Dette må til for å styrte det iranske regimet

Siden midten av september har Iran vært preget av landsomfattende demonstrasjoner, etter at 22 år gamle Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt.

Ifølge organisasjonen Iran Human Rights har minst 475 mennesker blitt drept i demonstrasjonene, og minst 24 iranere kan vente dødsstraff for å ha deltatt, ifølge den iranske avisen Etemad.

Demonstrasjonene blir omtalt som den største trusselen mot landets styresett siden den iranske revolusjonen i 1979.

Starten på slutten?

– Vi har sett kvinner, barn og unge menn bli drept på åpen gate foran kameraer. Dette foregår daglig i Iran. Det er et barbarisk regime, som de siste tre månedene har slått hardt ned på demonstrasjonene som har foregått i landets gater.

Det sier norskiraneren Said Tutunchian (42). Han er landslagslege for fotballkvinnene, og kom til Norge som politisk flyktning da han var 12 år.

Selv har han sett faren sin bli torturert. Nå tror han det kan være starten på slutten for mullaene, landets presteskap, som har styrt siden 1979-revolusjonen.

– Kvinner får ikke lov til å kle seg på den måten de vil. Det er null ytringsfrihet. Det er ingen medier som kan dekke det som foregår i Iran fritt, alt er styrt av revolusjonsgarden, som eier og styrer absolutt alt i Iran.

Revolusjonsgarden i Iran betegnes som regimets mektigste sikkerhetsstyrker.

– Folk ser ikke en annen utvei enn en revolusjon. De er desperate etter frihet, og jeg er hundre prosent overbevist om at det kommer til å ende opp med en revolusjon. Folk er klare for å stå hele veien ut, sier Tutunchian.

Han mener det nå er opp til Vesten å støtte det iranske folket.

– Følg pengene

Tutunchian mener mye kan skje ved å for eksempel isolere det iranske regimet.

– Vi kan stenge ambassaden her i Norge, hente norske ambassadører fra Iran, sette revolusjonsgarden på terrorlista og kaste ut støttespillere, revolusjonsgardiser og diplomater fra Iran, sier han.

Høyre-politiker Mahmoud Farahmand mener også det er fullt mulig å styrte det iranske regimet. Men det forutsetter at Vesten følger pengene.

– Jeg tror nok ikke å stenge ambassader vil ha så stor effekt, men handlingsrommet til Vesten er stort. Så lenge vi klarer å konfiskere og ta beslag i pengestrømmene tror jeg man kan komme langt.

– Vi må forfølge personer med tilknytning til det iranske regimet. De finner vi også i Norge, blant annet på universitetene våre.

Farahmand mener vesten må innføre målrettede sanksjoner mot individer og organisasjoner.

Tror ikke på kollaps

Joseph Salomonsen mener nasjonale demonstrasjoner er en pressfaktor. Men for at regimet skal kollapse og gjenoppstå som en sekulær og demokratisk stat, mener han det må langt mer til.

– Det iranske regimet faller neppe på grunn av dagens demonstrasjoner, sier Salomonsen til TV 2.

Han er født i Teheran og jobber som statsviter ved Universitetet i Agder.

– Jeg er jo selv norskiraner, og da blir det mye følelser. Vi har flyktet fra landet, og ønsker selvfølgelig demokratisering. Samtidig må jeg som statsviter se på hva som er det realistiske grunnlaget, sier han.

Salomonsen skrev først om dette i en kronikk i Aftenposten.

Statsviteren peker på at enhver revolusjon som sikter på å velte et autoritært regime, trenger to grunnelementer.

Det ene er folkelig press nedenfra, som finnes i Iran i dag. Det andre er noe fragmentering i makteliten, som bidrar til at systemet sprekker opp. Det har vi ikke sett så langt, mener han.

– Den islamske republikken Iran er konstruert rundt en revolusjonær islamistisk ideologi, en slik dogmatisk statsforvaltning og doktrinær statsstyring hviler på en maktbase som ikke er fundert i folket. Derfor vil ikke opprøret i tilstrekkelig grad rokke ved regimets grunnmur, sier Salomonsen.

Det vi ser i dag, mener han er «et regime som er forbløffende samlet».

– Vi har ikke sett at noen fra toppeliten har falt fra og støttet demonstrasjonene så langt, sier Salomonsen.

Om Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei dør eller abdiserer, mener han at det er flere som står klare til å overta rollen.

– Skremmes til taushet

Nyere forskning fra Harvard viser at masseprotester har langt lavere effektivitet enn tidligere. Mens opp til 64 prosent av protester på 90-tallet nådde det politiske målet sitt, så er tallene for de siste årene bare 8 prosent.

– Demonstrasjonene er store, men ikke massive. Det er ikke snakk om millioner som deltar, sier Salomonsen.

Han mener det er flere grunner til at det ikke er større antall demonstranter.

– Ingen alternativ styringsform har blitt kommunisert til folket, da blir folk usikre og forblir hjemme. En annen grunn er at den økende brutaliteten fra regimets side skremmer til taushet. Da kan noe av frustrasjonene flytte seg til sosiale medier, som pasifiserer, fremover at folk tar til gatene, sier Salomonsen.

Statsviteren er positiv til at flere vestlige land og institusjoner offentlig har fordømt Iran, men mener dette har begrenset effekt.

– Det øker presset og er symbolsk viktig. Samtidig har Iran andre allierte enn Vesten, som de kan forhandle med. I likhet med sanksjonene mot Russland under krigen, vil dette ha begrenset effekt.