Blokkerte FN-resolusjon: – Medskyldig i massakren

Et overveldende flertall av landene i FNs sikkerhetsråd har stemt for en resolusjon om umiddelbar våpenhvile på Gazastripen. Men USA la ned veto.

DREPT: Palestinere bærer på drepte slektninger utenfor et likhus i Khan Younis fredag. Foto: Mohammed Dahman / AP / NTB
DREPT: Palestinere bærer på drepte slektninger utenfor et likhus i Khan Younis fredag. Foto: Mohammed Dahman / AP / NTB

Fredagens resolusjon fikk støtte av hele 13 medlemsland. I tillegg kom USAs veto, mens Storbritannia avsto fra å stemme.

Robert Wood, USAs viseambassadør til FN, beskriver resolusjonsforslaget som «atskilt fra virkeligheten», og sier at det «ikke ville ha ført til merkbare endringer på bakken».

Det får den nøytrale og uavhengige hjelpeorganisasjonen Leger uten grenser til å reagere kraftig.

De mener at handlingslammelsen i FNs sikkerhetsråd og vetoer fra medlemsland, særlig USA, har gjort dem medskyldige i den pågående massakren.

– Denne handlingslammelsen har åpnet for massedrap av menn, kvinner og barn, sier organisasjonen i en uttalelse.

«Systematiske overgrep»

Rådet må «kreve en umiddelbar og varig våpenhvile, slutt på blokaden og sikre uhindret tilgang for nødhjelp til hele Gazastripen», ber organisasjonen.

– Israels vilkårlige angrep, totale blokade, hindring av tilgang til helsehjelp og tvungen forflytning har gjort livene til over to millioner mennesker uutholdelig, skriver MSF.

Hjelpeorganisasjonen sier videre at deres medisinske team på Gazastripen i «åtte uker har vært vitne til og behandlet konsekvensene av de systematiske overgrepene og grusomhetene».

PROTESTERER: Medarbeidere i Leger Uten Grenser (MSF) i New York demonstrerer mot Gaza-krigen. Foto: Sara Kerens / AP Images for Doctors Without Borders / Médecins Sans Frontières (MSF) / NTB
PROTESTERER: Medarbeidere i Leger Uten Grenser (MSF) i New York demonstrerer mot Gaza-krigen. Foto: Sara Kerens / AP Images for Doctors Without Borders / Médecins Sans Frontières (MSF) / NTB

Siden våpenhvilen ble brutt for en uke siden, har det MSF beskriver som vilkårlige angrep og tvangsflytting av sivile, eskalert kraftig.

Barth Eide: – Tragisk

– Det er tragisk at Sikkerhetsrådet ikke klarer å bli enige om en humanitær våpenhvile, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.

Han sier at Norge har gitt sin fulle støtte til resolusjonen.

– Budskapet er svært alvorlig og gjenspeiler den katastrofale humanitære situasjonen i Gaza, sier Eide.

SKUFFET: Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) fortviler etter at en resolusjon i Sikkerhetsrådet som tok til orde for våpenhvile i Gaza, ble blokkert av USA. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2
SKUFFET: Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) fortviler etter at en resolusjon i Sikkerhetsrådet som tok til orde for våpenhvile i Gaza, ble blokkert av USA. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

Han omtaler bruken av artikkel 99 som et «diplomatisk nødsignal fra FNs øverste leder», og sier at Sikkerhetsrådet og verdenssamfunnet burde ta det «på det aller største alvor».

– Oppfordringen til det internasjonale samfunn er klar: Vi har et ansvar for å gjøre alt i vår makt for å hindre videre eskalering, legger han til.

Les også: FN-sjefen med uvanlig maktgrep: - Ganske unikt.

Bønn fra Guterres

For at en resolusjon skal bli vedtatt i Sikkerhetsrådet må den støttes av minst ni medlemsland.

I tillegg kreves det at ingen av de fem vetomaktene – USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia – legge ned veto.

Sikkerhetsrådet har møttes en rekke ganger siden 7. oktober for å diskutere Gaza.

Først 15. november vedtok rådet en resolusjon som oppfordret til «utvidede humanitære pauser» i kampene. Da unnlot vetomaktene USA, Storbritannia og Russland å stemme.

LETER: Palestinere leter etter likene av en familie som ble drept i israelske luftangrep mot flyktningleiren Nusseirat på Gazastripen. Foto: Adel Hana / AP / NTB
LETER: Palestinere leter etter likene av en familie som ble drept i israelske luftangrep mot flyktningleiren Nusseirat på Gazastripen. Foto: Adel Hana / AP / NTB

Da FNs sikkerhetsråd møttes fredag, var det etter en sjelden innkalling fra generalsekretær António Guterres.

Over 17.000 drepte

Guterres slo fast at sivile ikke blir beskyttet på Gazastripen, og at det ikke finnes noen trygge steder for dem der.

– Mer enn 17.000 palestinere skal ha blitt drept siden starten av Israels militæroperasjoner. Blant dem er over 4000 kvinner og 7000 barn. Titusenvis sies å være skadd, og mange er savnet, antakelig begravet i ruinene, sier han.

I Israel har 1200 personer blitt drept, ifølge israelske myndigheter. Det er ikke mulig for TV 2 å verifisere dødstallene som oppgis på begge sider.

Guterres påpekte også at sykehus på Gaza er blitt rammet av bomberegnet, og at det er knapt drivstoff til å drifte de 14 av Gazas 36 sykehus.

FNs generalsekretær har bedt FNs sikkerhetsråd om å jobbe for en humanitær våpenhvile på Gazastripen. Foto: Philip Fong / AFP
FNs generalsekretær har bedt FNs sikkerhetsråd om å jobbe for en humanitær våpenhvile på Gazastripen. Foto: Philip Fong / AFP

Det er også kritisk mangel på medisin, blod, mat og vann.

Han ba Sikkerhetsrådet jobbe for en humanitær våpenhvile.

– Gazas folk ser ned i avgrunnen. Det internasjonale samfunnet må gjøre alt de kan for å gjøre slutt på lidelsen deres, sa han.

USA sperrer

Vetomakten USA, som er Israels nærmeste allierte, har stått i veien for flere forsøk i Sikkerhetsrådet på å enes om et våpenhvileforslag.

De forente arabiske emirater hadde i forkant av fredagens møte lagt fram et resolusjonsutkast som tok til orde for en umiddelbar våpenhvile, men USAs viseambassadør til FN gjorde det tidlig klart at amerikanerne heller ikke ville støtte dette forslaget.

– Selv om USA tydelig støtter opp om en varig fred, der både israelere og palestinere kan leve i fred og sikkerhet, støtter vi ikke oppfordringene om en umiddelbar våpenhvile, sa Wood.

– Dette vil kun så frøene til den neste krigen, fordi Hamas ikke har noe ønske om varig fred slik at det kan bli en tostatsløsning, la han til.

Ifølge Reuters foreslo amerikanerne flere endringer i utkastet, blant annet en fordømmelse av Hamas' angrep, men dette fikk ikke gjennomslag.

Utkastet ble imidlertid endret, og det het deretter at både «de palestinske og israelske sivilbefolkningene må beskyttes i tråd med humanitær folkerett». I tillegg ble det lagt inn et krav om «umiddelbar og ubetinget løslatelse av alle gisler».