En bølge av kritikk slår mot Erdogan: – Kan være et varsel på det som kommer

14. mai står Tyrkia ved et viktig veivalg. President Recep Tayyip Erdoğan og parlamentet er på valg. Samtidig står landet midt i flere kriser.

Før jordskjelvkatastrofen viste meningsmålinger at det lå an til et jevnt valg. Hva som skjer framover avhenger av om Erdoğan klarer å styre narrativet - eller om kritikken mot myndighetene fortsetter å vokse, mener forsker.

– Det kommer en bølge av av kritikk mot myndighetene. Det er imidlertid tidlig og folk er fremdeles i sjokk, så det er vanskelig å si hva som er berettiget kritikk, og hva som er sjokk og sinne over situasjonen, sier Siri Neset til TV 2.

Hun er tilknyttet Christian Michelsen Institutt, med tyrkisk utenrikspolitikk som hovedområde.

Midt i den omfattende katastrofen etter jordskjelvet forbereder også landets politikere seg på valg.

– Kritikken kom tidlig

– Alle er i valgkampmodus. Opposisjonen påpeker manglende styringsevne og korrupsjon, mens regjeringen peker på alt de har gjort og hevder at det var umulig å være forberedt på en slik katastrofe.

Hun mener kritikken mot myndighetene kom uvanlig tidlig etter katastrofen.

– Ofte virker en katastrofe umiddelbart samlende på en nasjon. Det blir viktig å stå sammen. Og det gjør virkelig tyrkere som folk også. Jeg synes imidlertid den kritiske reaksjonen kom overraskende tidlig denne gangen, sier Neset.

Store konsekvenser

Kritikken er massiv. Konsekvensene av katastrofen er enorme, og kritikerne mener at regjeringens katastrofehåndtering er for dårlig.

Erdoğan kom til makten for 20 år siden, og har et image som en autokratisk figur som får jobben gjort. Denne katastrofen kan rokke ved dette bildet.

– Erdoğan sier hele tiden at staten skal være på plass når det blir jordskjelv. De siste tre dagene har vi sett at dette ikke stemmer. Denne gangen traff han veggen. Nå har de panikk og de klarer ikke lenger skjule realitetene, sier en kjent tyrkisk journalist, Ataklı, på sin egen youtubekanal.

Atakli peker på at regjeringen har panikk fordi president Erdoğan har mer enn 60 prosent oppslutning i de jordskjelvrammede byene. Misnøye her kan koste ham valget.

– Et varsel

Siri Neset mener graden av kritikk kan være et varsel på det som kommer.

– Hvis denne kritikken fortsetter, og Erdogan ikke klarer å styre narrativet, så tror jeg at dette kan ha stor innvirkning på valget. Samtidig ser man også ofte at man i kriser tyr til det man kjenner fra før, sier hun.

Erdogan og regjeringen har i de første dagene etter katastrofen tatt flere grep i forsøk på å få kontroll på nettopp det nevnte narrativet.

Sensur og kontroll

For å klare det må det ha kontroll på informasjonen som deles.

Onsdag var Twitter nede i en periode, noe som skapte en bølge av kritikk fra opposisjonen.

De mindre partiene kom raskt på banen og budskapet var at man tar livet av folk ved å stramme inn informasjonsstrømmen.

Man kan ikke slå fast at det var myndighetene som aktivt begrenset tilgangen, men Tyrkia har en historikk med å begrense tilgangen til sosiale medier under krisesituasjoner.

Etter jordskjelvet mandag har Twitter i stor grad blitt brukt, både for å be om hjelp, dele informasjon og også klage på manglende rednings- og hjelpeinnsats i de hardest rammede områdene.

Flere titalls personer har siden katastrofen blitt arrestert for å ytre kritikk i sosiale medier, og det tyrkiske kringkastingsrådet, RTUK, varsler at de vil bøtelegge mediehus som de mener publiserer «demoraliserende» materiale.

Advarer mot «demoralisering»

Etter jordskjelvet kom Ebubekir Şahin, sjefen til RTUK med en klar advarsel:

– Det er umulig for oss å ignorere medieorganisasjoner som lager manipulerende sendinger med ondsinnet hensikt, skriver han, og varsler at de kommer til å følge publikasjoner tett.

Resultatet av slike advarsler mener mange er godt synlig allerede.

Under en direktesending på TV kritiserer en overlevende myndighetene ved å si at redningsmannskapet har ikke kommet dem til unnsetning:

– President Erdoğan sier hjelpen har kommet. Hvor er den hjelpen?, spør mannen. Så blir lyden klippet bort.

Om dette er hendelige tekniske utfordringer for TV-produsentene, eller en bevisst sensur, er ikke mulig å si med sikkerhet. Men det finnes en rekke slike eksempler, og de vekker raseri i sosiale medier.

Mange påpeker at tv-kanalene sensurer den reelle situasjonen.

Motkandidat velges mandag

Det er foreløpig ikke klart hvem Erdogan får som motkandidat i valget, men mandag er det ventet at den største opposisjonsblokken – som består av seks partier – vil presentere en felles kandidat.

Disse seks partiene gikk samlet svært krast ut mot regjeringen onsdag. De mener de styrende myndighetene er mer opptatt av å styre narrativet enn å håndtere krisen.

Tyrkia er allerede i en økonomisk og politisk vanskelig situasjon.

Nato-alliansen har lenge forsøkt å få Tyrkia til å godta Sverige og Finlands natosøknad. Selv om de bilaterale uenighetene mellom Tyrkia og Sverige skulle bli løst, er det likevel ikke trolig at situasjonen skulle få en rask løsning.

Ingen tro på Nato-løsning

– Jeg blir overrasket hvis det skjer noe i den saken nå, eller i det hele tatt før valget. Den pågående katastrofen landet og styresmaktene står i tilsier at Nato-saken blir skjøvet ned på prioriteringslisten. Naturlig nok, sier hun.

Hun trekker fram fire hovedgrunner til at Nato-floken vil ta tid å løse, men påpeker at saken er svært sammensatt. Det som eventuelt kan endre dynamikken er at Finland går inn i Nato uten Sverige.

• Katastrofehåndteringen tar det meste av ressurser
• Politikerne må i tillegg ha fokus på valgkamp og valg fram til 14. mai.
• Det vil ta 2 - 2,5 mnd å få gjennomføre den byråkratiske prosessen i Tyrkia under normale forhold
• Parlamentet har pause før valget

Koranbrenning

I en slik presset situasjon kan Erdoğan gå langt for å samle velgere, og det er forventet at han vil føre en aggressiv valgkamp.

Koranbrenningen i Sverige kan for eksempel blir brukt for det det er verdt. Reaksjonen på de svenske protestene er kraftige i Tyrkia, og brukes politisk.

– Til og med sekulære tyrkere mener at koranbrenning er en provokasjon og undrer seg på hva de som brenner koraner egentlig ønsker å ytre, forklarer Neset.

Hun sier også at det som er spesielt i denne saken - som handler om sikkerhetspolitikk - er at det er bred enighet på tvers av de politiske skillelinjene.

En av journalistene bak artikkelen, Aysun Yazici, er en journalist fra Tyrkia som lever i eksil i Norge. Hun er tilknyttet TV 2s utenriksavdeling.