Ekspert med tøff dom over Putins hær før fryktet offensiv

Myndighetene i Ukraina har nylig advart mot at Russland planlegger et storstilt angrep i forbindelse med årsdagen for invasjonen.

Nå forbereder Ukraina seg på maksimal eskalering fra russisk side, og frykter angrepene blir mer brutale.

Britisk etterretning mener det er høyst sannsynlig at Russland forsøker å gjenoppta store offensive operasjoner.

Målet er nesten helt sikkert å erobre hele Donetsk fylke, ifølge britene.

Peker på to faktorer

En rekke vestlige land har den siste måneden besluttet å gi ytterligere våpenstøtte til Ukraina.

Leveransene inkluderer mellom 120 og 140 moderne stridsvogner. Det er imidlertid uklart når disse vil bli levert og er kampklare.

Palle Ydstebø er hovedlærer ved seksjon for landmakt på krigsskolen. Han sier til TV 2 at det vil ta tid før stridsvognene fra Vesten er på plass i Ukraina.

– Det ville jo vært et logisk trekk i fra russisk side å prøve å få tatt føringen fra krigen før vestlig tyngre materiell blir tilgjengelig.

Det er knyttet stor usikkerhet til de russiske styrkene sin slagkraft. Det forklarer Ydstebø med å peke på to faktorer:

• Hva Russland har av styrker etter høstens mobilisering.
• Hva Russland har av erfarne ledere til å bygge opp nye avdelinger.

– Rett og slett usikre tall

Når det gjelder høstens mobilisering, sier Ydstebø det er krevende å vite hvor mange soldater det er snakk om.

– Det mest sannsynlige er jo at de 300.000 soldatene, som de begynte å mobilisere i september, er et tall de nådde.

Ifølge Ukrainas forsvarsminister, Oleksij Reznikov, skal Russland samlet rundt 500.000 soldater til offensiven.

– Jeg har ikke sett noen rapporter fra Russland eller analytikere som har fanget opp at det har foregått en form for mobilisering. Så det er rett og slett usikre tall.

Når det kommer hva russerne har av ledere til å trene nye avdelinger, er det noe som diskuteres mye i fagmiljøene, sier Ydstebø.

– Russerne har hatt store tap på offiserer og befal, som trengs for å utdanne soldater og sette opp nye avdelinger.

Ydstebø understreker at jobben med å få en brigade til å fungere offensivt tar lang tid, og sammenligner tidsperspektivet med den norske hæren.

– Når man skal få brigaden i Nord-Norge opp å gå bruker man tolv måneder, uten at den blir passe god.

– For å møte Ukraina så krever det litt mer enn en passe god russisk brigade.

– Er det sannsynlig at russerne på noe vis vil lykkes bedre nå enn de har gjort tidligere?

– Strengt tatt ikke. Russland har en dårligere hær nå enn da de angrep i februar i fjor, mens Ukraina har en adskillig bedre hær og er bedre utrustet hær nå.

Er ikke imponert

Russland har oppnådd en gradvis fremgang i Øst-Ukraina. President Vladimir Putin prøver å ta byen Bakhmut etter en høst med en rekke tilbakeslag i krigen.

Ydstebø sier det ikke er noen tvil om at Ukraina er hardt presset, særlig langs fronten ved Bakhmut. Han er likevel ikke imponert over russernes fremdrift.

– De startet en offensiv i august, og i løpet av de første fem månedene har de rykket fem kilometer frem. Det er ikke spesielt imponerende.

Dersom byen skulle falle, har russiske styrker klart å rykke frem én mil, forklarer Ydstebø. Da vil det fremdeles være syv mil til fylkesgrensen.

– Lenger sør langs Donetsk-fronten er det ikke store bevegelser, og det har stanset opp lenger nord. Så er det de kampene der ukrainerne presser på, sier Ydstebø.

Han sikter til byene og områdene rundt Svatove og Keminna i Luhansk fylke. Her er det blitt satt inn ytterligere russiske styrker, for å hindre ukrainsk gjennombrudd, sier Ydstebø.

– Det er en posisjonskrigføring rundt et par episenter. Så er det Bakhmut som får mest oppmerksomhet.

– Hva tenker du er det beste ukrainerne kan få til nå?

– I første omgang holde det de har, hvis de klarer det med det de allerede har av styrker, sier Ydstebø, og legger til:

– Dersom de kan frigjøre reserver og komme russerne i forkjøpet med en offensiv, så er jo det aller best. Men det er kanskje litt mye å håpe på.