– De viser ingen nåde til noen. Spesielt ikke til sånne som meg

Hoda Khamoush blar i en bok hun finner på biblioteket i Oslo. En enkel glede, som hennes medsøstre i hjemlandet Afghanistan ikke får lov til å ta del i.

– Jeg bruker mange timer på dette biblioteket. Her skriver jeg boken min, lærer bedre norsk, og jeg prøver å hjelpe kvinner med å planlegge arrangementer i Afghanistan, sier hun til TV 2.

Khamoush er en av Afghanistans mest profilerte kvinneaktivister.

Mange ser på henne som en viktig representant for en generasjon unge afghanere som krever likestilling og menneskerettigheter.

Nå er det over ett år siden hun forlot hjemmet sitt i Afghanistan.

I anledning Talibans besøk i Oslo inviterte Utenriksdepartementet henne til å komme til Norge for å møte Taliban ansikt til ansikt – en invitasjon hun takket ja til.

Der krevde hun blant annet løslatelse av to kvinnelige aktivister i Afghanistan, og konfronterte Taliban med fengslinger, vold og voldtekter av aktivister.

– Da jeg satt i møtene med Taliban, hadde jeg en fryktelig følelse.

– Jeg hadde traumatiske minner fra barndommen, og de løgnene de kom med ble jeg skremt av. Men jeg tok meg sammen og sa til meg selv at jeg har kommet hit for å være afghanernes stemme, sier hun.

Men konfrontasjonene over møtebordet i Norge har ikke ført til noe bra.

– Dessverre førte ikke møtene til noen endring. De lovnadene de kom med i Norge gjør de det motsatte av nå, og situasjonen har blitt enda verre i Afghanistan.

I tillegg ble situasjonen uholdbar for Khamoush.

Etter delegasjonen fra Taliban forlot Norge, rant det inn med drapstrusler og seksuelle krenkelser på Khamoush' sosiale medier og telefon.

Hun sier at hun flere ganger har fryktet for sitt liv, og ser det ikke som mulig å reise tilbake til Afghanistan.

– I Afghanistan hadde jeg vært i fengsel som mine medsøstre, eller hadde blitt drept som Mursal Nabizada, sier hun.

Nabizada var en kvinnelig tidligere parlamentariker, som ble skutt og drept i sitt eget hjem i Kabul 15. januar. Hun var en av få folkevalgte kvinner som valgte å bli værende i Kabul etter at Taliban overtok makten.

– Ingen nåde

– Dessverre viser ikke Taliban nåde til noen, og spesielt ikke til sine motstandere, sånn som meg, sier Khamoush.

27-åringen mener det kun var Taliban som dro nytte av møtene i Oslo.

– Taliban kan ikke endre seg. I deres tanker og ideologi er det ingenting annet enn drap og vold, sier Khamoush.

Etter at Taliban tok over makten, har livet til afghanske kvinner blitt snudd på hodet. Gjennom året som har gått har situasjonen deres blitt verre og verre.

Jenter og kvinner nektes ikke bare utdanning og arbeid, men også retten til fri bevegelse.

Khamosh mener Taliban frykter afghanske kvinner fordi kvinner er grunnen til at Taliban ikke anerkjennes av resten av verden.

Etter 20 år med utdanning, deltagelse i samfunnet og erfaring, så kommer ikke kvinner til å frivillig gi opp rettighetene de hadde før Taliban overtok makten, mener hun.

Å hente Taliban til et hotellopphold på Soria Moria i Oslo med privatfly hadde en prislapp på cirka syv millioner kroner. Det var svært kontroversielt for ett år siden, og er ikke mindre kontroversielt nå.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt mener likevel møtet var verdt forsøket. Hun mener situasjonen kan bli enda verre for kvinner om man isolerer Taliban og ikke har dialog med dem i det hele tatt.

– Det har gått i feil retning, slår utenriksminister Anniken Huitfeldt fast.

– Ulike meninger internt i Taliban

Utenriksministeren påpeker at noen av representantene fra Taliban som var i Oslo støtter tanken om et mer inkluderende styresett. De ønsker at jenter skal få tilgang til skolegang. Men sterke krefter jobber imot.

– Selv om regimet har gått i mer autoritær retning, er det mange som reiser stemmen sin i dagens Afghanistan. Det er et håp om at de reiser seg og et håp om at mange andre øker presset mot Taliban, sier Huitfeldt til TV 2.

– Er du overrasket over utviklingen?

– Vi har visst hele tiden vi at det er krefter som jobber i den retningen som vi nå ser. Andre ønsker et mer inkluderende styresett. Det er ulike meninger internt i Taliban.

– Hvis man visste at dette kunne gå den andre veien. Hvorfor inviterte vi Taliban?

– Fordi det kan bli enda verre. Og fordi det er viktig at vi støtter de som kjemper i dagens Afghanistan for menneskerettigheter og for at kvinner skal få adgang til utdanning.

– Det å si at vi ikke snakker med noen, tro og håpe at det blir bedre, har ikke jeg troen på, sier utenriksministeren.

Ambassadør kuttet kontakt med Taliban

Det har blitt ganske stille i den afghanske ambassaden i Oslo. Ambassadør Youssof Ghafoorzai neker å godkjenne Taliban-styret.

Han har også vært tydelig på at han mener det var feil å inviterte Taliban til Norge.

– Dette var første gang de ekstreme islamistene skulle besøke et vestlig land etter at de tok over makten i Afghanistan, påpeker Ghafoorzai.

Han er heller ikke overrasket over at Oslo-samtalene ikke har gitt bedre resultater, og mener oppholdet ga Taliban både PR, legitimitet og anerkjennelse.

Et år etter samtalene i Oslo sier han at situasjonen i hjemlandet bare blir verre og verre.

– Vi ser en forverring av sikkerhetssituasjonen, den humanitære situasjonen og sosiale forhold. Særlig har situasjonen for afghanske jenter og kvinner blitt dramatisk forverret, sier han.

Dette gjør ham både sint og opprørt. Men han har også håp. Han hevder Taliban har liten støtte i befolkningen, og at den yngre generasjonen har kampvilje.

Han hevder at det pågår arbeid i kulissene for å starte en politisk prosess som kan få fjernet Taliban fra makten, og han håper Norge vil bidra i dette arbeidet.

– Den yngre generasjons energi, lidenskap og handlekraft gir meg troen på at vi kan få til noe så fort situasjonen har stabilisert seg litt. Det gir meg virkelig håp, sier Ghafoorzai.

Forventer hjelp fra verdenssamfunnet

På biblioteket i Oslo er den 27 år gamle eksil-afghaneren bestemt på å fortsette sin kamp. Hun forventer mer handling fra Norge og det internasjonale samfunnet:

– Jeg forventer at verden skal legge bort fordommer og finne en vei som kan redde Afghanistan, sier Khamoush.

– Vi afghanere og afghanske kvinner forsøker å få tilbake friheten til Afghanistan. Når vi har klart det, vil jeg tilbake til landet og stå ved siden av afghanere for å opprettholde den friheten, sier hun.

Imens søker hun arbeidsro på biblioteket.

– Her blir jeg beroliget og glemmer mine lidelser en stakket stund. Jeg finner jeg meg selv i bøkene, sier hun.