UTPEKT AV JELTSIN: Daværende president Boris Jeltsin kunngjorde i august 1999 at han ønsket Vladimir Putin som sin etterfølger. På nyttårsaften noen måneder senere gikk Jeltsin uventet av som president. Foto: AP / NTB
UTPEKT AV JELTSIN: Daværende president Boris Jeltsin kunngjorde i august 1999 at han ønsket Vladimir Putin som sin etterfølger. På nyttårsaften noen måneder senere gikk Jeltsin uventet av som president. Foto: AP / NTB

– Drapene gjorde Putin til president

Det var ett stort problem da Vladimir Putin ble håndplukket som Boris Jeltsins arvtager i Russland: Putin var ekstremt upopulær.

Da Russlands president Boris Jeltsin 9. august 1999 utnevnte Vladimir Putin som midlertidig statsminister, kunngjorde han samtidig at han ville at Putin etter hvert også skulle overta som landets president.

Det var bare ett stort problem:

På enkelte målinger var både Putin og Jeltsin nede i to prosents oppslutning, ifølge ekspertene TV 2 har intervjuet til denne artikkelen.

Jeltsin var ekstremt upopulær, og Putin ble det fordi han var Jeltsins mann.

Hvordan skulle Putin kunne vinne et presidentvalg med så lav støtte i folket?

Svaret kom raskt.

Det var eksplosivt. Det var dødelig.

Bombet boligblokker

Beboerne i en fem-etasjers boligblokk i Bujnaksk sov da en bilbombe på utsiden eksploderte lørdag 4. september 1999. Bomben var så kraftig at bygningen kollapset. 64 mennesker mistet livet.

De neste dagene ble også to boligblokker i Moskva sprengt i lufta. Så skjedde det samme i en blokk i Volgodonsk.

«Terrorismen har erklært krig mot oss, det russiske folk», sa Jeltsin på TV.

Totalt ble rundt 300 russiske innbyggere drept i disse fire boligblokk-bombingene.

– Drapene gjorde Putin til president, sier Russland-ekspert David Satter (75) til TV 2.

RUNDT 100 DØDE: Nødetatene jobber på åstedet for det andre av to bombeangrep i Moskva i 1999. Foto: Ivan Sekretarev / AFP / NTB
RUNDT 100 DØDE: Nødetatene jobber på åstedet for det andre av to bombeangrep i Moskva i 1999. Foto: Ivan Sekretarev / AFP / NTB

Satter er tidligere Russland-korrespondent for Financial Times og publiserte i 2003 boken «Darkness at Dawn», som handler om nettopp dette som skjedde i 1999.

Han mener at det er rikelig med bevis for at det russiske etterretningsbyrået FSB sto bak disse bombingene. Og da tenker han ikke bare på at Putin var sjef for FSB det siste året før Jeltsin hentet ham inn som statsminister i august 1999.

Satter forteller til TV 2 at han fikk informasjon om bombedrapene direkte fra kilder i FSB.

– Det var også et reelt, men mislykket forsøk på å sprenge en femte boligblokk, forklarer Satter.

Det er mye å ta tak i her.

Aller først må vi snakke om hvordan drap på russiske innbyggere hjalp Putin til seier i presidentvalget i mars 2000.

Ble en folkehelt

Russerne var misfornøyde med Jeltsin, og ikke minst skremt etter alle angrepene på boligblokker hvor vanlige folk bodde. Så dukket Vladimir Putin opp som den unge og sterke lederen.

– Situasjonen til Putin forandret seg totalt. Han hadde ingen politisk erfaring og null karisma, men over natten ble han forvandlet fra å være en håndlanger for Jeltsin, som russerne hatet, til å bli en folkehelt, sier Satter.

DEN NYE PRESIDENTEN: På dette bildet fra 7. mai 2000 er Vladimir Putin fersk president i Russland, etter at hans forgjenger Boris Jeltsin håndplukket ham til jobben. Foto: Tass / NTB
DEN NYE PRESIDENTEN: På dette bildet fra 7. mai 2000 er Vladimir Putin fersk president i Russland, etter at hans forgjenger Boris Jeltsin håndplukket ham til jobben. Foto: Tass / NTB

Som fersk statsminister og tidligere sjef for FSB snakket han på TV om å forsvare «Mor Russland» og straffe de ansvarlige.

Støvet hadde knapt rukket å legge seg over de sønderbombede boligblokkene før Putin skyldte på tsjetsjenske opprørere.

– Plutselig var Putin overalt og sverget blodig hevn mot dem som hadde utført angrepene. Kynisme på et sånt nivå er vanskelig å begripe, mener Satter.

Putin og Jeltsin gikk til krig mot Tsjetsjenia allerede samme måned – og russerne responderte godt på den nye og sterke lederen landet hadde fått.

GIKK TIL KRIG: Russiske soldater i Dzhalka øst i Tsjetsjenia 27. november 1999. Foto: AP / NTB
GIKK TIL KRIG: Russiske soldater i Dzhalka øst i Tsjetsjenia 27. november 1999. Foto: AP / NTB

– Putin ble lederen for et «hevntokt» mot tsjetsjenerne. Den raske suksessen i den krigen løftet populariteten hans kraftig. Han gikk fra å være ingenting til å bli landets mest populære person, beskriver Satter.

I en meningsmåling fire måneder senere var Putins oppslutning oppe i 84 prosent.

For Boris Jeltsins del betød dette at han fikk en statsminister som ikke ville komme til å etterforske ham for korrupsjon.

