Ble tvunget til å knele ved mannens grav – så skjøt de

Elleve måneder etter Russlands invasjon av Ukraina vokser bevismaterialet for at russiske styrker har brutt internasjonale lover om krigføring og behandling av sivilbefolkningen.

Hittil har påtalemakten forberedt en rettslig prosess til over tusen saker i Kherson-regionen, melder Reuters. De har snakket med flere sivile som hevder de er utsatt for tortur av russiske styrker.

Truet med henrettelse

Oksana Minenko (44) fra den tidligere okkuperte byen Kherson, forteller at hun våren 2022 ble pågrepet av maskerte soldater tre ganger. Hun beskriver også torturen hun angivelig ble utsatt for under ett av avhørene.

– Når man har en sekk over hodet og man blir slått, blir det et vakuum som gjør at man ikke får puste. Man kan ikke forsvare seg selv. Så begynte de å trekke ut neglene mine. Den ene smerten gikk over i den andre, sier hun.

Ektemannen til Minenko, Oleksij, var soldat i den ukrainske hæren og ble drept mens han forsvarte Antonivkij-broen på krigens første dag.

Under begravelsen hans en uke senere dukket soldatene opp på gravplassen og tvang Minenko til å knele ved siden av graven hans. Så skjøt de med automatvåpen mot henne.

– På dette tidspunktet lukket jeg øynene. Jeg hørte skudd og følte kulene suse forbi. Jeg ba om at Olekseij måtte hente meg. At alt dette skulle være over, sier hun til Reuters.

Minenko mener russerne var interessert i henne på grunn av ektemannens soldatbakgrunn. Den 44 år gamle revisoren forteller at hun under senere avhør ble slått helseløs, men hun aldri mistet bevisstheten. Hun ble heller ikke voldtatt.

– På et tidspunkt var jeg som et stykke rått kjøtt. Et levende lik, sier hun. Hun forteller at hun trengte plastisk kirurgi i ansiktet etterpå.

Etterforsker 58.000 saker

Verken Reuters, TV 2 eller andre medier har mulighet til å uavhengig verifisere den påståtte torturen, men hovedanklager ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag fastslår at Ukraina er et åsted for krigsforbrytelser.

Ukraina etterforsker over 58.000 mulige tilfeller av krigsforbrytelser.

Det dreier seg blant annet om drap, kidnappinger, vilkårlige arrestasjoner, tortur, bombeangrep mot sivile mål og seksuelle overgrep.

– Den vanligste formen for tortur er elektrosjokk. Det blir festet strømførende klips til kjønnsorgan eller ører. Dette har blitt gjort systematisk for å oppnå forklaringene russerne ønsker, sier Andrej Kovalenko til Reuters. Han er påtaleansvarlig for etterforskingen av krigsforbrytelser i Kherson-regionen.

– De slo folk med batonger eller trekjepper. Vi har også funnet gassmasker som ble brukt til å kvele folk, sier Kovalenko videre.

I tillegg kommer påstander om overfylte celler uten lufting og manglende mat og vann.

Elektrosjokket

35 år gamle Andrej vil bare omtales ved fornavn. Russerne mistenkte ham for å være del av den ukrainske motstandsbevegelsen og skjule våpen for dem.

Han forteller hvordan torturen med elektrosjokk foregikk.

– Det har ledninger og klips som fører elektrisk strøm. De tok meg inn og fjernet tapen de hadde bundet hendene mine med. Så plasserte de meg inntil veggen og kledde av meg, forteller han til Reuters.

– De festet elektriske ledninger til kjønnsorganet mitt og ga meg elektrosjokk. De spurte mange spørsmål, og jeg svarte på noen. Dette varte ganske lenge. Jeg husker bare bruddstykker, sier han.

Russerne flyttet ledningene fra kjønnsorganet til ørene og ga ham nytt sjokk. Men da besvimte han.

Han forteller at han også ble slått i ryggen på en måte som laget blåmerker formet som en Z.

Reuters blir vist rundt i lokaler i Kherson som angivelig ble brukt som torturkamre under okkupasjonen. Det ligger plastpresenninger på gulvet. Disse ble brukt som senger.

– Folk ble i gjennomsnitt hentet til avhør én gang hver dag, sier Jaroslav Manko, fra de lokale påtalemyndighetene, til Reuters.

Under et besøk i ett av kjellerlokalene i desember kunne journalisten fra Reuters kjenne stanken av ekskrementer. Vinduene var blokkert for å hindre dagslys, og på veggen var det skriblet inn små bønner og beskjeder til familien utenfor.

– De skrek. Konstant

Liudmyla Shumkova er advokat i helsesektoren. Hun forteller at hun og søsteren (53) ble fengslet fordi russerne mente sønnen til søsteren var medlem av motstandsbevegelsen.

Hun sier at mennene ble behandlet verst, men også at noen kvinner fikk brutal behandling.

– Mennene ble forferdelig behandlet. De skrek. Det var konstant. Hver dag. Det kunne vare i to, tre timer, sier hun.

En politikvinne de delte celle med ble brutalt slått, og de truet med å ta fra henne datteren, skjære henne opp og levere henne tilbake bit for bit.

– De torturerte henne. Vi stelte henne så godt vi kunne. Hun var blå og svart. De bant henne, ga henne elektrosjokk og slo henne med batong, forteller Shumkova.

Kovalenko forteller at de har funnet torturkamre som ble drevet av russiske spesialenheter som har opplæring i torturmetoder.

– De som har opplæring i dette er enheter i den russiske nasjonalgarden og FSB, sier han.

58.000 saker

Ukraina etterforsker over 58.000 potensielle russiske krigsforbrytelser. Siden Kherson var okkupert så lenge, er mange av sakene herfra. Lokale myndigheter skal ha lokalisert ti steder i regionen som skal ha blitt brukt til ulovlig fengsling og avhør.

70 personer er identifisert som mistenkte krigsforbrytere, og 30 har blitt siktet.

Så langt har påtalemakten oversikt over 200 personer som skal ha blitt utsatt for tortur, og 400 som har blitt ulovlig fengslet bare i Kherson. 540 personer er fremdeles savnet fra regionen.

Anklager begge veier

Russiske myndigheter har ikke besvart Reuters' henvendelser, men Russland har hele tiden benektet at de begår krigsforbrytelser, eller at de har som mål å ramme sivile.

De anklager også Ukraina for å begå krigsforbrytelser, ved å blant annet henrette krigsfanger.

FNs undersøkelseskommisjon skal legge fram en ny rapport i mars i år.

I november uttalte de at de hadde bevis for at begge sider hadde torturert krigsfanger. Russernes bruk av tortur ble imidlertid beskrevet som «systematisk».