Det advares om storoffensiv, men ekspert gir Ukraina håp: – Dette er Ukraina best på

Siden kalenderen viste 2023 har flyalarmen gått stadig hyppigere i Ukraina, hvor russiske raketter fortsetter å hagle mot sivile og viktig infrastruktur.

Mens det ukrainske militæret hevder Russlands angrep i øst har vært mislykket, hevder Russland å ha gjort store fremskritt. Nå er Institue for the Study of War (ISW) en av flere som advarer om at en mulig russisk storoffensiv og nye mobiliseringsbølger i Russland, er nært forestående.

Ukraina har uttalt at de trenger 300 stridsvogner for å kunne forsvare seg og gjennomføre en vellykket motoffensiv. Etter månedsvis med diplomati lovet en rekke land, deriblant Norge, å gi sårt etterlengtede stridsvogner samt opplæring.

– Men kommer hjelpen for sent?

– Ja. For en vinteroffensiv slik ukrainerne sterkt ønsket, kommer vestlige stridsvogner for sent, mener Palle Ydstebø.

Men Ydstebø, som er oberstløytnant og hovedlærer for seksjon for landmakt ved Krigsskolen, er likevel optimistisk for Ukrainas krigføring og peker blant annet på moral, taktikk, kompetanse og noe overraskende - bevere.

Russland: – Deres stridsvogner er tannløse katter

Da Tyskland onsdag 25. januar erklærte at de ville sende 14 av sine Leopard 2-stridsvogner til Ukraina, og dermed åpnet for at land som hadde kjøpt de tyskbygde stridsvognene også kunne gjøre det, kom donasjonene på løpende bånd.

Tirsdag 31. januar meddelte Ukrainas utenriksminister, Dmytro Kuleba, at han har fått bekreftelse fra tolv land om at totalt 120-140 stridsvogner vil bli levert til Ukraina i den første bølgen av leveranser.

Men enda raskere enn donasjonserklæringene, var prorussiske medier med å latterliggjøre stridsvognene.

– Leopard-stridsvogner er tannløse katter og utgjør ingen trussel, kommenterte russisk statlig TV allerede 25.januar.

Dette betegner derimot Ydstebø som ren propaganda.

– Det er ingen tvil om at de vestlige stridsvognene som er lovet, som tyskbygde Leopard 2, britiske Challenger og amerikanske Abrams, er overlegne de russiske.

Oberstløytnanten peker særlig på hvordan russiske stridsvogner har en tendens til å eksplodere fordi ammunisjonen ligger åpen og ubeskyttet i bunnen av vognen.

De vestlige har derimot egne rom til granatene. Dersom granatene går av blåses de dermed ut fra vognen, og soldatene er følgelig relativt trygge.

Men best av alt:

– Det viktigste er ikke stridsvognene som sådan, men systemet de inngår i. Med infanteri, artilleri, luftvern og ingeniører, inngår de i et komplett taktisk kampsystem. Der har Ukraina vist seg klart best, sier Ydstebø.

Øvelse i Belarus: – Kan være tegn på offensiv

– Denne uken avholder Russland og Belarus en militærøvelse ved grensen mot Ukraina. Kan øvelsen være et påskudd for forberedelser til en ny offensiv?

– Ja, det er godt mulig at denne øvelsen i realiteten er forberedelser til en ny stor russisk offensiv.

– Spørsmålet er om de har bygget opp gode nok styrker til å gjennomføre det, og om Russland klarer å overtale Belarus til å stille med styrker, tilføyer Ydstebø.

Den erfarne forsvarseksperten stiller seg skeptisk til russiske styrkers nåværende kompetanse.

– Det tar tid å bygge opp gode avdelinger, og som kjent har russerne mistet et stort antall soldater. De har brukt sine soldater som kanonføde, og har også mistet mer erfarne befaler og offiserer, sier oberstløytnanten og kommer med knusende kritikk:

– Russerne respekterer ikke liv. Mens ukrainere setter inn ressurser for å gi ordentlig opplæring, samt redde dem som blir såret, sender Russland ulærte soldater ut i krig og lar sine skadede bli liggende døende igjen på slagmarken.

Dette er en påstand også Ukrainas viseforsvarsminister, Hanna Maliar, deler. På Telegram skrev hun nylig at «russiske soldater bokstavelig talt tråkker på likene til sine medsoldater i Soledar».

Uventet drahjelp fra bevere

En annen fordel for Ukraina er at naturen virkelig ser ut til å spille på lag, forteller Ydstebø.

– Det er en mild vinter i Ukraina og lite frost i bakken. Det gjør at det er dårlig fremkommelighet for kjøretøy som stridsvogner og andre panservogner nå. Det gir Ukraina mer tid.

Ved grensen mot Belarus, har også Ukraina fått en noe uventet hjelper i beverbestanden.

– Området ved grensen til Belarus er preget av mye sump og skogdekke som beverne har gjort enda mindre fremkommelig. De har felt trær og laget store demninger som har flommet området, forteller Ydstebø med en aldri så liten latter før han legger til:

– Krigen har gjort at bønder ved grensen ikke har revet demninger eller ryddet terreng for tømmer, slik de vanligvis gjør. Russiske styrker vil ikke rykke frem i disse områdene og da risikere å sette seg fast.

Blir det ny offensiv?

Som oberstløytnant og sjef for seksjon for landmakt ved Krigsskolen, tar Palle Ydstebø rapporter som ISW sin til etterretning, men han tror ikke at en storoffensiv fra verken Russland eller Ukraina er nært forestående.

– Jeg tror ikke vi får se de store offensivene i vinter, da det ikke er tele i bakken ennå. Det er det større sannsynlighet for offensive operasjoner når våren kommer og tørker opp det våte terrenget, og bedrer fremkommelighet for å operere stridsvogner og større avdelinger.

– Slik det ser ut nå, vil det bli samme krigføring som vi har sett så langt i vinter: Artilleritung med hyppige rakettangrep og mindre bevegelser.

Kampen om narrativet fortsetter

I mellomtiden fortsetter krigen på alle plattformer, ikke minst kampen om informasjon og krigens narrativ. Det er ikke alltid lett å vite sannheten i en krig preget av propaganda fra begge parter, minner Ydstebø om.

Et prakteksempel er angrepet mot en våpenfabrikk i Isfahan i Iran lørdag 28. januar. Da var Mikhail Pedolyak, som er rådgiver til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, raskt ute med påstander om at våpenfabrikken produserte raketter og droner til Russland - og at det var Ukraina som hadde satt en stopper for dette.

– Eksplosiv natt i Iran. Ukraina advarte dere, skrev Pedolyak på Twitter.

– Hvem som står bak dette angrepet, er vanskelig å si. Mens Iran offisielt klandrer Israel og Mossad, kan også USA ha gitt signaler til Iran for å avskrekke dem fra å sende ballistiske raketter til Russland. Uansett er det klart at Ukraina benytter muligheten til å skape usikkerhet om hva de er i stand til, forklarer Palle Ydstebø og slår fast:

– I denne krigen må man være kritisk til alt.