Ekstrem utvikling: – Uskyldige havner i skuddlinjen
Gjengkrigen i Sverige har fått nok et tilfeldig offer. Situasjonen i Norge er heller ikke rosenrød: – Vi ser koblinger mellom gjengene i Sverige og Norge, sier politidirektør.
To menn er døde etter at de ble skutt på en pub i Sandviken nord for Stockholm torsdag kveld. En av dem var trolig et tilfeldig offer.
Sveriges statsminister omtaler voldsbølgen i landet som ekstrem.
– Uskyldige rammes
– Det er ille nok at gjengene skyter i hjel hverandre, men når helt uskyldige mennesker havner i skuddlinjen, er det helt forferdelig, sier Ulf Kristersson fredag.
13 år gamle Milo er ett av ofrene. Han ble skutt i hodet i forbindelse med et gjengoppgjør sist helg.
Både politi og riksdag har en enorm oppgave for å få bukt med problemet. De bekymrer seg spesielt over at yngre og yngre barn blir rekruttert, og offer for gjengene.
LES OGSÅ: Makt. penger og ære står i sentrum
– Hysjkultur
– Det vi ser er en hysjkultur. Gjengene snakker ikke med politiet. Og denne kulturen har spredt seg til boområder der gjengene har fotfeste. Så det er vanskelig å få folk til å vitne. Det er det absolutt største problemet, sier den svenske journalisten og forfatteren, Joakim Palmquist til TV 2.
Han mener Sverige har hatt for dårlige våpenlover og manglende kontroll på våpenimport.
– Det drivende er ønsket om penger. Og da selger man dop. Og for å selge dop så må man ha et marked, og det er dette markedet man slåss man om, forklarer han.
Politiet og øvrige myndigheter har mislyktes med å slå tilbake på volden, samt å forebygge at flere blir dratt inn i gjengmiljøet.
– Vi har sett unge ned til 13 år som er drept i denne volden, sier Palmquist.
Det har ikke stått på advarslene. Mange har ropt opp om utviklingen de siste 15, 20 årene.
– Dårlig integrering
– Man har ikke hatt en forståelse for hva som kunne komme, hva som var på vei til å vokse fram. En grunnleggende problematikk er dårlig integrasjon og mange fattige uten håp som velger kriminalitet, sier journalisten.
– Det har også vært lite forståelse for at ulike deler av samfunnet, sosiale tjenester, politiet og andre myndigheter, må samarbeide.
Frem til ganske nylig har ikke disse etatene hatt mulighet for å utveksle informasjon med hverandre.
LES OGSÅ: Dette er mannen som styrer gjengkrigen i Sverige
– Det vi merker er en avsky i folket om at 13-åringer mishandles og skytes i hodet, og et sinne over det sitter gjengledere og styrer dette fra andre land, sier Palmquist.
De siste fem årene har man i Sverige hatt større vilje til å endre lovene.
Blant annet er det foreslått at politiet skal få lov til å avlytte i forkant, altså uten kriminell mistanke, for å kunne fange opp aksjoner som er på gang.
– Det er også foreslått at man skal kunne sette inn tvangstiltak mot de som er under 15 år.
Statsminister Kristersson lover at gjengene skal stanses.
– Men de stopper ikke av seg selv. De stopper ikke før de enten er bak lås og slå, eller utvist fra landet, sier han til SVT fredag.
Koblinger til Norge
Kriminelle nettverk finnes også i Norge. Men vi har ikke samme grad av alvorlige kriminalitet her som i vårt naboland. Men det er ingen grunn til å senke guarden, mener politiet.
– Kriminalitetsbildet vi ser i Sverige, er ganske ekstraordinært – ikke bare for Norden, men for Europa, sier politidirektør, Benedicte Bjørnland.
Men:
– Vi ser koblinger mellom de organiserte kriminelle nettverkene i Norge og de svenske nettverkene. Så det er ingen grunn for oss til å senke «guarden» på dette, sier politisjefen.
– Vi ser at norske kriminelle kjøper tjenester av svenske kriminelle, som har en annen volds- og trusselkapital enn det man kanskje har her i landet.
