Ekspert: Vil prøve å forbedre noe som ikke har fungert

Lørdag morgen ble broen som forbinder Krim-halvøya med Russland angrepet. Etter alt å dømme var det en lastebil som eksploderte, noe som fikk deler av broen til å falle sammen.

– Bildene tyder på i hovedsak på det, og skadene tilsier at det var sannsynlig, sier førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth, til TV 2.

Han utelukker samtidig ikke at det har vært en eksplosjon under broen.

Broen som går over Kertsjstredet er en viktig forsyningslinje via land for Russland, som på Krim-halvøya blant annet har hovedbasen for svartehavsflåten.

Det har blitt spekulert i hvordan Russland vil svare på angrepet. Røseth tror vi allerede har sett én reaksjon.

– De har allerede hatt et angrep i Zaporizjzja i natt med flere sivile tap. Det jeg antok med at de ville slå til med missiler mot byer ser ut til å stemme.

Han sier Zaporizjzja er et enkelt mål, fordi byen ikke ligger langt unna områder som russerne kontrollerer.

– Det er noe av det enkleste de kan gjøre for å ha en hevnaksjon.

«Keep up and carry on»

Broen ble delvis åpnet igjen lørdag ettermiddag. Nå skal det gjøres videre undersøkelser og vurderinger av skadene, sier Røseth.

– De var veldig raske med å «keep up and carry on», og å fortsette med trafikk på det ene kompakte kjørepilaren. De mener også togpilaren er kjørbar.

Han tror Russland kommer til å gjøre grundige vurderinger på at den ikke kollapser med tyngre last.

Russland hevder de kan komme raskt i gang igjen, sier Røseth. Dersom det stemmer vil det påvirke hvordan russerne vil reagere videre.

– For det første er Moskva ivrige med å demonstrere overfor russere at skaden var mindre, for å minske anklager om inkompetanse på sikkerhet.

– For det andre minskes graden for alvorlige gjengjeldelser siden skadene på russisk logistikk er begrenset. Hvis det viser seg at jernbaneløpet og ene veiløpet kan benyttes.

Rykte for «brutalitet»

Sjefen for det russiske luftforsvaret, Sergej Surovikin, ble samme dag utnevnt til øverstkommanderende for alle russiske styrker som kjemper i Ukraina.

Fra før hadde han samme rolle, men bare for de russiske styrkene sør i Ukraina.

New York Times skriver at russiske styrker har vært plaget av manglende evne til å koordinere infanteri, artilleri og luftvåpen, samtidig som Ukraina er på offensiven.

– Surovikin vet hvordan man kjemper med bombefly og missiler. Det er det han gjør, sa Kyrylo O. Budanov, sjef for Ukrainas militære etterretningstjeneste, i juni.

Det sies han har et rykte for «brutalitet» og «total hensynsløshet», ifølge The Independent.

Surovikin har vært sjef for luftforsvaret siden 2017. Tidligere har han også vært øverstkommanderende for russiske styrker i Syria. Han har også kamperfaring fra Tsjetsjenia.

– Har ikke fungert

Ifølge nyhetsbyrået AP er dette første gang det offisielt er kunngjort en leder for det Russland omtaler som en «militær spesialoperasjon».

– Han vil nok forsøke å få mer vellykkede luftoperasjoner som ikke har fungert godt, sier Røseth.

Han legger til at det kan bli utfordrende, men gitt Surovikin sin bakgrunn kan han prøve å forbedre denne koordinasjonen.

Derfor er det mer trolig med økte missil- og luftangrep i kombinasjon med bakkeoperasjoner.

– Det kan bli at vi ser større element av luftvåpen i krigføringen. I alle fall forsøk på det.

Offensiven går saktere

Ukraina har gjenerobret nærmere 2.500 kvadratkilometer fra russiske styrker siden motoffensiven startet tidligere i høst, ifølge president Volodymyr Zelenskyj.

Nå ser det imidlertid ut til å gå saktere.

– Etter fremdriften i Kherson har det stoppet noe opp. Det har ikke vært noen raske offensiver der. Det er naturlig at man konsidererer styrkene og sikrer et område før man går videre, sier Røseth.

Han sier Ukraina nå prøver å kutte forsyningslinjene til de russiske styrkene mer permanent langs elven Dnipro.

– Det er nødvendig før de tar et anslag mot byen Kherson. Det vil vi nok se forsøk på fremover.

Nordøst i landet er situasjonen derimot annerledes. Ifølge Røseth har de ukrainske styrkene fremdeles noe mindre fremgang øst for Oskil-elven, inn mot byene Svatove og Kreminna.

– Mens russerne med først og fremst Wagner-gruppen har ørlite fremgang ved byen Bakhmut i Donetsk. Så der forsøker Wagner-gruppen å vise at de kan sloss på linje eller bedre enn de regulære russiske styrkene.