MOBILISERER: Russlands president Vladimir Putin varsler mobilisering av rundt 300.000 reservister til kamp i Ukraina.
MOBILISERER: Russlands president Vladimir Putin varsler mobilisering av rundt 300.000 reservister til kamp i Ukraina.

Ekspert: Dette gjør Russland nervøs

Mens Russland innkaller og trener opp nye soldater, har Ukraina en viktig luke foran seg.

I en forhåndsinnspilt tale sendt på russisk TV onsdag morgen kunngjorde president Vladimir Putin en «delvis mobilisering» i Russland.

Opptrappingen av krigen innebærer blant annet at 300.000 reservister skal innkalles og sendes til Ukraina.

– Svekkelse og utmatting er årsaken til at de nå mobiliserer. Opptrappingen innebærer en personellmessig tilføring, men det er ikke noe som kommer på plass umiddelbart, sier Tom Røseth.

Han er førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning og leder for Ukraina-programmet ved Forsvarets høgskole.

– Ifølge Putin skal de trenes, men jeg tror en del av de russiske styrkene vil flyttes til fronten veldig fort, fortsetter Røseth.

LIK: Ukrainske soldater bærer på en av sine drepte kolleger i Kharkiv. Foto: Leo Correa / AP / NTB
LIK: Ukrainske soldater bærer på en av sine drepte kolleger i Kharkiv. Foto: Leo Correa / AP / NTB

Sinnssyke billettpriser og protester

Kort tid etter at det ble kjent at Putin vil sende 300.000 reservister, ble flyavganger ut av Moskva enten utsolgt eller økt til sinnssyke billettpriser.

Onsdag kveld var det også gateprotester i nesten 40 byer i Russland, og over 1000 personer ble pågrepet, ifølge en menneskerettsorganisasjon.

– Alle er redde. Jeg er for fred, og jeg vil ikke krige. Men det er veldig farlig å demonstrere nå, ellers ville lang flere vært her, sa demonstrant Vasilij Fedorov til AFP onsdag kveld.

Hvor mange Putin klarer å sende og hvor raskt de blir sendt, gjenstår å se. Det er også uklart hvor mange reservister som allerede er sendt.

Tom Røseth sier at mobiliseringen ikke vil endre krigens gang umiddelbart.

– Jeg tror det tar litt tid før de kommer på plass på fronten. De utstyres og mange av dem må trenes, og de må også rekruttere de som skal trene styrkene, sier han.

Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgus sa onsdag at alle som har kamp-erfaring vil bli innkalt, men at de få russerne som har det, er nok allerede i Ukraina, ifølge tankesmien Institute for the study of war.

FRONTEN: Røyk ses i horisonten mens en ukrainsk soldat forsøker å redde en medsoldat i et gjenerobret område i Kharkiv forrige helg. Foto: Leo Correa / AP / NTB
FRONTEN: Røyk ses i horisonten mens en ukrainsk soldat forsøker å redde en medsoldat i et gjenerobret område i Kharkiv forrige helg. Foto: Leo Correa / AP / NTB

– Viktig luke

Røseth sier at tiden fremover vil bli viktig for ukrainerne.

– Det er viktig luke for ukrainerne å vinne mer territorium før vinteren og før russerne får mobilisert styrkene og plassert dem til militær effekt, sier forskeren.

De ukrainske styrkene har tatt store områder på kort tid øst i landet. I enkelte områder, som sør i Kherson, står det nå stille, sier Røseth.

Han sier at det er én ting som trolig gjør Russland nervøs nå.

– Ukraina forbereder nye angrep, og de har fått frem artilleri som truer forsyningslinjene til de russiske styrkene i øst. Det tror jeg gjør de russiske styrkene svært nervøse, sier Røseth.

Forskeren sier at utfordringen for de ukrainske styrkene fremover er å fortsatt klare å ha momentum og fremdrift. Tiden frem til de russiske styrkene er på plass, bør ukrainere bruke godt, mener han.

ETTERLATT: Ukrainerne fant ammunisjon i områder de nylig gjenerobret fra russerne. Foto: Oleksandr Ratushniak / AP / NTB
ETTERLATT: Ukrainerne fant ammunisjon i områder de nylig gjenerobret fra russerne. Foto: Oleksandr Ratushniak / AP / NTB

– Høy terskel for atomvåpen

Røseth viser til at Ukraina har hatt suksess i øst og har tatt store territorium.

– De har strekt seg noe ut, og må beskytte territoriet de har vunnet. Å samle ny slagkraft og en ha en offensiv før russerne får styrket personellsituasjonen er en utfordring, men også en mulighet, sier Røseth.

Talen til Putin ble holdt dagen etter at de okkuperte territoriene i Kherson og Zaporizjzja og de russiskstøttede separatistene i Donetsk og Luhansk hevdet at de skal holde folkeavstemninger om å slutte seg til Russland mellom 23. og 27. september.

Vestlige land har allerede varslet at de ikke vil anerkjenne resultatet av disse folkeavstemningene. Hvis områdene blir annektert, vil Putin kunne hevde at Ukraina angriper russisk territorium når de forsøker å gjenerobrer områder øst i Ukraina.

– Vi skal gjøre alt vi kan for å sikre trygge forhold for å holde folkeavstemning, sa Putin i talen.

PLAKATER: Folk går forbi en plakat i St. Petersburg med bilde av en russisk plakat hvor det står 'Hedre Russlands helter'. Foto: Dmitri Lovetsky / AP / NTB
PLAKATER: Folk går forbi en plakat i St. Petersburg med bilde av en russisk plakat hvor det står "Hedre Russlands helter". Foto: Dmitri Lovetsky / AP / NTB

– Hva er sannsynligheten for at Putin tar hardere virkemidler i bruk?

– Han kommer til å gjennomføre folkeavstemninger og erklære okkuperte områder som russiske. Da kommer han til å banke ned en påle i bakken og si at «alt bak her kommer til å beskytte vi med alle virkemidler», sier Røseth.

Han tror ikke ukrainerne kommer ikke til å lytte på det.

– De kommer til å ta tilbake sine territorier, og da er spørsmålet: «Hva gjør Putin?» sier forskeren.

– Jeg tror terskelen er svært høy for å bruke taktiske atomvåpen for eksempel. Det vil føre til en ekstrem eksaltering som vil føre til en global fordømmelse, fortsetter Røseth.