– Dette kommer som bestilt for Kim Jong-un

Situasjonen på Koreahalvøya har de siste månedene tilspisset seg. Onsdag ble 23 missiler avfyrt fra Nord-Korea, derav ett som ble sendt sørvestover slik at det landet i havet utenfor Seoul.

Det er første gang et nordkoreansk missil har landet så nært det sørkoreanske fastlandet siden den koreanske halvøya ble delt i 1953, ifølge det sørkoreanske forsvaret.

Missiloppskytningen må ses på som en respons på militærøvelsen «Vigilant Storm» som startet mandag.

Øvelsen, som er en felles øvelse mellom Sør-Korea og USA, er gjenopptatt etter flere års pause etter Donald Trumps forsøk på diplomatiske samtaler med Nord-Korea.

Onsdag ble det avfyrt sørkoreanske raketter mot grenseområdet som svar på provokasjonen fra nabolandet i nord.

– Som bestilt

Ifølge asiaforsker Stein Tønnesson ved institutt for fredsforskning (Prio), er denne eskaleringen lenge varslet. Han mener også at Sør-Koreas harde respons kommer som bestilt for Kim Jong-un.

– Nord-Korea ble totalt isolert under pandemien. Den nødvendige handelen med Kina har vært rammet av grenseavstengning, og det har gått hardt ut over den nordkoreanske befolkningen, forklarer Tønnesson.

– I tillegg har nederlaget i det forsøket Kim gjorde for å få til en diplomatisk løsning med USAs president Donald Trump, vært en krise for Nord-Koreas leder, fortsetter han.

Ifølge Tønnesson har avspenningen de siste fem årene vart lenger enn forventet, og nå som grenseavstengningene er over, har mange ventet på at Kim ville gjenoppta de aggressive signalene vi husker i årene fram mot 2017.

– Når Sør-Korea skyter luft-til-bakke-raketter over det som er nåværende «limit line», kommer dette som bestilt for Kim Jong-un. Han har ikke annet enn militærmakt å bruke for å få internasjonal oppmerksomhet, sier forskeren

Sør-Koreas presidentskifte bidrar også til situasjonen. Den nye president Yoon Suk-yeol er konservativ og ønsker tettere samarbeid med Japan og USA. Det passer Nord-Korea dårlig.

Tønnesson ser ikke bort fra at konflikten vil eskalere ytterligere, og det er én ting han frykter mest av alt.

– Skrekkscenarioet

– Foreløpig har vi bare sett rakettoppskytninger. Det kan også komme til situasjoner med direkte kamp. Men det farligste er at det kan komme til en ny atomprøvesprengning, sier Tønnesson.

– Det er selve skrekkscenariet. Sist det skjedde, i september 2017, var det nære på å ende katastrofalt, forklarer han.

Nord-Korea foretok da en prøvesprengning inne i et fjell nær grensen til Kina.

USA og Sør-Korea har gjentatte ganger advart om at testene kan kulminere i en ny kjernefysisk prøvesprengning. Dette blir i så fall den sjuende som Nord-Korea gjennomfører.

Fikk fjell til å synke

– Sprengningen var så kraftig at fjellet sank. Da nordkoreanere skulle inn i fjellet etterpå, døde anslagsvis 200 arbeidere i et ras. I verste fall kunne fjellet sprukket, og radioaktivitet kunne sevet ut.

– Hadde vinden kommet sørfra ville radioaktiviteten blåst inn over Kina, sier Tønnesson.

Reaksjoner på denne hendelsen ble ikke offentlig kommunisert fra kinesiske myndigheter, men det må ha gjort sterkt inntrykk på Kina i etterkant, mener asiaforskeren.

Tønnesson har ikke noe grunnlag for å kunne si at den teknologiske kunnskapen i Nord-Korea har blitt noe bedre, og frykter hva som kan skje ved en potensiell ny prøvesprengning.

– Det får meg til å skjelve, sier han.

Mislykket diplomatisk forsøk

Nord-Korea har sendt mange raketter ut i havet i år, og det har styrket Sør-Korea og USAs beslutning om å gjenoppta militærøvelsene som Trump gjorde midlertidig slutt på.

– Beslutningen til Trump var kontroversiell, men han ønsket dialog med Kim Jong-un, og beordret slutt på øvelsene som alltid har blitt oppfattet som en provokasjon av Nord-Korea, sier Tønnesson.

Dagens intensive missiltesting er trolig motivert av militærøvelsen som pågår, og nordkoreanske myndigheter rasler med atomtrussel-sverdene.

Situasjonen tilspisser seg ytterligere når Det hvite hus beskylder Nord-Korea for å forsyne Russland med en betydelig mengde artillerigranater til bruk i Ukraina.

President Joe Bidens sikkerhetsrådgiver John Kirby sier USA mener Nord-Korea forsøker å få det til å se ut som granatene sendes til land i Midtøsten eller Nord-Afrika, men de gir ingen detaljer om hvordan granatene havner i Ukraina.

Måtte søke tilflukt

Onsdag ble innbyggere på den sørkoreanske øya Ulleungdo, mellom Sør-Korea og Japan, bedt om å søke dekning i tilfluktsrom under bakken da missilet var på vei ut mot havområdet.

Både Sør-Korea og Japan har kalt inn til sikkerhetsmøter etter hendelsen.

Sør-Korea kaller det en territoriell krenkelse. Det sørkoreanske forsvaret sier det dreier seg om sju kortdistansemissiler og seksten andre missiler, blant dem seks bakke-til-luft-raketter.

I tillegg opplyser det sørkoreanske forsvaret at Nord-Korea skjøt rundt hundre artillerigranater som landet i det som beskrives som en maritim buffersone.