDSJETT: Flere finanseksperter spår at Russlands krigføring vil koste Vladimir Putin dyrt, og spekulerer i hvor landet skal hente pengene fra. Foto: Mikhail Klimentyev / NTB.

– Reflekterer ikke virkeligheten

Budsjettet for 2023 tar ikke hensyn til kostnadene av den russiske mobiliseringen, skriver Reuters.

– Den makroøkonomiske prognosen, som budsjettet er basert på, ble beregnet før mobilisering. Den tar ikke hensyn til nye sanksjoner, og reflekterer derfor ikke virkeligheten, sier den uavhengige analytikeren Alexandra Suslina til nyhetsbyrået.

Forsker Udal mener Russland har budsjettert med underskudd over de neste tre årene, noe som skal dekkes opp med midler fra Velferdsfondet.

– Oppdaterte budsjettall viser at russiske myndigheter faktisk fremdeles forventer et lite budsjettoverskudd i år, men jeg tror ikke det er sikkert at vi vil se et fortsatt overskudd ved årets slutt, sier Udal.

En analyse utført av Reuters anslår at den russiske økonomien og bruttonasjonalproduktet vil krympe med 2,5 prosent, mot Verdensbankens forventninger om nedgang på 3,6 prosent.

Russland på sin side har offisielle prognoser på bare 0,8 prosent nedgang, skriver nyhetsbyrået.

«Putins pitbull» i video: Oppfordrer til jihad mot Ukraina og Vesten