Dør på veien over Alpene

Ryan fra Palestina er en av flyktningene som nettopp har klart å krysse over Alpene fra Italia til Frankrike. Uten å bli tatt av grensepolitiet. Og han overlevde. Ikke alle gjør det.

Amidou Koné krysset Middelhavet i en gummibåt. Fjellet er neste etappe på flukten.

– Å krysse over i snøen er en ren lidelse. Bena blir til is, hendene også, sier Amidou Koné fra Elfenbenkysten.

Vi møter ham etter det andre forsøket på å krysse grensen. I mørket på italiensk side. Helsa holdt ikke til å klatre over Alpene denne natten.

– Første gangen ble jeg tatt og sendt tilbake til Italia.

Amidou kommer til å forsøke en tredje gang. Minst.

Leter i mørket

Vi er i Alpene på nesten to tusen meters høyde. På grensen mellom Frankrike og Italia. Helst uten lys i mørket, så ikke vi ikke tas for å være det militære grensepolitiet. Turiststedet heter Montgenèvre.

Vi er på leting etter flyktninger i mørket.

På dagtid står folk i heiskø, og går på after ski. Om natten forsøker folk å krysse over fra Italia til Frankrike uten å bli oppdaget. Mennesker som flykter fra krig, forfølgelse og fattigdom.

– Vi møter folk med amputerte hender og føtter. Eller hodeskader. Hvis vi kan hente dem, begrenser vi farene de møter i den tiden de er i fjellet, sier Michel Rousseau.

Han er en erfaren fjellmann. Michel leter etter mennesker på flukt i mørket. Noen kommer med bare plastposer på bena.

– Jo høyere til fjells de går, jo høyere blir risikoen, sier Michel Rousseau.

Barnefamilier holder seg gjerne så langt nede som mulig, men med fare for å bli tatt av politiet. Yngre menn tar sjansen på å klatre høyere opp i fjellet. Hvor faren er større for å bli tatt av skred eller sette seg fast i snøen.

Hver natt er frivillige fra organisasjonen Tous Migrants ute og søker. Tous Migrants betyr «vi er alle migranter».

– Vi vet hva flukt er. Millioner av franskmenn har også vært underveis og blitt jaktet på under verdenskrigene. Avhengig av god vilje fra mennesker de møtte for å få mat og drikke, sier Michel.

Alpene er vakre, men kan være farlige.

Katolsk nestekjærlighet

For mange er Alpene et sted vi reiser på skiferie. For å nyte livet. For andre er fjellet en farlig vei nordover i Europa. Kanskje skal de til Storbritannia, Tyskland, Nederland, Belgia eller Frankrike. Eller til Spania. Mange av de vi snakker med sier det er mulig å få jobb og papirer i turistlandet.

De fleste som skal krysse fjellet kommer med tog til byen Olux i Italia.

Vi møter Fader Luigi i kirken hans.

– Vi har de tre teologiske dydene; tro håp og nestekjærlighet, sier presten Don Luigi Campo, og peker på utsmykningene i kirken.

Etter et makabert funn startet Fader Luigi et herberge i 2018.

– Vi fant noen døde menn da snøen smeltet om våren.

Minst åtte mennesker har dødd i fjellet de siste årene. Trolig er det flere som ikke er blitt funnet. Herberget er ofte siste stopp før mobiltelefonene lades og folk begynner ferden over fjellet.

– Det er for å dekke grunnleggende behov som å spise, sove og vaske seg. Vi får en del utstyr i gave, som brukes for å kle folk til høyfjellet. Som støvler, luer og votter, sier Fader Luigi.

Utenfor herberget setter politiet av en afrikansk kvinne som er blitt funnet i fjellet og som blir returnert.

Mat og togbilletter

I Briancon på fransk side er det også opprettet et herberge for dem som har klart å krysse grensen. Det siver matlukt fra spisesalen ut på terrassen. Gjestene på herberget blir gjerne et par dager, for å komme seg etter flukten.

De får mat, husly og legehjelp. I resepsjonen står oppslag om togtider til Paris eller andre storbyer. Alle skal videre. Til et sted hvor de kan søke om asyl, oppholdstillatelse, familiegjenforening eller kanskje få en svart jobb.

I solveggen møter vi Nour Addine Jbilou fra Marokko og Ryan fra Palestina.

Nour har vært på flukt i tre år. Deler av veien lå han under en lastebil. Han viser videoer han har lagt ut på YouTube fra flukten. Både lastebilen og kryssingen over fjellet er med. Videoen viser Nour og en kamerat under lastebilen.

Han flykter ikke fra krig. Nour vil ha et bedre liv.

– Jeg er nesten skamfull over å si det,men jeg vil bare ha et normalt liv. Sove, spise og ha en jobb. Bare få en familie. Sånne ting som det, ganske enkelt.

Ryan flyktet fra Palestina for over fem år siden. Han krysset først Middelhavet.

– Jeg kom til Italia med båt i 2018. Det tok tre dager. Jeg giftet meg der, men det gikk ikke så bra.

Nå er han kastet ut av Italia fordi den nye regjeringen strammer inn innvandringspolitikken. Derfor dro ha nordover.

– Det var veldig vanskelig. Jeg gikk sju timer i fjellet og sov på isen. Jeg ble syk etter det.

Han kan ikke leve uten papirer i Italia, fordi han har barn. Han vil ha kontakt med dem. Derfor vil Ryan forsøke å få asyl i et annet europeisk land.

– Hva tror du om fremtiden?

– Du stiller et godt spørsmål. Jeg vet ikke. Jeg vet ikke.

Fjellfører-solidaritet

På herberget i Briancon, hvor Ryan og de andre hviler seg, møter vi Jean.

– Ser du det der? spør han.

Han peker på ambulansehelikopteret som lander på taket av det lokale sykehuset. Det var klapringen fra helikoptrene som gjorde at han tok et valg. Om å hjelpe. For fjellet hans skulle ikke bli som Middelhavet. Et sted hvor folk dør. En gravplass.

Jean Gaboriau er proffesjonell fjellfører i de franske Alpene. Det ligger i ryggmargen hans at ingen skal etterlates alene i fjellet.

– Jeg mener ingen skal forfryse bena, amputere tær eller noen fingre. Det var starten på det lokale engasjementet. Dette er farlig for migrantene og vi kan ikke la folk være helt alene i høyden. Det er ideen bak soldariteten i fjellet, sier Jean.

De som kommer til herberget trenger ofte medisinsk hjelp. Mange har vært på flukt i lang tid. Isabelle Lorre, leder for Mèdicins du Monde, og kollegene hennes patruljerer også i fjellet.

De merker presset om at mennesker på flukt skal stenges ute og returnes.

– Når vi driver humanitært arbeid i fjellet, kan vi bli kontrollert flere ganger på kvelden av grensepolitiet. De har fulgt etter bilen vår hele kvelden. Det er problematisk. Vi blir en del av en politikk hvor folk systematisk blir avvist på grensen. Vi kan ikke bevege oss fritt og sjekke om folk trenger lege-hjelp.

Det er nå like mange som kommer til Europa, som under flyktningbølgen for sju-åtte år siden. Noen er som Noor, ikke nødvendigvis på flukt fra krig. Men ønsker et bedre liv.

I EU pågår en diskusjon om å bruke penger på murer og gjerder på grensene.

– Innvandring har alltid vært kontroversielt, fordi folk er redde. Ingen mur har noen gang holdt tilbake folk. Aldri, aldri. Derfor er det ingen vits i, sier fjellfører Jean Gaboriau.

Se video: