Ekspert: – Slik vil Putin ende opp
Russlands president risikerer samme skjebne som noen av verdens verste krigsforbrytere, mener menneskerettsjurist Hanne Sophie Greve.
Det er gjerne ikke hver dag man tenker på kongoleserne Thomas Lubanga Dyilo, Germain Katanga og Jean-Pierre Bemba, eller malisiske Ahmad al-Faqi al-Mahdi.
Men hva de gjorde og hvilke konsekvenser det fikk er noe Russlands president, Vladimir Putin, bør tenke grundig over.
Det mener en av Norges fremste menneskerettsjurist, Hanne Sophie Greve.
Hun viser til at i likhet med den russiske presidenten, ble de fire globalt etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag, Nederland.
Deres arrestordre har også slående likheter til Vladimir Putins:
Arrestordrene ble alle utlyst uten foreldelsesfrist, stemplet med begrunnelsen krigsforbrytelse som følge av brudd på krigens folkerett og Genevekonvensjonene.
For de fire mennenene, som i motsetning til Vladimir Putin alle er pågrepet og stilt for retten, endte det i domfellelser.
ICC kan gi livstidsdom, men høyeste fengselsstraff lød på 14 år.
En dom Lubanga startet å sone ved ICC sitt eget fengsel i Haag:
Det er også nettopp dette Vladimir Putin nå risikerer, bemerker Hanne Sophie Greve, som har sterk tro på straffedomstolens kaliber:
– Jeg mener det er realistisk at Putin blir pågrepet, stilt for retten og dømt i Den internasjonale straffedomstolen. Bevisene har han selv servert på sølvfat; I taler og russisk media har han skrytt av det han nå er tiltalt for.
Hva er Putin etterlyst for?
I likhet med domfelte Thomas Lubanga Dyilo, har Vladimir Putin kommet i ICC sitt søkelys først og fremst grunnet hva han skal ha gjort mot barn.
Som grunnlegger og leder for en av Kongos væpnede hærer, ble Lubanga i 2012 dømt for å ha rekruttert barn til Kongos patriotiske frigjøringshær (FPLC) i 2002 og 2003.
Ofte ved bortføring.
Gjennom vold, dop og manipulasjon ble barn så unge som elleve år, tvunget til å gjøre det mest utenkelige for Lubangas militære gruppe.
Blant annet å drepe sine egne landsmenn.
Det er nettopp dette ukrainske myndigheter i ytterste konsekvens frykter Vladimir Putin vil gjøre, eller allerede tilrettelegger for.
Arrestordren ICC utstedte den 17. mars mot Vladimir Putin og hans barneombud, Maria Lvova-Belova, gjelder nemlig bortføring og deportering av minst 6000 ukrainske barn fra russisk-okkuperte områder til Russland.
Ukrainske myndigheter mener å ha dokumentert hele 20.000 deporterte barn, og forventer at tallet vil stige med videre etterforskning.
Dette får eksperten til å grøsse
En rapport fra Yale University beskriver hvordan russiske soldater har tatt ukrainske barn fra familier og barnehjem ved makt, trusler og manipulasjon.
Barna ble deretter plassert i leirer, hvor de ble utsatt for russisk propaganda og desinformasjon i forsøk på å vende dem mot sitt hjemland.
Flere skal også være ufrivillig adoptert bort til russiske familier og gitt russisk statsborgerskap.
Dette har russisk media dokumentert flittig, etter oppfordring fra tiltalte Maria Lvova-Belova og Vladimir Putin som påstår at de redder barna fra krig.
Lvova-Belova, som er registrert med omsorg for 23 barn, skal ifølge egen Telegram-profil ha tatt til seg en 15 år gammel gutt fra Mariupol.
– Akkurat hva de deporterte barna utsettes for er nå under etterforskning av Den internasjonale straffedomstolen, men flere fryktinngytende beretninger har allerede kommet frem gjennom blant annet media, vitnesbyrd og rapporter, påpeker Hanne Sophie Greve.
Som tidligere dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg og Norges medlem i FNs internasjonale krigsforbryterkommisjon, har Hanne Sophie Greve gransket krigsforbrytelser i en årrekke og er ikke i tvil om at deportering av barn er nettopp det.
Sin erfaring til tross, Greve kan ikke la være å grøsse når hun gjengir det som underbygger ukainske myndigheters største frykt:
– Flere russiske leirer har i sosiale medier, egne hjemmesider og i russisk media, selv vist frem hvordan de gir ukrainske barn militær trening. Blant annet bruk av våpen.