BLE UTVIST: Journalist og forfatter David Satter ble i 2013 utvist fra Russland, etter å ha kritisert landets øverste ledelse i mange år. Foto: Privat
BLE UTVIST: Journalist og forfatter David Satter ble i 2013 utvist fra Russland, etter å ha kritisert landets øverste ledelse i mange år. Foto: Privat

Kritikere ble drept

Som med mange andre russiske «regnestykker», er det også i dette tilfellet vanskelig å sette to streker under svaret og kalle det en fasit.

David Satter var ikke den eneste som anklagde Putin, Jeltsin og FSB for å være involvert i disse terrorhandlingene.

Flere fremtredende russere gjorde det samme.

De ble imidlertid enten drept (Sergej Jusjenkov i 2003, Anna Politkovskaya og Alexander Litvinenko i 2006) eller døde uventet og under mistenkelige omstendigheter (Jurij Sjtsjekotsjikhin, 2003).

– Vi snakker ikke om noen ellevill 11.-september-konspirasjonsteori her, men om virkelige hendelser med gigantiske og potensielt katastrofale konsekvenser for Russland og for menneskeheten som helhet, sier professor Vlad Mykhnenko ved Oxford-universitetet til TV 2.

Han er ekspert på russisk politikk og økonomi.

Mykhnenko forteller at han har tenkt mye på boligblokkbombene i 1999. Hadde det ikke vært for den femte bomben, som ikke gikk av, hadde han kanskje vært villig til å tro på Vladimir Putins versjon.

«Den femte bomben» er viktig her.

PROFITTERTE PÅ KRIGEN: Russlands president Boris Jeltsin under et møte med sin nyutnevnte statsminister Vladimir Putin 7. september 1999. Begge to tjente personlig på at 300 russere ble drept i flere bombeangrep det året. Foto: AP / NTB
PROFITTERTE PÅ KRIGEN: Russlands president Boris Jeltsin under et møte med sin nyutnevnte statsminister Vladimir Putin 7. september 1999. Begge to tjente personlig på at 300 russere ble drept i flere bombeangrep det året. Foto: AP / NTB

FSB tatt på fersken

I kjelleren i en tolv etasjer høy boligblokk i Rjazan, en by sørøst for Moskva, ble det også funnet udetonerte bomber, plassert i tre sekker med sukker.

Bombene ble oppdaget da politiet rykket ut etter meldinger om at to mistenkelige personer bar sekkene ned i kjelleren i blokka. Det viste seg at disse mistenkelige personene var FSB-agenter.

Forklaringen fra FSBs nye sjef var at bombene ikke var ekte og at de skulle plantes for å teste om innbyggerne var årvåkne mot nye terrorhandlinger.

Tester viste imidlertid at bomben var ekte, skrev Novaya Gazeta.

David Satter reiste selv til Rjazan for å snakke med beboerne der. Innbyggerne trodde ikke på FSB, og fortalte at barna deres var redde for å sovne om kveldene.

Krav om å etterforske hendelsen i Rjazan ble fremmet i statsdumaen i Moskva tre ganger, men nedstemt hver gang – av Putins parti.

– Noen i den russiske etterretningen forklarte meg hvor rare disse hendelsene var. Jeg hadde noen kilder der. Men selv uten det var det tydelig at Rjazan-hendelsen ikke var en øvelse. Det var et reelt, men mislykket forsøk på å sprenge en femte boligblokk, fastslår Satter.

Delte meninger

Oxford-professor Vlad Mykhnenko er ikke like kategorisk, men han er heller ikke uenig.

– Det er mange flere som nå har endret oppfatning om de mystiske eksplosjonene i 1999, i etterkant av den russiske okkupasjonen av Krim i 2014, sprengingen av Malaysia Airlines-flyet MH17, for ikke å snakke om etter invasjonen av Ukraina nå, sier Mykhnenko til TV 2.

RUSSLAND-EKSPERT: Vlad Mykhnenko er professor ved Oxford-univeristet med russisk økonomi og geopolitikk som spesialfelt. Foto: Privat
RUSSLAND-EKSPERT: Vlad Mykhnenko er professor ved Oxford-univeristet med russisk økonomi og geopolitikk som spesialfelt. Foto: Privat

– Drapet på Litvinenko i 2006, etter Putins ordre, hjelper bare Kreml-kritikerne, legger han til.

Mykhnenko poengterer samtidig at det også er regimekritikere i Russland som ikke tror at bombene i 1999 var Putins verk, men at det faktisk var tsjetsjenere som sto bak.

– Julia Latjinina er en veldig dyktig gravejournalist som jeg har stor respekt for, og hun har gått igjennom alle bevisene og er helt sikker på at terrorangrepene ble utført av tsjetsjenere og islamister, sier Mykhnenko.

– Hun mener at Rjazan-hendelsen var en FSB-operasjon for å plante en bombe som de så kunne «oppdage», for å vise at de «gjorde noe», utdyper han.

Samtidig legger Mykhnenko til at en av de beste akademiske ekspertene på russisk etterretning, den britiske statsviteren Mark Galeotti, i en podkast sier at det er hevet over enhver rimelig tvil at 1999-bombene var en innsidejobb.

– Når jeg vurderer argumentene fra begge sider av saken, er jeg mer tilbøyelig til å være enig med Galeotti og Satter. Selv om det ikke eksisterer et fellende bevis, peker alle indisiene mot at Jeltsin og Kreml hadde hovedrollene i disse eksplosjonene, konkluderer Mykhnenko.

Uansett er det én ting som er helt sikkert, mener Oxford-professoren:

– Det er overhodet ingen tvil om at uten krigen mot Tsjetsjenia, så ville ikke Putins oppslutning på to prosent ha vokst nok til at han hadde vunnet valget seks måneder senere.