VENTER: Valentina Yemelianko og datteren Maria har fått tildelt bostedskommune, men må vente til desember før de får flytte fra mottaket på Nærbø. Foto: Kristian Myhre / TV 2
VENTER: Valentina Yemelianko og datteren Maria har fått tildelt bostedskommune, men må vente til desember før de får flytte fra mottaket på Nærbø. Foto: Kristian Myhre / TV 2
Fortviler over situasjonen i Norge:

– Datteren min forstår ikke hvorfor vi må vente

24.000 ukrainske flyktninger har kommet til Norge siden krigens start. Fremdeles venter mange på å kunne starte sine nye liv.

Det er seks måneder siden den russiske invasjonen av Ukraina. Titusener er drept, byer er lagt i grus, og millioner har flyktet.

Norge har tatt imot et historisk høyt antall flyktninger på kort tid. Én av dem er Valentina Yemelianko (40) som kom til Norge sammen med familien i april.

I mai fortalte TV 2 om familiens dramatiske og strabasiøse flukt fra hjembyen Berdjansk like utenfor Mariupol, og deres nye liv på flyktningemottak på Nærbø på Jæren.

LANG TUR: Valentina Yemelianko og familien kjørte 4000 kilometer fra Ukraina til Norge. Her ligger datteren Maria (11) og sover i baksetet. Foto: Privat
LANG TUR: Valentina Yemelianko og familien kjørte 4000 kilometer fra Ukraina til Norge. Her ligger datteren Maria (11) og sover i baksetet. Foto: Privat

Den gang hadde de aldri trodd at de fire måneder senere fremdeles skulle være på stedet hvil i Norge.

Selv om Valentina er takknemlig for all hjelp de har fått i Norge, venter hun utålmodig på å komme i gang med sitt nye liv for seg selv om datteren.

– Trenger skole og venner

Valentina smiler ved tanken på å starte et nytt liv i Sarpsborg, men hun forstår ikke hvorfor det tar så lang tid. Foto: TV 2
Valentina smiler ved tanken på å starte et nytt liv i Sarpsborg, men hun forstår ikke hvorfor det tar så lang tid. Foto: TV 2

– Da vi kom var det en ordning som gjorde at det tok to - tre måneder for folk å få fast boplass i kommunen. Der kan barn kan gå på vanlig skole, man kan starte på introduksjonsprogrammer, og jobbe, sier Yemelianko til TV 2.

Hun og familien har fått tildelt Sarpsborg kommune som framtidig bosted, og de gleder seg. Datteren ser på bilder og videoer av byen, og tanken på å bo der, gir moren et smil om munnen.

– Men av en eller annen grunn fikk vi vite at vi skulle reise dit først i desember, sier Yemelianko .

Hun sier at datteren trenger fulltidsskole hvor hun kan bli kjent med jevnaldrende venner.

Siden krigens start har det kommet 24.000 ukrainske flyktninger til Norge, og det skal komme mange flere, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).

Frode Forfang i UDI forteller om en jevn strøm flyktninger fra Ukraina Foto: TV 2
Frode Forfang i UDI forteller om en jevn strøm flyktninger fra Ukraina Foto: TV 2

Jevn strøm

– Det er en jevn tilstrømning av flyktninger fra Ukraina til Norge, hver dag og hver uke. Trenden er oppadgående akkurat nå, sier direktør for Utlendigsdirektoratet, Frode Forfang til TV 2.

Aldri før har Norge bosatt så mange flyktninger på så kort tid.

13.650 ukrainske flyktninger har så langt fått sin faste bosetting. I tillegg er det 4624 ukrainske flyktninger hvor IMDi har inngått avtale med en kommune om å bosette, men hvor flyktningene ennå ikke er bosatt, slik som Yemelianko. I tillegg er har IMDi bedt kommunene ta imot 477 ukrainske flyktninger der det ikke er inngått en avtale enda.

Kan ta lang tid

De totalt over 5000 ukrainerne som står i kø forstår at det kan ta lang tid før de får noe som ligner på et hjem. Undersøkelser viser at mange av dem tror de blir her i uoverskuelig fremtid, og ønsker å komme seg i jobb og skole så fort som mulig.

Norske kommuner jobber iherdig for å få alt på plass før de ønsker flyktningene velkommen til kommunen.

Direktør for Imdi, Libe Rieber-Mohn, sier det er flere grunner til at noen kommuner kan bruke lenger tid på å bosette flyktningene.

– Noen kommuner trenger lenger tid for å få på plass bostedsløsninger, tjenestetilbud, barnehageplass eller særskilte helsetilbud, sier Rieber-Mohn til TV 2.

Tilbakemeldingene fra de som er bosatt er gode.

Ni måneder på mottak

Mens kommunene jobber med å gjøre tilbudet komplett, bor familien på tre på ett rom. De må dele kjøkken, dusj og fellesarealer med alle andre på mottaket.

– Det går bra hvis du er der to - tre måneder, men da vi fikk vite at det var ni måneder, ble det vanskelig. Spesielt for min datter. Hun fylte 12 år for tre dager siden og var trist, sier Yemelianko .

Slik ser det ut på rommet hvor Valentina og familien har bodd siden april. Foto: TV 2
Slik ser det ut på rommet hvor Valentina og familien har bodd siden april. Foto: TV 2

– Hun spurte meg om vi har gjort noe galt, og om det er vår feil, forteller hun.

Datteren spør også om de ikke heller kan reise tilbake til Ukraina, men der har ikke den lille familien noe sted å gjøre av seg. Hjembyen er jevnet med jorden.

– Jeg sier hun må vente, men hun sier hun ikke klarer det. Hun spør meg hvorfor, men jeg vet ikke hva jeg skal svare, sier Yemelianko .

– En krisesituasjon

Sarpsborg har sagt ja til å ta imot 170 flyktninger fra Ukraina i 2022. Dette er et høyt antall for kommunen.

– I en normalsituasjon bosetter vi en familie hver tredje uke i Sarpsborg. Som følge av Ukraina-krisen bosetter vi tre familier i uka. Det er derfor det går noen måneder før familiene kan flytte til sin bosettingskommune, sier Alice Reigstad, som er assisterende direktør helse og velferd i Sarpsborg kommune til TV 2.

Hun mener generelt at kommunen er godt forberedt på å håndtere bosettingen av flyktninger fra Ukraina, og de starter prosessen med å ha kartleggingssamtaler med flyktningene slik at bosettingsprosessen kan starte før de flytter til Sarpsborg.

– Det er viktig å huske på at dette er en krisesituasjon som krever mye større ressurser fra kommunene enn det vi vanligvis har til rådighet for å drive med bosetting og annet integreringsarbeid. Dette er et komplisert arbeid som krever nøye planlegging, sier hun.