Politiet ser at norske kriminelle reiser over til Sverige for å kjøpe våpen og eksplosiver.
Vold vs. drap
Annica Allvin fra politihøgskolen forsker på årsaken til volden. Hun mener sammenhengene er komplekse.
– Det man ser i Sverige er at den ikke-dødelige volden er som ellers i Europa. Den har vært på vei ned siden 90-tallet, og det er ikke der det er kriser. Men så har denne dødelige volden blusset opp, sier hun til TV 2.
Hun bekrefter at innvandring og manglende integrering er en viktig del av årsaken. Det finnes et stort rekrutteringsgrunnlag til disse gjengene.
– De som er i gjengene fra før, og som nå er litt høyere opp i hierarkiet, har sannsynligvis vært noen av disse marginaliserte, unge guttene, sier forskeren.
Bakmenn ofte i utlandet
Hun mener det er viktig å skille bakmennene for den organiserte kriminaliteten, og de unge guttene som er synlige på gaten.
Bjørnland er enig.
– Bakmennene befinner seg ofte utenfor Norge og Sverige, og det ser vi også i Norge.
– Vi har bakmenn som kan befinne seg i Nord-Afrika, i Forente Arabiske Emirater og i Latin-Amerika. De driver sin virksomhet derfra som profesjonelle, og det tenker jeg er en betydelig utfordring, sier politidirektøren.
Norsk politi har godt samarbeid med politiet i andre europeiske land gjennom Europol. De jobber opp mot konkrete individer og nettverk som brer seg over landegrensene.
– Det litt mer krevende når vi skal til Latin Amerika, Nord-Afrika, land vi ikke har det tette samarbeidet med. Det er en internasjonal utfordring som vi ikke har løst per nå, sier Bjørnland.
– Barn hyres inn hos kriminelle
I Sverige rekrutteres det inn veldig unge barn til å gjøre tjenester for de kriminelle nettverkene. Dette er noe norsk politi også ser.
– Vi ser unge personer og barn i Norge som blir hyret inn for å gjøre kriminelle tjenester for de kriminelle nettverkene også her.
Politidirektøren mener det er en viss forskjell på Norge og Sverige i tilnærmingen til problematikken.
– I Norge bruker man alle de musklene en kommune besitter, og er hele nede på individnivå med ungdom for å unngå at den ungdommen glir inn i kriminell virksomhet.
Sverige skiller seg ut
– Den ordningen kom allerede på 90-tallet i Norge, men man har ikke hatt noe lignende i Sverige.
Her skiller Sverige seg også fra andre nordiske land. Danmark har hatt også hatt en lignende modell som i Norge.
Annica Allvin mener dette kan ha noe å si for hvorfor det forebyggende arbeidet lykkes bedre i Norge enn i Sverige.
– Det forebyggende arbeidet mot barn og ungdom er veldig viktig for å redusere rekrutteringsgrunnlaget, sier hun.
– Og så er det helt andre tiltak som gjelder når vi snakker om de organiserte kriminelle som sitter i utlandet. Da må man koble på Kripos og Økokrim, som andre enn politiet på gaten kan jobbe mot.
Utover dette, poengterer Bjørland at det trengs solid politiinnsats over tid for å få bukt med harde kriminelle miljøer.
– Det må være vilje og evne til å gå etter pengene, gå etter utbytte. Det er åpenbart et politi- og påtale-spor, sier hun.
Ennahi (58) tør ikke la barna gå til skolen alene
Når det gjelder forebygging, kreves en bredere tilnærming.
Utfordringene
– Vi har utfordringer i Norge også med barnefattigdom, trangboddhet, med utenforskap, med unge som ikke kommer seg gjennom skolen, med foreldre som ikke er tilknyttet arbeidslivet, med problemer tilknyttet fysisk og psykisk helse, sier politisjefen.
Dette er ikke politiets ansvar å følge opp.
– Vi er avhengig av at man er på, og ikke slipper disse unge barna før man har gjort alt man kan for å berge dem fra de som er i ferd med å bli rekruttert til kriminelle nettverk, sier politisjefen.
