– En skitten flekk på vår historie

Da Barbados kuttet båndet til Dronning Elizabeth II og monarkiet i 2021, ble Charles invitert til øya for å overvære seremonien fra monarki til republikk.

I en tale anerkjente han at slaveriet i Karibia for alltid «ville være en skitten flekk på historien vår».

Men det var liten tvil om at mange hadde forventet mer fra den daværende prinsen.

Nå er Kong Charles statsoverhode, ikke bare i Storbritannia, men i 14 andre land.

Under dronning Elizabeth brøt 17 land med monarkiet.

Nå antyder flere av Storbritannias tidligere kolonier at de vil gjøre det samme.

– Det er et spørsmål som mange folk snakker om i Karibia, men det er verdt å legge til at samtalen passer inn i et bredere bilde, sier Direktør for Center for Commonwealth Affairs (CCA), Sam Bidwell til TV 2.

Bidwell har snakket med en tidligere jamaikansk opposisjonsleder, som fortalte ham at mye av holdningene man ser mot monarkiet nå, handler om Storbritannias manglende engasjement i Karibia.

– Altså færre formelle økonomiske bånd, færre muligheter for Karibia til å snakke med Storbritannia om politikk.

Han legger til at monarkiet bare er en del av et større bilde.

- Men det har vært et skifte i Karibia, det er ingen tvil om det, sier Bidwell.

Et spørsmål om tid

Lederen for den republikanske bevegelsen, Graham Smith, tror det bare er et spørsmål om tid før samvelderikene bryter med den britiske monarken.

– Jeg tror antallet land som har kong Charles som statsoverhode vil krympe ganske fort. Jeg tror de fleste, om ikke alle, vil droppe kongen som statsoverhode i løpet av de neste 10 årene, sier Smith til TV 2.

Smith viser til reaksjonene i Karibia etter at medlemmer av kongefamilien besøkte karibiske land i fjor.

– Da prins Edward dro, bare noen uker etter prins William, så var det mye sinne i Karibia over tomme ord. At ingen unnskyldning kom, viser ingen anerkjennelse av de kongeliges egen historie.

Smith mener det er veldig vanskelig å argumentere for et arvet monarki.

– At han skal ha den jobben på grunn av sin slekt, og så si at han ikke har noe ansvar for å ta stilling til hva hans forfedre gjorde, er vanskelig å forsvare, understreker han.

Alvor

I april signaliserte for første gang kong Charles sin støtte til forskning på det britiske monarkiets historiske forbindelser med transatlantisk slaveri, skriver The Guardian.

Buckingham Palace har sagt at de samarbeider med en uavhengig studie som undersøker forholdet mellom det britiske monarkiet og slavehandelen på 1600- og 1700-tallet.

En sak palasset sier at kongen tar på det største alvor.

Sam Bidwell ved CCA tror likevel ikke det vil komme noen unnskyldning fra kongefamilien verken nå, eller i nær fremtid.

– Jeg forventer ikke en formell unnskyldning, men det jeg venter å se er at den delen av historien blir anerkjent i større grad, sier han til TV 2.

– Tror du nettopp det er grunnen til at kong Charles ønsker støtte opp om forskning rundt kongefamiliens tilknytting til slavehandel?

– Jeg tror det er en anerkjennelse av det faktum at forholdet mellom monarkiet og samvelderikene må ta hensyn til alle relevante og historiske perspektiver, sier Bidwell.

Det spesifikke fokuset på forskning taler til et ønske om å gi et nøyaktig historisk portrett i stedet for bare å snakke om ideologisk anti-kolonialisme, tror han.

Tomme ord fra palasset

Graham Smith sier forholdet mellom monarkiet og slavehandelen allerede er veldokumentert.

– Jeg syns det er en masse tomme ord for å være ærlig, men vi må vel vente å se hva som skjer.

Men det trengs ikke mye forskning på området, folk vet om forholdet mellom de kongelige og slaveri, for de har vært involvert siden begynnelsen, understreker han.

