E-sjefen: – Farligere enn for et år siden

Norge har ikke stått overfor et alvorligere trusselbilde siden den kalde krigen, sier etterretningssjef Nils Andreas Stensønes.

NY TRUSSELVURDERING: Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
NY TRUSSELVURDERING: Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Viseadmiral Nils Andreas Stensønes sier til TV 2 at trusselbildet er blitt farligere bare i løpet av det siste året.

– Vi står foran en vanskeligere og en farligere situasjon enn vi gjorde for ett år siden, sier han.

Ifølge sjefen for Etterretningstjenesten har Norge ikke stått overfor et alvorligere trusselbilde siden den kalde krigen.

– Vi skal i hvert fall 30 år tilbake før vi var i en situasjon som var verre enn dette, sier Stensønes.

Den kalde krigen

Den kalde krigen delte Europa i to leirer frem til 1991.

«Jernteppet» som delte Tyskland i to, falt i 1989.

USA hadde en ledende rolle i vest, mens Sovjetunionen kontrollerte øst.

De vestlige landene inngikk i 1949 forsvarsalliansen Nato.

Øst-Europa fulgte opp med Warszawapakten i 1955.

Kilde: snl.no

Etterretningstjenestens trusselvurdering for 2024 advarer om en dyster utvikling i Ukraina:

 Russland har lagt om til krigsøkonomi, og den militære produksjonen går for fullt.

Russland er i ferd med å skaffe seg et militært overtak i krigen.

Kina, Iran og Nord-Korea sørger for betydelig støtte til Russland.

– Russland står sterkere i krigen i Ukraina enn de gjorde ved inngangen til 2023. Det utvikler seg en betydelig støtte mellom Nord-Korea, Iran og Kina til Russland, sier Stensønes.

Intensjonen om å utfordre den vestlige liberale, demokratiske verdensorden er tydeligere enn i fjor, sier han. 

– På toppen av det har vi krigen i Gaza, med den usikkerheten det skaper i Midtøsten og faren for at det kan inspirere til terrorangrep i Norge, sier E-sjefen om trusselbildet.

E-SJEF: Viseadmiral Nils Andreas Stensønes la mandag frem trusselvurderingen. Foto: Thomas Evensen / TV 2
E-SJEF: Viseadmiral Nils Andreas Stensønes la mandag frem trusselvurderingen. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Stillestående front

I Ukraina går krigen inn i sitt tredje år, med svært høye tap på begge sider. Stensønes beskriver den som «1. verdenskrig i farger».

– Begge parter står i godt forberedte forsvarsposisjoner. Det brukes en stor mengde artilleri for å prøve å nedkjempe motparten. Vi ser noen små offensiver uten signifikant territoriell endring, og det er veldig betegnende for sånn det var i første verdenskrig, sier viseadmiralen.

På begge sider er det så kraftig luftvern at luftmakt spiller en liten rolle fordi ingen klarer å tilrive seg luftherredømmet, fortsetter han. 

– Derimot foregår det kamper på baksiden av frontlinjene, på dypet. Ukrainerne tar ut russiske forsyninger, olje, ammunisjon og transportkorridorer for å svekke de russiske styrkene, sier Stensønes. 

En stor del av det militære materiellet som Ukraina har fått fra Vesten, har gått tapt eller er blitt brukt opp. 

Ukraina har nå et enormt behov for tilførsel av ammunisjon, langtrekkende våpen, luftvern, kampvogner og kampfly, skriver Etterretningstjenesten i Fokus 2024.

– Det er ukrainerne som slåss, og det er ukrainerne som tar tapene, sier Stensønes.

Ukraina er ikke i stand til å produsere materiellet de trenger selv, og er helt avhengig av materiell støtte fra Vesten i sin kamp mot Russland, understreker E-sjefen.

BEVOKTET: E-tjenesten har sitt hovedkvarter på Lutvann leir i Oslo. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
BEVOKTET: E-tjenesten har sitt hovedkvarter på Lutvann leir i Oslo. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Økt våpenproduksjon

– Russerne prøver på sin side det samme, men de prøver også å påvirke ukrainsk forsvarsvilje og gå etter sivile mål og infrastruktur, sier viseadmiral Stensønes. 

Ifølge E-tjenesten er Russland i ferd med å skaffe et militært overtak i krigen.

