– Det er skremmende når Trump sier sånt

Få europeiske land – ei heller Norge – innfrir Nato-forpliktelsen. Forsker frykter at Donald Trump kan bruke dette som unnskyldning for å trekke USA ut av Nato.

SKREMMER NATO: Europeiske ministre reagerer sterkt på uttalelsene til Donald Trump om Natos fremtid. Foto: Evan Vucci / AP / NTB
SKREMMER NATO: Europeiske ministre reagerer sterkt på uttalelsene til Donald Trump om Natos fremtid. Foto: Evan Vucci / AP / NTB

Selv om det var fred i Europa i 2006, ble alle Nato-landene det året enige om å bruke minst to prosent av sine bruttonasjonalprodukt på forsvar.

Nå er det krig.

Likevel er det hele 19 land i Nato som i starten av 2024 ikke bruker avtalt beløp på forsvar. Norge er et av disse landene. I Natos oversikt for 2023 ligger Norge på 1,67 prosent.

I helgen sa Donald Trump at han vil «oppmuntre Russland til å gjøre hva de vil» mot Nato-land som ikke innfrir denne forpliktelsen. Trump leder meningsmålingene og kan bli president i USA igjen fra 20. januar 2025 av.

Sjokkscenario

– Det er skremmende når han sier sånt og vi må ta dette på alvor, sier Marianne Riddervold til TV 2.

Hun er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) og professor ved Høgskolen i Innlandet, samt senior fellow ved Berkeley-universitetet i California.

Uttalelsene til Trump har definitivt nådd frem til Europa. 

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz lover å innfri kravet snart. Frankrikes utenriksminister sier mandag at «ikke et minutt må kastes bort når det gjelder å forberede Europa».

– Europeere må forberede seg på dette sjokkscenarioet som Trump beskriver, sier Stéphane Séjourné ifølge Reuters.

Norge på 1,84 prosent nå

Norge er på god vei, bedyrer forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

– Sp/Ap-regjeringen er den første regjeringen til å forplikte Norge til å nå toprosentmålet i Nato. Det skal vi nå innen 2026, og med årets budsjett ligger vi foran skjema, sier Gram til TV 2.

PÅ RETT VEI: Bjørn Arild Gram sier at Norge vil nå Nato-forpliktelsen innen 2026. Her avbildet under et besøk hos våpenprodusenten Nammo. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
PÅ RETT VEI: Bjørn Arild Gram sier at Norge vil nå Nato-forpliktelsen innen 2026. Her avbildet under et besøk hos våpenprodusenten Nammo. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Forsvarsministeren mener at dagens regjering har styrket satsingen på Forsvaret betydelig.

– Vi legger med årets budsjett til rette for ytterligere vekst i ny langtidsplan. Mer av samfunnets samlede ressurser må gå til forsvar, sikkerhet og beredskap i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, sier Gram.

Så langt i 2024 er prosenten beregnet til 1,84, opplyser Forsvarsdepartementet til TV 2.

Marianne Riddervold poengterer at Norge og Europa er nødt til å ta mer ansvar for egen sikkerhet fremover, uansett hvem som vinner presidentvalget i USA.

– Vi vet at USAs hovedfokus er Kina, ikke Europa. Det sa Joe Biden også i sin nasjonale sikkerhetsstrategi fra 2022, først Kina, og deretter det som refereres til som «Russland-problemet i Europa». Kina er helt klart hovedprioriteten for USA, sier sikkerhetseksperten.

Må tenke nytt i Europa

EKSPERT: Marianne Riddervold er professor og forsker med sikkerhetspolitikk som et av sine kompetansefelt. Foto: NUPI.no
EKSPERT: Marianne Riddervold er professor og forsker med sikkerhetspolitikk som et av sine kompetansefelt. Foto: NUPI.no

Samtidig blir situasjonen «mye mer ekstrem» hvis Trump blir president igjen, tror Riddervold.

– Det Trump sier, kan man jo lese på to måter og den ene måten er den mest negative for oss. Det er at han sier at han har mindre interesse av å støtte Europa.

Riddervold påpeker at Trump er den første amerikanske presidenten som sier at det ikke nødvendigvis er i USAs interesse med et sterkt europeisk, eller internasjonalt, samarbeid.

– Det er en stor endring fra alle tidligere amerikanske presidenter etter andre verdenskrig. Så med Trump kan man ikke lenger ta den amerikanske sikkerhetsgarantien for gitt, sånn som vi alltid har gjort. Vi har tenkt at USA kommer til unnsetning, uansett. Det kan vi ikke lenger gjøre.

Forsvarsandel BNP 2023:

Polen 3,90
USA 3,49
Hellas 3,01
Estland 2,73
Litauen 2,54
Finland 2,45
Romania 2,44
Ungarn 2,43
Latvia 2,27
Storbritannia 2,07
Slovakia 2,03
Frankrike 1,90
Montenegro 1,87
Nord-Makedonia 1,87
Bulgaria 1,84
Kroatia 1,79
Albania 1,76
Nederland 1,70
Norge 1,67
Danmark 1,65
Tyskland 1,57
Tsjekkia 1,50
Portugal 1,48
Italia 1,46
Canada 1,38
Slovenia 1,35
Tyrkia 1,31
Spania 1,26
Belgia 1,13
Luxemburg 0,72

Kilde: Nato

Denne usikkerheten risikerer også å undergrave Natos avskrekkende effekt, påpeker Riddervold.

– Så kan man lese det på den litt mer optimistiske måten, som er at han sier at denne alliansen, og USAs forpliktelser til den, forutsetter at alle bidrar inn til det felles forsvaret. Det burde sånn sett også virke forsterkende på Norge og andre europeiske alliertes vilje til å bygge opp sine egne forsvar og bidra til en bedre byrdefordeling, forklarer professoren.

– Slipper ikke unna

Europa må uansett ta hovedansvaret for sitt eget forsvar fremover, konkluderer Riddervold.

– Det slipper vi ikke unna uansett. Det kan også komme en sterkere forventning fra USA om at vi må være tydeligere overfor Kina, blant annet når det gjelder handelspolitikk.

Marianne Riddervold har også fått med seg at Donald Trump er i gang med å planlegge hvem han skal omgi seg med dersom han overtar Det hvite hus igjen. Ifølge amerikanske medier vil han omgi seg med flere ja-mennesker og færre rådgivere som sier ham imot.

– I lys av det man vet om Trump og Nato, er det ikke da veldig skummelt å gi ham en unnskyldning til å trekke USA ut 20. januar 2025?

– Nå må vi vente og se hva han faktisk gjør. Men vi bør jo gjøre det vi kan for å unngå at det skjer, og ikke minst må vi være bedre forberedt, sier Riddervold.