Skuffede tilhengere av en ny grunnlov i Chile omfavner hverandre etter hvert som det viste seg at motstanderne har vunnet folkeavstemningen. Foto: Matias Basualdo / AP / NTB
Skuffede tilhengere av en ny grunnlov i Chile omfavner hverandre etter hvert som det viste seg at motstanderne har vunnet folkeavstemningen. Foto: Matias Basualdo / AP / NTB

Chilenerne sier nei til ny grunnlov

Chilenerne har med stort flertall stemt imot utkastet til ny grunnlov i landet, viser foreløpige opptellinger.

Grunnloven i det Sør-Amerikanske landet ble innført av et militærdiktatur for 41 år siden. I april i år snudde stemningen i Chile, og nå frykter eksperter at volden i landet kan blusse opp igjen.

Etter at over 72 prosent av stemmene var opptalt, ledet nei-siden med over 62 prosent mot i underkant av 38 prosent for ja-siden.

15 millioner chilenere hadde stemmerett ved søndagens folkeavstemning, og det er obligatorisk å delta i valg i Chile.

Tidligere meningsmålinger har vist at et klart flertall ønsket å bytte ut den gamle grunnloven fra militærregimets tid med en ny grunnlov. Men det har vært betydelig skepsis til enkelte av punktene i forslaget, blant annet om rett til abort og urbefolkningens rettigheter.

Skepsis til enkelte punkter

Men det har vært betydelig skepsis til enkelte av punktene i forslaget, særlig om rett til abort og urbefolkningens rettigheter, og de siste meningsmålingene tydet på at det gikk mot nederlag for tilhengerne av grunnloven.

Ingen hadde likevel ventet at forslaget ville falle med så stor margin som de foreløpige resultatene tyder på.

Prosessen mot en ny grunnlov startet etter de store protestene mot elitene i 2019, for større likhet og bedre velferdsordninger. Året etter stemte nesten 80 prosent for å endre grunnloven, og i 2021 ble det valgt en grunnlovsgivende forsamling som utarbeidet forslaget til ny grunnlov.

– For langt og vagt

Grunnlovsutkastet er blitt kalt et av de mest radikale i verden. Det velter om på den ekstreme privatiseringen i Chile, gir kvinner og urbefolkningen nye rettigheter og beskrives som banebrytende for klima og miljø.

Mange har imidlertid følt at utkastet på 388 paragrafer var for langt og for vagt, at det gikk for langt, og at den grunnlovsgivende forsamlingen ikke var representativ for alle chilenere.

Mest skepsis var det mot å omgjøre Chile til en flernasjonal stat, og at det skulle etableres selvstyrte urfolksområder, og at selvbestemt abort skulle grunnlovsfestes.