UAVHENGIGHETSDAG: Onsdag denne uken feirer Ukraina sin uavhengighetsdag. Samtidig hevder amerikansk etterretning at Russland vil øke angrep mot sivile mål. Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
UAVHENGIGHETSDAG: Onsdag denne uken feirer Ukraina sin uavhengighetsdag. Samtidig hevder amerikansk etterretning at Russland vil øke angrep mot sivile mål. Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

Ekspert: Står overfor ett dilemma

Frykten for en russisk opptrapping på Ukrainas uavhengighetsdag kan føre til et dilemma for ukrainske myndigheter, ifølge ekspert.

Uavhengighetsdagen til Ukraina onsdag sammenfaller med at det er et halvt år siden Russland gikk til angrep på landet.

USA har samtidig varslet at de sitter på etterretning som tilsier at Russland «trapper opp innsatsen».

– Vi har informasjon om at Russland trapper opp innsatsen for å sette i gang angrep mot Ukrainas sivile infrastruktur og regjeringsanlegg i de kommende dagene.

Det sier en amerikansk tjenestemann, ifølge Sky News. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj varslet tirsdag hevn, dersom Russland slår til mot Kyiv.

– Hvis de angriper oss, vil de få en kraftig respons. Hver dag vil responsen vokse, den vil bli sterkere og sterkere, sier han.

HEVN: Ukrainas statsminister, Volodymyr Zelenskyj, varsler hevn dersom Russland angriper Kyiv. Foto: Dimitar Dilkoff / AFP / NTB
HEVN: Ukrainas statsminister, Volodymyr Zelenskyj, varsler hevn dersom Russland angriper Kyiv. Foto: Dimitar Dilkoff / AFP / NTB

Svarer med samme mynt

Iver Neumann er direktør ved Fritjof Nansens Institutt og Russland-ekspert. Han sier noe av poenget her er at det skal være en rekke forskjellige mål.

– Hvis man skal følge Russlands tidligere bombeangrep, kan det altså være sykehus og skoler. Men jeg har mer tro på at det vil være produksjonsenheter.

Med produksjonsenheter mener Neumann steder hvor Ukraina lader militærpersonell og lagrer militært utstyr.

– Da slår de to fluer i en smekk. De slår frykt inn i sivil befolkningen og man får ødelagt militært utstyr.

Direktøren tror først og fremst grunnen til Russland kan komme til å velge mykere mål, skyldes at de reagerer på Ukrainas virksomhet på Krim.

– Nå har Ukraina nådd mål på Krim. Noe av det har skjedd ved hjelp av sabotører tydeligvis. Det vil gjerne Russland svare på med samme mynt, derfor tror jeg det kommer nå.

UTSILLING: I forbindelse med uavhengighetsdagen onsdag er russiske militærkjøretøy og våpen, som har blitt ødelagt i krigen, utstilt i sentrum av Kyiv Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
UTSILLING: I forbindelse med uavhengighetsdagen onsdag er russiske militærkjøretøy og våpen, som har blitt ødelagt i krigen, utstilt i sentrum av Kyiv Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

Står overfor ett dilemma

De varslede angrepene fra amerikansk etterretning, kom dagen før Ukraina feirer at det er 31 år siden Ukraina fikk sin uavhengighet fra Sovjetunionen.

– Det vil åpenbart bli markert. Jeg vil gjette at man vil holde inne med større folkemengder. Nettopp fordi man frykter sabotasje.

Det gjør at oppstår det ett dilemma for ukrainske myndigheter, sier Neumann:

  • På den ene siden ønsker de å ta til gatene, være stolte og veive med flaggene.
  • På den andre siden kan det utsette store mengder av sivilbefolkningen for sabotasjeangrep.

Men at det blir markering er helt sikkert, understreker Neumann.

Kan svekke omdømmet

General og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen sier den amerikanske etterretningen tidligere har vist seg å være ganske presis, og utelukker ikke at russerne kan finne på å angripe Ukraina ytterligere på uavhengighetsdagen.

– Det er i hvert fall ikke samvittigheten som stopper dem, men det vil ikke på noen måte kunne endre det faktum at bakkekrigen og situasjonen på bakken er fastlåst, sier Diesen til TV 2.

– Det vil ikke russerne kunne endre ved missilangrep. Det kan bare svekke deres omdømme ytterligere og det har antagelig heller ikke den virkningen de ønsker på den ukrainske befolkningen.

Begge parter misfornøyd

Krigen i Ukraina har sendt åtte millioner ukrainere på flukt, ifølge FN. I tillegg er flere tusen soldater og sivile drept eller såret.

Neumann tror ikke krigen er over med det første, men at den kommer til å dra ut over tid.

– Jeg har liten tro på at Ukraina klarer å feie russerne ut av Krim, og jeg tror det skal holde hardt i at de skal klare å feie russerne ut av Donbas. Det betyr at Ukraina ikke får det som de vil.

– Russland får ikke sin landbro. Det vil si at det kan hende de får det til, men jeg vil tror de vil slite med å få til en landbro mellom Donbas og Krim. Dermed er heller ikke de fornøyd.

IKKE OVER: Direktør Iver Neumann ved Fritjof Nansen Institutt tror ikke krigen er over med det første. Foto: TV 2
IKKE OVER: Direktør Iver Neumann ved Fritjof Nansen Institutt tror ikke krigen er over med det første. Foto: TV 2

Da vil begge partene være misfornøyde, som betyr at de fremdeles vil ha noe å krangle om, sier Neumann.

– Dermed blir det spenning mellom de to, og sannsynligvis ikke noe fredsavtale, men bare en konflikt på lavere nivå. Slik som vi har sett i Donbas fra 2015 til 24. februar i år.

Milevis unna opprinnelige mål

Neumann får støtte av Diesen, som heller ikke ser en øyeblikkelig slutt på den russiske krigføringen.

– I øyeblikket er situasjonen at ingen av partene har egentlig krefter til å ta initiativet og komme på offensiven, forklarer generalen.

Diesen trekker fram den vestlige hjelpen med langtrekkende rakettartillerisystemer, som en klar faktor til hvordan ukrainske styrker har klart å stoppe den russiske framgangen på alle fronter.

– Nå kan det se ut til at det går mot en lang krig, fordi russerne stort sett over alt er i ferd med å grave seg ned og etablere forsvarstillinger, og innstille seg på en lang krig de også, sier Diesen.

Russernes mål om å erobre, utslette Ukraina som en selvstendig stat og å «de-nazifisere» landet, er ifølge Diesen langt fra oppnådd.

– Det er de milevis unna å klare.