Demningsekspert om kollapsen: – En villet handling
17.000 personer blir nå evakuert etter at Kakhovkademningen i Ukraina kollapset. Ifølge NTNU-professor Leif Lia er det hovedsakelig to årsaker til at noen skulle ha interesse av å ødelegge demningen.
Ukraina og Russland peker på hverandre etter den massive kollapsen i demningen ved Nova Kakhovka i Kherson-regionen i Ukraina.
Oversiktsbilder viser store vannmengder som velter ut av demningen.
– Kraftstasjonen er sprengt i filler – man kan se at vannet renner mellom to gjenværende deler av bygget. I tillegg er rundt en tredel av flomløpet sprengt bort, sier professor i vannkraftkonstruksjoner ved NTNU, Leif Lia, til TV 2.
I løpet av tirsdag har det vært flere motstridende meldinger om hva som har skjedd - og hvem som står bak - kollapsen. Ingen av påstandene er bekreftet fra uavhengig hold.
Ifølge professoren er det trolig sprengt flere steder langs demningen over elva Dnepr.
– Det hadde ikke sett slik ut dersom den kollapset av seg selv, da hadde den kun kollapset på ett punkt. Det sannsynlige er at det er en villet handling, med et formål.
– Betydelig sikkerhetsmargin
Russland hevdet først at kollapsen skjedde som følge av kamper i området. Det er helt usannsynlig, ifølge Lia.
– Dette er anlegg som er bygd med en betydelig sikkerhetsmargin. Hvis du står med gevær og småraketter og skyter mot en slik demning, vil det ikke skje noen ting, sier han.
Palle Ydstebø, sjef for seksjon for landmakt ved Krigsskolen, mener det må være plassert sprengstoff inne i demningen hvis en eksplosjon er årsaken til kollapsen.
– Artillerigranater, kryssermissiler og sånt ville dessuten skapt flere mindre hull og krater, ikke en sånn åpning som her, sier han til TV 2.
To taktiske årsaker
Professoren har jobbet med demninger og sikkerheten knyttet til dem i 30 år, og forteller at NTNU for tida jobber med forskningsprosjekt om brudd i fyllingsdammer.
– Dette er et pågående forskningsområde i Norge. Dessverre ser vi at det er relevant, sier han.
Det er to taktiske årsaker til å sprenge en demning, ifølge Lia:
– Det ene er at du ødelegger kraftproduksjon for å sabotere kraftforsyning og industri. Det andre er å skape oversvømmelser for å utøve vold og ødeleggelse nedstrøms. Her ser det ut til at begge deler skjer, sier han.
– En tredje årsak kan være rein djevelskap – å ødelegge det man kan ødelegge.
– Snodig
Ydstebø sliter med å se hva partene skulle ha å tjene på å sabotere demningen.
– Hvis noen skulle ha nytte av å skape en sånn flom, må det være russerne, rett og slett for å oversvømme deler av områdene nedstrøms og gjøre tilgangen til områdene sør for elva mindre tilgjengelig.
Elven renner sørover mot russiskokkuperte områder. En flom ville derfor også ramme russernes stillinger.
– Det virker derfor snodig at russerne av den grunn velger skape en sånn flom, med tanke på de mulige ulempene det vil medføre, sier Ydstebø.
– Det kan hende det har kommet andre vurderinger, at russerne velger å trekke ut en del styrker vekk fra sørsiden av Kherson for å ha reserver klar til en ukrainsk offensiv, og dermed velger å legge store områder under vann.
– Stort tap av natur og miljø
En slik kollaps kan føre til fatale oversvømmelser, ifølge Lia. Rundt 16.000 mennesker skal bo i områder med «kritisk risiko» for flom.
– Det er svært sannsynlig at dette får meget store konsekvenser for nedstrømsområdet, også miljømessig.
– Dette vasker med seg materialer og fører med seg et stort tap av natur og miljø, sier han.