Ekstremvarmen som rammer Europa hardt overrasker klimaforskerne

Ekstrem hete rammer Europa hardt, med godt over 40 grader flere steder.

Lørdag ettermiddag kjemper brannmannskap, frivillige og sivile på den greske ferieøya Lesvos en kamp mot flammene som nå nærmer seg badebyen Vatera. Øyen rommer også tusenvis av flyktninger som har reist over Middelhavet.

I tillegg til Hellas, har skogbrannene rammet Portugal, Spania, Frankrike.

Til og med 23. juli har branner over hele Europa ført til at nær 575.000 hektar har gått tapt. Det er et 100.000 hektar større område enn hva som brant ned i hele 2021.

Varmen har også krevd mer enn 1700 menneskeliv i Spania og Portugal alene, ifølge Verdens helseorganisasjon. Enda flere har mistet hjemmene sine.

Overrasket forskerne

Bjørn Hallvard Samset, seniorforsker hos Cicero, har forsket på klimaendringer i en årrekke.

Hetebølger er et naturlig fenomen, forklarer han, og i sommer lå det til rette for nettopp hetebølger. Men det er et men i mente: Verden er blitt over en grad varmere.

Ifølge verdens meteorologiske organisasjon er verden 1,2 grader varmere i 2020 mot den gjennomsnittlige temperaturen på slutten av 1800-tallet.

– Så når det først blir varmt, så blir det varmere enn vi noen gang har opplevd før, sier Samset til TV 2:

– Og den hetebølgen i år er også noe spesiell akkurat her i Europa, for den ligger langt utenfor selv det vi forskere hadde forventet i prediksjonene våre.

Helt, helt ekstremt tilfelle?

Det gjør at forskerne nå må sette seg ned for å finne ut om årets hetebølge er en del av et mønster forskerne rett og slett ikke har forstått – altså at hetebølgene øker ennå raskere enn først antatt.

– Eller om dette virkelig var sånn helt, helt ekstremt hundreårstilfelle som nå ble et enda varmere hundreårstilfelle enn det har vært før.

Men noen ting vet forskerne allerede. Som hvordan hetebølger oppstår på flere plasser samtidig.

Ifølge seniorforskeren peker flere teorier mot at hetebølger starter i soner hvor været er stabilt varmt over en periode, altså det man på fagspråket kaller et blokkerende høytrykk.

– Da får du lagra varme på bakken, som etter hvert kan flytte seg nordover, forklarer Samset.

Og det var det som skjedde i år. Da begynte det som en varmeperiode mellom Afrika og Sør-Europa, ifølge Samset, som viser til at varmen deretter bevegde seg gradvis gjennom Europa, retning Norge.

Hva er jetstrømmer?

Men hvorfor skjer det? Her blir svaret noe teknisk, så hold deg fast.

Ifølge Samset har dette å gjøre med posisjonen til jetstrømmene, smale og kraftige luftstrømmer som beveger seg rundt hele jorda, som regel fra vest mot øst.

– Og hvordan jetstrømmen ligger, påvirker hvor det blir varmt og hvor det blir kaldt. Den påvirker været.

Samset forklarer at ifølge en del forskning, kan noen spesielle jetstrømmønstre legge til rette for hetebølger litt overalt. Slik som vi har sett denne sommeren.

Forskningen tyder også at global oppvarming gjør det mer sannsynlig at vi får den type mønster, men seniorforskeren understreker at man ikke helt har landet den forståelsen. Men:

– Det vi i hvert fall vet er at hetebølgene blir sterkere, de varer lenger, og de kommer på flere steder på en gang, sånn som vi har sett nå i sommer.

Må tilpasse oss hetebølgene

Og på spørsmål om hva verdenssamfunnet kan gjøre for å motvirke den stigende temperaturen, er svaret som alltid: Redusere drivhusgasser som karbondioksid, bedre kjent som CO2.

– Jo raskere vi klarer å kutte den, jo mindre verre blir det, kan du si.

Men det at gjennomsnittstemperaturen har økt med over en grad kommer vi ikke unna med det første.

– Det vi kan unngå, er at det blir enda varmere enn det, og det er kanskje det viktigste, sier Samset.

– Det andre vi kan gjøre er å tilpasse oss de hetebølgene som vi nå vet at kommer. For disse forholdene her er helt klart ekstreme i år, men de kommer til å komme igjen, og de kommer før eller siden til å bli verre, og da er det bare å være forberedt.

Han mener vi helt spesifikt må se nærmere på klimatilpassing av landbruket, matproduksjonen og lagring av mat, og ikke bare for egen vinning.

– Systemer for å fordele mat verden over er også en viktig del av arbeidet som vi nå må gjøre for å tilpasse oss denne nyere, villere, våtere og varmere normalen.