– Dette kan ikke fortsette

– Dette er en sak som jeg ser svært alvorlig på, og derfor har jeg veldig nær kontakt med den greske regjeringen om dette, sier EUs justiskommissær Ylva Johansson.

TV 2 har fortalt om syriske Mohammed og familien som var på vei over Egeerhavet til Italia. På veien ble de tvunget over i gummibåter av den greske kystvakten, forteller familiefaren på Skype. Det endte med at to av barna og ektefellen druknet.

Storebror Abdulwahab ble fem år. Mohammeds yngstemann, Asem, druknet ni måneder gammel. Kona Shifaa (30) tapte også kampen mot bølgene.

Til sammen 11 personer druknet, sju av dem var barn. Mohammed beskriver det som et «pushback» fra den greske kystvakten.

Greske styresmakter nekter i sitt tilsvar for at de driver med pushbacks, og avviser all skyld for forliset som tok livet av familien til Mohammed.

Kan straffe Hellas

– Hva tenker du når du hører sånt?

– Mange mennesker mister livet på vei til EU, og dette er også et ansvar som smuglerne må ta på seg. De utsetter folk for veldig alvorlige situasjoner, og tar svært godt betalt for det. Derfor må vi også investere i lovlige veier å komme seg til EU på. Vi trenger innvandring, men vi trenger det i trygge rammer, sier EUs justiskommissær Ylva Johansson.

Hun understreker at det er viktig at alle medlemsland står opp og forsvarer de verdiene som EU er bygd på, og en av disse er retten til å søke asyl.

Johansson advarer Hellas om at EU-penger kan bli holdt tilbake hvis landet ikke følger grunnleggende menneskerettigheter – som retten til å søke asyl. Hellas er ved siden av Italia et av landene som får den største delen av EUs korona-krisepakke, for å bygge opp igjen økonomien etter pandemien.

– De har lovet å granske alle beskyldningene som kommer, så jeg ser at det skjer noe på den greske siden. Man tar denne saken på største alvor, forteller hun.

– Det skal også sies at det er et krav vi har fra Kommisjonen om utbetalinger av penger, at man også har systemer på plass som sikrer at menneskerettigheter blir fulgt.

Hittil i år har det kommet 188 200 personer til Europa for å søke opphold, ifølge tall fra EUs grensebyrå Frontex. Mange tar veien over havet for å skape seg et nytt liv. Noen får et nytt hjem, andre sendes tilbake, fordi de ikke oppfyller kravene for opphold. Men felles for alle, er retten til å prøve sin sak. Derfor skal ikke et land tvinge folk tilbake, det som kalles «pushbacks».

EU får kritikk

– Når dette fortsatt skjer, har da EU og deg inkludert gjort nok ?

– Vi har gjort mye, men om vi har gjort det som trengs ..? Jeg tenker ikke å gi meg før før vi har løst dette problemet, for dette kan ikke fortsette.

EU har også sin egen grensevakt-styrke, Frontex, hvor Norge er med. Det er en bevæpnet og uniformert styrke med etter hvert 10 000 personer. Norges økonomiske bidrag til Frontex fram til 2027 vil være mellom to og tre milliarder kroner.

Frontex har vært rammet av en rekke skandaler, blant annet at også grensebyrået har vært involvert i «pushbacks». Både ved å ikke gripe inn når den greske kystvakten har utført «pushbacks», men også ved å dekke over det som har skjedd.

– Er det nå ryddet opp i Frontex?

– Ja, det vil jeg si. Dette er blitt nøye gjennomgått. Vi har hatt en OLAF-rapport (granskningsrapport). Sjefen for Frontex har jo gått av og hans kabinettsjef har gått av. Vi har en midlertidig sjef, og vi kommer til å til å ha en ny sjef på plass om noen måneder. Så jeg vil si at når det gjelder Frontex så har det vært en nøye gjennomgang, som også fører til endringer. Jeg føler meg trygg på utviklingen i Frontex.

– Man ser barn drukner. Hvordan opplever du det som menneske?

– Hvert liv vi mister betyr at vi har mislykkes. Jeg vil si at det er viktig at medlemslandene gjennomfører redningsaksjoner så folk ikke mister livet, men det er også viktig at vi bekjemper smuglerne.

Johansson mener vi ikke må glemme at det er menneskesmuglerne som setter mennesker i ofte altfor overfylte båter.

– Kan du forstå Hellas, de er i en vanskelig situasjon?

– Ja, det er de. Tyrkia og Erdogan er ingen enkel nabo. Det er en stor utfordring å hanskes med det, men man må alltid forsvare grunnleggende menneskerettigheter, samtidig som man forsvarer og beskytter sin ytre grense.