FORBEREDELSER: To kvinner forbereder valglokalet i Santiago. Foto: Luis Hidalgo / AP
FORBEREDELSER: To kvinner forbereder valglokalet i Santiago. Foto: Luis Hidalgo / AP

Chile kan stemme ned radikal grunnlov – ekspert frykter volden blusser opp

Nei-siden ser ut til å vinne når over 15 millioner chilenere stemmer over en ny grunnlov søndag. Ekspert frykter vold, men tror prosessen fortsetter.

Grunnlovsutkastet er blitt kalt et av de mest radikale i verden. Det velter om på den ekstreme privatiseringen i Chile, gir kvinner og urbefolkningen nye rettigheter og beskrives som banebrytende for klima og miljø.

Stemmeurnene åpnet klokken 8 søndag, og det var lange køer. Nei-siden leder på meningsmålingene, men det er obligatorisk å stemme, noe som gjør at usikkerhetsmomentene er store.

– Det kan bli litt skummelt i tiden framover hvis det blir et nei. Jeg synes uansett prosessen har vært kjempeinteressant, det har vært folkeopprør mange steder som ender med ingenting, mens her har de kanalisert det inn i en demokratisk prosess, sier professor Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo til NTB.

Hun tror at dersom det ender med et nei, er det fare for at volden blusser opp på kort sikt. Men prosessen vil trolig fortsette, og chilenerne vil trolig måtte stemme over en nedtonet og noe mindre radikal grunnlovsendring i neste omgang.

Frykter nei

Latin-Amerikagruppene i Norge er bekymret for hva som skjer hvis nei-siden får flertall.

– Vi støtter det chilenske folks kamp for frihet, demokrati og en grunnlov som er laget av og for folket, sier LAGs nestleder og chilener Millaray Irribarra.

CHILE: To menn sitter veds siden av et skilt som viser sin støtte til grunnlovsendringen Foto: Cristobal Escobar / AP
CHILE: To menn sitter veds siden av et skilt som viser sin støtte til grunnlovsendringen Foto: Cristobal Escobar / AP

– Store deler av Chiles befolkning har kjent på konsekvensene av diktaturets aggressive privatisering og salg av ressurser til utenlandske selskaper. Alle livets aspekter har vært påvirket av den nyliberalistiske politikken som har blitt ført til nå: skole, helse, pensjon, vann har blitt privatisert og solgt. Det var på høy tid at grunnloven ble byttet ut, sier Irribarra.

Det er de voldsomme opptøyene i 2019 som ligger bak prosessen om ny grunnlov. Den er på 388 paragrafer og er kontroversiell blant flere chilenere.

– Jeg vil avvise den, fordi det er en grunnlov som startet på dårlig vis. Den ble tvunget gjennom med vold, sier 66-åringen Maria Angelica Ebnes til AFP.

Prosessen videre

Bull sier at uansett utfall, er det en prosess som vil fortsette.

– Uansett om det blir et nei eller ja, må det tas en del grep. Regjeringen har sagt at hvis det blir ja, så skal det gjennomføres en del reformer. Hvis det blir et nei, er det ikke enighet om hvordan man går videre, sier Bull.

OBLIGATORISK: Det er obligatorisk å stemme. Her stemmer en innsatt i et fengsel i Santiago Foto: Matias Basualdo / AP
OBLIGATORISK: Det er obligatorisk å stemme. Her stemmer en innsatt i et fengsel i Santiago Foto: Matias Basualdo / AP

– Regjeringen sier de har fått et mandat til å lage en ny grunnlov, og det som sannsynligvis kommer til å skje, er at man nedsetter en ny grunnlovsforsamling og også får en del medlemmer fra kongressen. Jeg tror man kommer til å bruke utkastet og lage et nytt forslag, sier hun.

Det kan ende med et nytt grunnlovsforslag som er mindre radikalt enn i dag. Dagens forslag ble til etter at det ble nedsatt en grunnlovsforsamling som var preget av de radikale grupperingene, ettersom det var en lavere deltakelse i valget av den.

– Hvis man klarer å styre det på en god måte, kan det kanskje være det beste som kan skje. Men det jeg er redd for at vil skje umiddelbart hvis det blir et nei, er en oppblomstring av volden, sier Bull.

Urfolksgrupper

Hun viser særlig til situasjonen i Sør-Chile, der urbefolkningsgrupperingene i mapuche-folket er preget av intern strid. De som kjempet for avtalen om en demokratisk prosess har lagt mye politisk kapital i det, noe som kan gi grobunn for de mer voldelige grupperingene.

Internasjonalt er det blitt sagt at grunnloven gir urbefolkningen rettigheter de ikke har i noe annet land, selv ikke i Norge og Sverige der samene har eget Sameting.

STEMME: Chiles president, Gabriel Boric, avlegger sin stemme ved valget Foto: Andres Poblete / AP
STEMME: Chiles president, Gabriel Boric, avlegger sin stemme ved valget Foto: Andres Poblete / AP

– Det kan ende med en grunnlov som iallfall er noe mindre radikal. Det er mange sinte folk i Chile som ikke kommer til å akseptere hva som helst. Men jeg tenker kanskje noe som går litt mindre langt når det gjelder urfolksrettigheter, kanskje de beholder mer som går på miljø, men at noen av de mest kontroversielle spørsmålene blir endret, og at noen av de institusjonelle endringene blir mer klargjort, sier Bull.

– Den gamle grunnloven er endret flere ganger etter Pinochet, men den gir helt ekstreme rettigheter til private og legger store begrensninger for hva staten i det hele tatt kan gjøre. Det tror jeg nok det er ganske stor enighet om å reformere, sier hun.