Derfor stormer det i Israel nå

De siste dagene har flere hundretusen israelere tatt til gatene for å demonstrere mot regjeringens planlagte rettsreform.

Demonstrasjonene har egentlig pågått i månedsvis, men da landets forsvarsminister ble sparket økte intensiteten kraftig.

Mandag ettermiddag norsk tid har Israels statsminister Benjamin Netanyahu blitt enig med Itamar Ben Gvir, som er minister for nasjonal sikkerhet i Israel, om å utsette den kontroversielle rettsreformen.

En rekke spørsmål har dukket opp. Her får du svar på noen av dem.

Hva er bakgrunnen for demonstrasjonene?

Kjernen i striden er en foreslått rettsreform.

Den sittende regjeringen i Israel består av en rekke høyrevridde partier, og i fjor høst gikk disse til valg på den nye rettsreformen.

– Regjeringspartiene ønsker forskjellige og store endringer i det politiske og juridiske systemet i Israel, sier professor i historie ved Universitetet i Oslo, Hilde Henriksen Waage.

Reformen består av en rekke lover, og flere av disse har blitt kraftig kritisert.

De ulike regjeringspartiene har ulike mål. De ultranasjonalistiske partiene ønsker mer kontroll over Vestbredden og palestinerne, mens de ultraortodokse jødene vil ivareta sine unike rettigheter, ifølge Waage.

Samtidig har statsministeren en egeninteresse av å få vedtatt reformen.

– Netanyahu har dårlig tid, fordi han er tiltalt for grove korrupsjonsanklager, og ville ha gått i fengsel hvis han ikke ble statsminister.

Hun forklarer at reformen kan gi statsministeren immunitet mot domstolenes beslutninger.

Det demonstrasjonene samles om handler uansett om en sentral del av reformen:

Den kan gi de folkevalgte politikerne mer makt overfor domstolene.

– Den kan gi parlamentet mulighet til å overprøve dommer fra Høyesterett med simpelt flertall. Det forstyrrer maktfordelingsprinsippet. Det er det de fleste reagerer på nå, sier redaktør i den kristne avisen Dagen, Vebjørn Selbekk.

Selbekk nevner Polen og Ungarn som andre land der regjeringen har begrenset domstolenes makt de siste årene.

Når nesten 700.000 mennesker går ut i gatene, og fagforeningene truer med å lamme hele samfunnet, kjemper de rett og slett for å ivareta demokratiet sitt, mener han.

– Vi ser hvor sterk motstanden i Israel er mot at demokratiet skal bli svekket, sier Selbekk.

Hvem demonstrerer?

Både Waage og Selbekk forklarer at rettsreformen har møtt motstand fra mange.

– Gruppene som demonstrerer er en saling blanding av alt fra leger til dommere, til homofile og folk i forsvaret, sier Waage.

Selbekk mener det er interessant å se hvor forskjellige demonstrantene faktisk er.

– Her er det folk fra begge sider i politikken, fra hele det politiske spekteret, som reagerer, sier han.

Selbekk mener at når selv regjeringens forsvarsminister har vært kritisk, sier det mye om hvor bredt misnøyen favner.

– Jeg har selv snakket med israelere som har gått til høyre, men som er veldig kritisk til dette, legger han til.

Demonstrantene varslet mandag en «generalstreik» hvis regjeringen ikke trekker reformen. De akter å stenge ned hele samfunnet dersom de ikke får viljen sin.

Dette har allerede fått konsekvenser for flytrafikken. Piloter nekter rett og slett å fly.

Her i Norge er Israels ambassade fullstendig stengt.

– Hovedbudskapet til demonstrantene er at Israel er, og skal være, en rettsstat for landets jødiske innbyggere. De som er sekulære vil verne om og beskytte denne rettsstaten, sier professor Waage.

Hva blir konsekvensene?

Demonstrasjonene har allerede påvirket Israel på flere måter, blant annet økonomien, mener Selbekk.

Han forklarer at mange utenlandske investorer har begynt å trekke penger ut av Israel.

– Bildene av demonstranter som veiver med israelske flagg og som blir møtt av politi med vannkanoner, er ikke akkurat med på å gjøre internasjonale aktører roligere, sier han.

Samtidig er landets sikkerhet og forsvar svært utsatt nå, fordi store deler av viktig personell er blant demonstrantene, forklarer Waage.

– Dette kan ikke regjeringen leve med, sier hun.

Presset mot statsminister Netanyahu har de siste dagene naturligvis blitt enormt.

Rettsreformen skulle egentlig voteres over mandag, men ifølge koalisjonspartneren Jødisk makt skal behandlingen av lovforslaget utsettes til neste sesjon i Knesset, etter planen i april.

Formålet sies å være «å få reformen gjennom via dialog».

Professor Waage mener Netanyahu ikke hadde noe valg. På den andre siden vil statsministeren møte kraftig motstand fra regjeringsfellene hvis reformen faller.

– Hvis man skulle legge vekk hele denne reformen, vil regjeringen rakne, sier Selbekk.

Han forklarer at Netanyahu er helt avhengig av de andre partiene for å ha et flertall, og de vil ikke at reformen skal stanses.

Skjer det risikerer Israel nok et nyvalg, og det vinner trolig ikke Netanyahu, mener Dagen-redaktøren.

– Jeg tror vi allerede kan fastslå at dette kan være begynnelsen på slutten for Netanyahu, sier Selbekk.

En annen konsekvens for statsministeren kan være at han endelig må svare for korrupsjonsanklagene, forteller Waage.

Hun mener Israel har nok å stri med framover, uansett hva utfallet blir.

– Her er det ingen gode løsninger, men noe må gjøres. Israel er nå ute i et stort kaotisk uføre, men de kan i hvert fall ikke fortsette på denne måten, sier Waage.

Hva med Palestina?

Kaoset som pågår i Israel nå er på mange måter unikt.

Mange av oss forbinder politisk uro i Israel med Palestina-konflikten. I denne saken handler det om intern uenighet blant israelerne.

– Nå ser vi israelere stå mot israelere i helt enorme protester. Det har vi ikke sett før, sier Waage.

Forsker ved Christian Michelsens institutt, Kjersti G. Berg understreker at denne saken så langt først og fremst berører jødene i Israel.

– Israel er ikke et demokrati for palestinske innbyggere i Israel, og de som lever under israelsk okkupasjon, sier hun.

Hun forteller at sakens utvikling likevel har gjort at noen i Israel tror at protestbevegelsen etter hvert kan inkludere palestinerne.

Israels regjerings behandling av palestinere har bare blitt verre de siste årene, mener Berg.

– Lovendringene i Israel, om de fortsetter, vil også få store konsekvenser for palestinerne som lever under okkupasjonen. Et eksempel kan være en permanent anneksjon av land på Vestbredden, sier hun.

Vebjørn Selbekk er usikker på om denne saken vil gjøre noe særlig med forholdet mellom Israel og Palestina.

– Dette er i stor grad et internt israelsk anliggende, sier han.

Selv om den konservative regjering kan miste makten, betyr ikke det automatisk at politikken overfor palestinerne endrer seg, forklarer Selbekk.

– Det ikke sånn at Netanyahus hovedutfordrer Yair Lapid, som satt som statsminister før han, har en helt annen politikk overfor Palestina.