– Og den treningen skjer samtidig som de ukrainske barna blir fortalt at deres familier og land ikke vil ha dem lenger, og at Ukraina ikke er noe ekte land, tilføyer Greve fortvilet.
📹 Russian media published a video allegedly from a school in temporarily occupied Crimea, where children are taught to assemble a machine gun, wear camouflage uniforms and conduct hand-to-hand combat. #StopRussianAggression
— UkraineWorld (@ukraine_world) March 15, 2023
Source: RIA Novosti pic.twitter.com/Qr1tHz0WUJ
– Arrestordren har fått konsekvenser
– Nå har det gått seks uker siden 17. mars og utlysningen av arrestordren uten at Vladimir Putin eller Maria Lvova-Belova er pågrepet. Burde det ha skjedd mer?
– Nei, en pågripelse vil ta tid. Men arrestordren er noe begge de tiltalte bør frykte. Den vil vare live ut for dem, og har allerede fått konsekvenser, svarer Hanne Sophie Greve og ramser opp:
1. Media: Hele verdens gravejournalister har kastet seg over saken. Det er beviser også ICC kan bruke i en rettssak.
2. Begrenset frihet: Alle de 123 landene som anerkjenner ICC, plikter nå å pågripe og utlevere dem.
3. Truer deres posisjon: Selv om Russland som stat ikke anerkjenner ICC, kan likevel russere velge å pågripe og utlevere Vladimir Putin og Maria Lvova-Belova. Denne muligheten kan true deres posisjoner internt i Russland.
4. Internasjonalt press: Hver gang Putin nå har kontakt med det internasjonale samfunnet, vil han bli påminnet arrestordren.
EU har lovet å bidra til at Putin og Maria Lvova-Belova stilles til ansvar.
Putins egne allierte reagerer nok også på arrestordren.
For det er svært få som vil støtte at barn bortføres og deporteres fra sitt hjemland, noe Europarådet 27. april vedtok som folkemord.
5. Bedre vern for ukrainske barn: Det er vanskeligere for russiske styrker å bortføre og deportere flere ukrainske barn, nå som hele verden følger med.
6. Flere barn returneres: To ganger siden arrestordren ble utstedt, har ukrainske barn blitt returnert. Slike returneringer vil trolig bli flere av fremover.
Menneskerettsjuristen konkluderer med at arrestordren er en genistrek fra ICC:
– Alle disse konsekvensene gjør at av over de 80.000 krigsforbrytelsene ukrainske myndigheter gransker, er det nettopp denne ICC har gått for. Den er konkret, pågående og veldokumenert, argumenterer Hanne Sophie Greve og tilføyer:
– Domstolen vil med all sannsynlighet utvide tiltalepunktene på sikt, til å gjelde flere krigsforbrytelser og flere tiltalte.
Ble bortført: – De sa foreldrene våre ikke ville ha oss
Fra de rundt 361 barna som har blitt returnert fra Russland, kommer nå sterke beretninger:
Fortiden gjentas: – Også russere bør være bekymret
Hanne Sophie Greve betegner krigsforbrytelsen Vladimir Putin og Maria Lvova-Belova nå er internasjonalt etterlyst for, som et gufs fra fortiden.
– Gjennom historien har man flere ganger sett hvordan ledere og særlig diktatorer, frarøver familier sine barn. Dette for å straffe, assimiliere og i verste fall som forsøk på folkemord, slik EU har vedtatt er tilfellet.
– I Sovjetunionen var dette noe Stalin gjorde systematisk også mot egen befolkning, bemerker Greve og viser til et nylig tilfelle hvor en russisk mann ble fratatt sin 13 år gamle datter, som konsekvens av datterens antikrigstegning.
– Russlands egne borgere bør nå være bekymret, og forstå at Putins regime må stanses. De har nå et regime som fratar foreldre barn som et maktmiddel.
Nøkkelen er arrestordren fra ICC, minner Greve om når hun får spørsmål om Vladimir Putin vil havne i straffedomstolens arrest som nåværende eller avsatt president.
– Hvis Putin blir pågrepet utenfor landet, vil det skje en endring i Russland. Blir han pågrepet i Russland og utlevert til Haag, har det allerede skjedd en endring internt, sier Greve og slår fast:
– Det er altså to måter Vladimir Putin og hans medtiltalte blir pågrepet; internt eller eksternt. For ICC er det likegyldig hvem som pågriper, så lenge krigsforbrytelsen stanses og de ansvarlige stilles til ansvar.
