Eksperter: Ikke gå i denne lønnsfella

Prisen på varer og tjenester kommer til å øke ytterligere i år. Det samme vil renta.

2023 blir enda dyrere enn fjoråret, spår eksperter.

Det er forventet at prisveksten i år vil ligge på 2,8 prosent, ifølge regjeringen. Norges Bank mener imidlertid den bli langt høyere. Ifølge regjeringen vil lønnsveksten ligge på 4,2 prosent, som innebærer en reallønnsvekst på 1,4 prosent. Norges Bank spår derimot lønnsnedgang i år.

– Det er ikke noe å skryte av, sier forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea.

Et konkret grep man likevel kan gjøre for å få mer å rutte med, er å spørre arbeidsgiver om mer lønn.

Eksperter TV 2 har snakket med, oppfordrer arbeidstakere til å gjøre nettopp det.

Her er det imidlertid et men:

Det er nemlig flere ting du bør tenke på før du spør om en samtale - og også feller du kan gå i.

Dette bør du tenke på

I forbindelse med en lønnssamtale, råder eksperter til følgende:

– Det kan være lurt å tenke på timing, sier Incedursun i Nordea.

Hvis man har helt konkret arbeid å vise til, kan det være et godt tidspunkt å be om høyere lønn, sier forbrukerøkonomen.

Hun nevner for eksempel om man har landet en avtale med en viktig kunde, levert et godt prosjekt, arbeidsgiver virker godt fornøyd med ditt arbeid og du har fått mye gode tilbakemeldinger.

Også forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank trekker fram timing som essensiell.

– Kan du over tid vise til gode resultater og har lagt ned betydelig arbeidsinnsats, kan dette være en god grunn til å forhandle lønnen, sier Olsen.

I nye prosjekter kan det være naturlig å ta en lønnsprat, også hvis man har økt kompetansen sin ved for eksempel studier, sier forbrukerøkonomen.

Et annet grep man kan gjøre, er å hente inn jobbtilbud fra andre arbeidsgivere, enten i håp om at din nåværende arbeidsgiver møter tilbudet, eller du er villig til å bytte jobb.

– Det er et effektivt grep, men du bør ikke gjøre det for ofte. Det kan både bli et irritasjonsmoment for arbeidsgiveren og der du søker, sier leder Trond Ellefsen i fagforeningsorganisasjonen Delta.

Ellefsen sier at dette grepet er særlig aktuelt nå som arbeidsledigheten er lav.

Men han påpeker at man får de største summene ved forhandlinger ved helt nye arbeidsavtaler.

Kan be om annet

Det er også andre goder og betingelser man kan be om fra arbeidsgiver enn kun lønn. Eksempler er medlemskap på treningssenter, eller månedsbillett til kollektivtransport.

– Men det er viktig å huske på at det kan være store forskjeller fra arbeidsgiver til arbeidsgiver og i hvilken bransje man jobber i hva man kan forvente av andre fordeler, sier Olsen i Danske Bank.

Hun råder også til å undersøke hvilke andre goder du får via arbeidsgiver, for eksempel pensjonssparing, forsikring og så videre.

– Dette er goder som i flere tilfeller vil kunne kompensere for høyere inntekt, sier hun.

Olsen sier at det ikke er fasitsvar for når man skal be om mer lønn, men sier at det er naturlig å gjøre det i forbindelse med den årlige lønns- og medarbeidersamtalen.

– Mange synes det er litt skremmende og ubehagelig å snakke og forhandle om lønn, men det verste er at du får et nei, sier Derya Incedursun.

– Ikke vær redd for å ta initiativet til en samtale om lønn. Tenk heller at du ber arbeidsgiver om å betale deg markedsverdien din, og at en eventuell lønnsøkning verken er en tjeneste eller en gave fra arbeidsgiver, sier forbrukerøkonomen videre.

Beskjed til kvinner

Hvis du allerede har fått en lønnsøkning i løpet av de siste 12 månedene, er det ikke så realistisk å forvente en ytterligere lønnsøkning før det er gått minst ett år, sier hun.

– Mange tror at de har rett til årlig lønnsvekst. Det har de ikke, men det kommer an på. Arbeidsmiljøloven gir deg ikke rett til å kreve en årlig justering av lønn. Rett til årlig lønnsvekst må følge av for eksempel en tariffavtale som din arbeidsgiver er bundet av eller arbeidsavtalen din, sier Incedursun.

Ifølge arbeidstakerorganisasjonen Delta er det ikke alle som har krav på en lønnssamtale, det kommer an på hvor man er ansatt og hvilken tariffavtale som gjelder.

Men også de sier det samme som ekspertene: Du kan likevel spørre om det, selv om du ikke har krav på en slik samtale.

Ellefsen i Delta kommer med en klar oppfordring til kvinner.

– Jeg oppfordrer særlig kvinner, uansett hva slags avtaler de har, om å ta en lønnssamtale etter foreldrepermisjon. Det er en fare for at de faller fra, og de kan kreve lønnsutvikling selv om de ikke har vært i jobb, sier han.

Ikke gjør dette

Både Ellefsen, Olsen og Incedursun råder til at man forbereder seg godt før møtet med sjefen.

Hva vil du ha og hva er normalt for lignende bransjer og selskaper på ditt nivå?

Dette er blant spørsmålene du må ha klart for deg på forhånd, råder de.

For eksempel kan man også undersøke på nettet, spørre familie, venner og andre i lignende stillinger, og ta kontakt med rekrutteringsfirmaer og organisasjoner.

– Ha også flere alternativer åpne enn å bare holde deg fast til ett tall, da blir det enklere å forhandle og finne kompromisser, sier Incedursun.

– Og husk, lønn varierer etter bransje, ansiennitet og geografi, fortsetter forbrukerøkonomen.

Incedursun råder også til å ikke ha fokus på den økonomiske situasjonen din i samtalen.

– For eksempel at rentene på boliglånet er gått opp, du har fått flere barn, eller du vil spare mer til pensjonstilværelsen. Forhold deg til forretningsgrunner, sier Incedursun.

– Du kan ikke si at du skal få høyere lønn fordi møter opp klokka 08 og drar klokka 16 og aldri er syk. At du skal få økt lønn går direkte på jobbutførelse, sier Ellefsen i Delta.