Denne teknologien kan beskytte norsk infrastruktur

Nils Håheim-Saers er overingeniør ved NORCE Norsk Forskning. Han er en av Norges fremste eksperter på droneteknologi, og mener beredskapen mot dronetrusler er for dårlig.

Sårbar infrastruktur beskyttes mot annen kriminalitet med gjerder, piggtråd og gjennom det nasjonale statlige cybersikkerhetssenter. Håheim-Saers mener det er oppsiktsvekkende at man fremdeles ikke er beskyttet mot uvedkommende droner med potensielt stort skadepotensiale.

– Det går treigt, både i næringslivet og offentlig sektor, sier Håheim-Saers til TV 2.

For både teknologien og verktøyet finnes.

– Norge er et åpenbart mål

I USA sitter direktøren for selskapet DroneShield. De er blant verdens fremste produsenter av antidrone-systemer.

De har solgt utstyr til flere titalls europeiske land, men ikke til Norge.

Direktør, Oleg Vornik, mener i likhet med Håheim-Saers at det haster for Norge å få på plass mer antidrone-teknologi.

Les også: Politiet erkjenner begrenset evne til å håndtere dronetrusler

– Som Europas viktigste energileverandør er Norge svært utsatt, sier han.

– Russland vil trolig trappe opp bruk av droner, og Norge er et åpenbart mål, sier direktøren.

Han er ikke veldig overrasket over at ting tar tid.

– Hvis folk ikke presses til å gjøre noe, så fortsetter de bare som før. Men nå begynner det å haste. Russernes bruk av iranske droner viser ødeleggelsespotensialet droneangrep har, sier han.

– Lett tilgjengelig

Det finnes variert teknologi på markedet, og den er lett tilgjengelig.

– Dette er systemer uten lang leveringstid, som er tilgjengelig for alle som har behov for å sikre sine objekter, sier Håheim-Saers.

Vornik sier de kan levere systemer på dager, og ha det operativt på få uker.

Utviklingen på droneutstyr går fort, og utfordringen ligger i å finne felles systemer som fungerer til varierte behov i hele Norge, men prinsippet bak systemene er felles.

– Det sitter en sender både i dronen og i fjernstyreren på bakken. Disse signalene kan man enkelt spore og lokalisere slik at man kan pågripe dronepiloten hvis de har flydd ulovlig.

Det finnes også droner som kan jamme dronens GPS-signaler, noe som vanligvis vil få den til å lande av seg selv, samt droner som kan fange uvedkomne droner med et nett.

Problematisk responstid

Håheim-Saers er opptatt av å skille mellom «uvøren bruk», det vil si guttestreker eller uforsiktige turister, og de som har kriminelle hensikter. Det kan være fremmede stater eller andre med kriminelle intensjoner.

– Har man dronesporere er det mye raskere å identifisere hva man har å gjøre med. Lokaliserer man raskt personen som styrer dronen kan man raskere vurdere hvordan responsen bør være, sier Håheim-Saers.

Norce er et kommersielt forskningsinstitutt. De gir råd til statlige etater og privat næringsliv. De samarbeider blant annet med forsvarets forskningsinstitutt og jobber for en bedre begrepsforståelse på tvers av beredskapsetater. Overingeniøren mener vi henger langt etter.

Håheim-Saers håper dagens fokus på droner gjør at fagområde blir prioritert mer framover. Han mener politidirektoratet bør prioritere å bygge kunnskap og samarbeid mellom miljøene.

– Politidirektoratet må skaffe ressurser, samt organisere et kompetansesenter som befatter akademia, næringsliv, forsvaret og politiet, sier han.

– Skal øke kompetansen

Justisminister Emilie Enger Mehl sier til TV 2 det er mye arbeid i gang for å øke kompetansen på droner i politiet.

– Alle politidistrikter får egne dronebiler, og vi har hundre dronepiloter utdannet. Det betyr både at politiet kan bruke droner selv, og avdekke ulovligheter, sier hun til TV 2.

Videre sier hun at Avinor er i ferd med å anskaffe seg mer utstyr for å sikre lufthavnene i landet.

– Har vi vært for naive i forhold til russerne?

– Jeg kan ikke snakke for de som var i regjering før meg, men for min del har det vært viktig siden dag én i regjering å øke sikkerheten og tryggheten i Norge. Vi har gjort mye for å bedre samarbeidet mellom departementene, sier hun.

– I tillegg har vi etter at krigen brøt ut innvilget en halv milliard kroner til sivilt beredskap. Det gir økt operativ evne i politiet og PST som gjør at vi i større grad kan avdekke slike ting, sier justisministeren.

Se hele intervjuet med Mehl nederst i saken!

– Lang vei å gå

Politiet har bombegruppa, beredskapstroppen og en antidronegruppe som er i startgropa. Selv om det er arbeid i gang med å øke kompetansen, er overingeniøren fra Norce kritisk til at dette har tatt for lang tid.

– Det er for dårlig at antidronegruppa til politiet ikke er klar i dag. De har en lang vei å gå når det kommer til kapasitetsbygging, mener Håheim-Saers.

Men sporingssystemer er ikke nok. For en effektiv reaksjon er det nødvendig med et tydelig hjemmelsgrunnlag i loven.

Per nå kan ikke energiselskaper, Avinor eller de som driver gass-installasjonene skyte ned fremmede droner med loven i hånd. De har rett til å gripe inn, og kan påberope seg nødretten, men Håheim-Saers mener at responstid er avgjørende.

– I tilfelle et angrep hvor noen har hengt en granat på en drone og flyr den inn i et gassanlegg, vil varslingstiden alltid være for kort til at politiet kan komme til stedet, lokalisere dronepiloten og gå til pågripelse.

– Lovgivere må begynne å jobbe med dette, mener Håheim-Saers.

Han mener også at politiet må tilføres relevante verktøy og begynne å jobbe på en etterretningsdrevet måte for å møte denne trusselen.

Næringslivet må ta sikkerhetsansvar

Når Håheim-Saers er ute og rådgir det private næringslivet, er mange raske med å peke til staten. De mener det er en statlig oppgave å sikre viktig infrastruktur. Overingeniøren mener dette er overraskende.

– Staten kan ikke være overalt til enhver tid. Enhver objekteier må bygge opp en grunnberedskap. Staten må forsterke beredskapen ved behov, men kan ikke være ansvarlig for all beredskap mot kriminell bruk av droner, sier han.