– Det vi ser Russland evner, er å øke produksjonen av ammunisjon og langtrekkende presisjonsvåpen, sier E-sjefen til TV 2.

Russland har lykkes med flere grep, heter det i trusselvurderingen.

Russland vil kunne hente rundt tre ganger så mange stridsdyktige til militærtjeneste som Ukraina.

Moskva takler vestlige sanksjoner bedre enn forventet.

Våpenproduksjonen skjer i et høyere tempo. Russiske styrker kan opprettholde krigsinnsatsen i Ukraina gjennom 2024.

Russland har kortet ned tiden de vil trenge for å gjenopprette kampkraft til førkrigsnivå til 3–5 år.

KRIGSØKONOMI: Forsvarsminister Sergej Sjojgu besøkte artilleriprodusenten i Jekaterinburg i januar. Foto: Russlands forsvarsdepartement / AP / NTB
KRIGSØKONOMI: Forsvarsminister Sergej Sjojgu besøkte artilleriprodusenten i Jekaterinburg i januar. Foto: Russlands forsvarsdepartement / AP / NTB

Høyere tempo

– Vi ser at Russland vil bruke kortere tid på å gjenoppbygge seg etter krigen enn det vi estimerte i fjor, sier Nils Andreas Stensønes til TV 2.

Russlands produksjon av missiler, droner, kampkjøretøy og ammunisjon skjer i et høyere tempo enn for et år siden. De planlagte forsvarsutgiftene er ifølge E-tjenesten uten sidestykke i Russlands nyere historie. 

– Russisk økonomi går bedre enn det vi ventet kun for ett år siden. De har økt forsvarsbudsjettet fra 2023 til 2024 med 61 prosent. Grunnen til at BNP i Russland også øker, er fordi de bruker enorme ressurser på anskaffelser av materiell. Men det er først og fremst rettet mot krigen i Ukraina, sier E-sjefen.

Angrepskrigen i Ukraina har skapt en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Russland sier selv at de er i en varig konflikt med Vesten, og skal øke militærmakten fra 1 til 1,5 millioner soldater innen 2026. 

– Denne konflikten betyr at vi må være forberedt på mer endringer og en mer uforutsigbar situasjon, sier Stensønes og fortsetter:

– Jeg tror at vi skal forberede oss på flere ting som kan skje, og at Russland vil bruke hele virkemiddelapparatet sitt for å prøve å påvirke Vesten.

– Styrker Nato

Trusselen øker, men vår evne til å beskytte oss øker også, sier E-sjefen.

– Det er en mørkere situasjon. Det er et farligere trusselbilde enn for et år siden. Men på den annen side er norsk sikkerhet økt, ved at Vesten står betydelig mer sammen, sier Stensønes til TV 2.

NYTT MEDLEM: Natos utenriksministre var til stede da det finske flagget ble heist i april 2023. Foto: Olivier Matthys / AP / NTB
NYTT MEDLEM: Natos utenriksministre var til stede da det finske flagget ble heist i april 2023. Foto: Olivier Matthys / AP / NTB

Finland søkte medlemskap i Nato samtidig med Sverige, og ble medlem nummer 31 i alliansen. De har en stor hær, robuste beredskapslagre og bruker mer av BNP på forsvar enn Danmark og Norge.

Etter mange tiår med nøytralitetspolitikk, snudde den finske befolkningen om Nato-spørsmålet etter Russlands angrep mot Ukraina.

Buffersone 

Finland deler en grense på 1340 kilometer med Russland. Russlands landegrense mot Nato er etter Finlands inntreden mer enn doblet, fra 1200 til om lag 2600 kilometer.

For Nato blir Sør- og Midt-Norge viktigere for evnen til å gjennomføre operasjoner i Østersjø-regionen. Disse områdene får dermed også større betydning for Russland, heter det i trusselvurderingen for 2024.

– Svensk og finsk Nato-medlemskap styrker Nato vesentlig i vår region, og styrker norsk sikkerhet. Men sett fra Moskva betyr det at bufferen som Sverige og Finland tidligere utgjorde mot Nato, nå er borte. Ankomst av forsterkningsstyrker til Norge vil ikke ha den bufferen, sett fra Moskvas side, sier Nils Andreas Stensønes til TV 2.