Drikker vin for frihet i Ukraina
MOLDOVA (TV 2): Noen sender våpen, andre gir penger. Det er også mulig å drikke «frihetsvin» for å hjelpe Ukraina.
– Det er en av de meste solgte vinene vi har. Den har blitt en suksess, sier markedssjef Cristina Madan ved Chateau Purcari i Moldova.
Hun lukker opp en knirkete dør inn til vinkjelleren ved Moldovas eldste vinslott. Det ligger rett ved grensen til Ukraina.
Den andre dagen av krigen åpnet slottet et krisesenter. For flyktningene strømmet ut av Ukraina. Siden da har 5000 ukrainere fått midlertidig tak over hodet på slottet, på veien videre til andre land i Europa. Tilsammen 13 000 ukrainere har fått hjelp, både transport, mat og overnatting.
Druer fra Russland-ofre
Allerede i 2014, da Russland annekterte Krim-halvøya i Ukraina, tok vinslottet en avgjørelse. Moldova er fortsatt en av verdens tjue største vin-produsenter, selv om eksporten til Ukraina og Russland har stupt.
– Sør i Moldova det er mye sol og det gir mer sødme. Det betyr perfekte forhold for røde druer, sier Cristine.
Hun viser frem etiketten på rødvinen som heter «frihets-blanding». På etiketten er det tegnet fredsduer inne i et hjerte, som har fargene til det ukrainske flagget.
– Det ligger en historie bak vinen. Da Sovjetunionen brøt sammen, fikk vi uavhengigheten vår, men ikke frihet. Hverken vi eller de andre 15 landene, også Georgia og Ukraina, sier Cristina.
Etter at Russland annekterte Krim i 2014 kom vinen på markedet for første gang. Tanken bak var å støtte Georgia, som ble angrepet av Russland i 2008 og Ukraina. Vinmakerne på Pucari valgte de beste druene fra Ukraina, Georgia og Moldova og laget «Freedom Blend»-vinen. En flaske av rødvinen koster litt over 100 kroner
– Vi har fått inn 150 000 euro fra vinen og dette går til å støtte Ukrainia, særlig familier som er rammet av krigen. Salgstallene for 2023 er ennå ikke klare.
Verst at det skjer i dag
Moldova lever tett på krigen. Landet er blant de som har tatt imot flest flyktninger i forhold til størrelsen. Russland forsøker å destabilisere landet, og Moldova er stadig utsatt for påvirkningsoperasjoner og cyberangrep.
I starten av krigen kunne kamphandlinger høres helt til hovedstaden, forteller folk i Moldova.
– Det verste er å innse at dette skjer i våre dager. En ting er å høre fra besteforeldrene dine om hva de gikk gjennom under andre verdenskrig. Men det er enda verre å høre at det skjer i dag, sier Cristiana Madan trist.
Torsdag møttes 47 stats- og regjeringssjefer til europeisk toppmøte i Moldova. Etter krigsutbruddet ble European Political Community (EPC) opprettet. Et forum hvor alle europeiske ledere, også utenfor NATO og EU, kunne møtes.
Møtet i Putins «bakgård» var ment som et symbol på at Europa står sammen mot Russland og Belarus. De to eneste landene som ikke var invitert.
– Det høres rart ut, men det viktigste er at det finner sted, sa statsminister Jonas Gahr Støre under toppmøtet.
Toppmøtet var også en støtte til det lille landet Moldova, som konstant opplever destabliserings-aksjoner og cyberangrep fra russisk hold. Et land som deler grense med det krigsherjede Ukraina.
– For mange land som ligger tett innpå , er dette noe som pirker borte i eksistensen, egentlig. Er det sånn det kan bli i Europa? Derfor bruker vi mye tid på å samle oss om at , nei, det kan ikke bli sånn, sa Støre til TV 2 i Moldova.