– Siden Elizabeth den første til William den fjerde. William var monark like før Victoria, så rikdommen han la igjen til Victoria har blitt videreført gjennom hele arverekken og er nå i kong Charles bank.

Smith sier likevel at det er mange spørsmål som gjenstår, ikke bare om å få en unnskyldning, men om oppreising fra kongen selv.

Krever erstatning for slaveri og kolonistyre

Da prins William og Kate besøkte tidligere britiske kolonier i Karibia i fjor, skapte de overskrifter av helt andre grunner enn det paret hadde håpet på.

Kariba-turen til Beliz, Jamaica og Bahamas ble tatt i forbindelse med dronning Elizabeths 70 års jubileum, men de kongelige ble møtt med demonstrasjoner.

Dagen før de kom til Jamaica hadde rundt hundre jamaicanske akademikere, politikere og kulturpersonligheter signerte et åpent brev hvor de oppfordret kongefamilien og den britiske regjeringen til å be om unnskyldning, og betale erstatning for å ha utsatt øya for kolonistyre og slaveri.

I brevet beskrives prins William og Kate som «direkte mottakere av rikdommen kongefamilien akkumulerte ... fra menneskehandel og slaveri».

Om dronningens jubileum skrev de:

Vi ser ingen grunn til å feire 70 år med bestemoren deres på den britiske tronen, fordi hennes lederskap og det av hennes forgjengere, har foreviget den største menneskerettighetstragedien i menneskehetens historie

Under en tale til Jamaicas statsminister, gjentok prins Wiliam sin fars ord, men ba heller ikke om unnskyldning.

Han uttrykte heller «dyp sorg» for «slaveriets forferdelige grusomhet».

Handler om timing

I Storbritannia forteller den republikanske bevegelsen at de har fått en enklere jobb etter dronningens bortgang.

Sam Bidwell (CCA) sier mange av landene i samvelderiket har ventet på å ha nettopp denne samtalen, og at dronningens dødsfall var et beleilig øyeblikk til å snakke om fremtiden til monarkiet.

Han ser likevel ikke et fundamentalt skifte.

– Jeg vil peke på det faktum at kong Charles ble gjenopptatt som leder av samveldet (54 land, journ. anm) til tross for at det ikke er hans fødselsrett som monark, det er en stilling han har vunnet gjennom aktelse og respekt av samveldet som helhet.

Han tror at samvelderikene deler respekten for Charles, selv om hans rykte i Storbritannia er knyttet opp til vanskelige samtaler rundt prinsesse Diana.

– Jeg tror bare ikke de samme samtalene blir tatt i resten av verden.

Om de kongeliges tur til Karibia sier Bidwell at det kanskje var noen uheldige bilder fra den turen, men at han ikke ville kalt besøket for en PR-katastrofe.

– La meg si det slik, britisk presse finner mye mer å snakke om når reiser har gått galt enn i reiser som har gått riktig.

Første besøk

I April reiste kong Charles på sitt første statsbesøk. Turen gikk da til Tyskland etter at besøket til Frankrike måtte avlyses på grunn av uro og demonstrasjoner i landet.

Det at kongens første besøk ikke gikk til et samveldeland har blitt lagt merke til.

Assisterende direktør i The Telegraph, Camilla Tominey sier på en pressekonferanse at det er flere grunner til at Tyskland ble først ut.

- Palasset vil alltid si at de tar disse reisene på vegne av den britiske regjeringen (…) en sjarmoffensiv er viktig etter Brexit, det er ingen tvil om det.

Hun sier det også kan være praktiske grunner til at de ikke valgte et samveldeland.

– De har mye på agendaen, de planlegger en kroning, hvis de hadde reist til Australia, Canada eller New Zealand så ville det trolig tatt ti dager.

Tominey legger til at hun forventer et kongelig besøk til et av samveldelandene i løpet av høsten.

- Om ikke av kongen og dronningen, så i hvert fall av prinsen og prinsessen av Wales.