Bekymret for «tillitskrise»

Denne uken samles over 120 statsledere i New York for den årlige åpningen av FNs generalforsamling. Vanligvis er det knyttet mest spenning til den amerikanske presidentens tale, men i år må Joe Biden muligens finne seg i å bli overskygget av Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Zelenskyj skal delta på FNs generalforsamling for første gang siden Russlands invasjon i februar i fjor. Det er ventet at han skal møte flere statsledere, deriblant Israels statsminister Benjamin Netanyahu, og at han på onsdag skal delta på et møte i FNs sikkerhetsråd.

– Det er viktig at Zelenskyj er her, og at han også får samtaler med land som er langt unna Ukraina geografisk, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) til TV 2.

I flere avstemninger i FN det siste halvannet året har over 140 land stemt for å fordømme Russlands invasjon. Men mange land har uttrykt bekymring for at krigen forårsaker matvarekrise i andre deler av verden.

– Under de avstemningene som har vært i generalforsamlingen så har Ukraina fått veldig sterk støtte, men det er også viktig å få involvert flere land i det som er Zelenskyj sin fredsplan. Og det er noe som har han vært opptatt av over lang tid, sier Huitfeldt.

Tillitskrise

Huitfeldt møtte TV 2 og andre norske medier på den norske FN-delegasjonen i New York kvelden før den berømte høynivåuken starter. Klimaminister Espen Barth Eide (Ap) og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) var også på plass.

De tre regjeringsmedlemmene sier de alle er bekymret for det de kaller en «tillitskrise» der land i det globale sør føler seg sviktet og oversett av vestlige land på grunn av håndteringen av pandemien, krigen i Ukraina og klimaendringene.

– Vi opplever at deler av utviklingslandene føler at det blir mindre fokus på en del av deres utfordringer, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim til TV 2.

– Først hadde vi en pandemihåndtering hvor utviklingslandene slet med å få nok vaksiner. Deretter har vi jo en krig i Ukraina som også har fått store konsekvenser for utviklingsland. Og vi skal finansiere kampen mot klimaendringene, hvor også utviklingslandene trenger støtte, og da er det viktig for Norge å vise at vi har klart å opprettholde et like høyt nivå på bistand til resten av verden, selv om vi også har vært solidarisk overfor Ukraina og bidratt der.

Multipolar verden

På en pressekonferanse forrige uke sa FNs generalsekretær Antonio Guterres at verden er i ferd med å bli multipolar, det vil si at den får flere stormakter enn bare USA. Han uttrykte bekymring for at dette kan føre til økt rivalisering.

– Det er på tide å inngå kompromisser for en bedre fremtid, sa Guterres.

Klimaminister Espen Barth Eide kjenner FN-systemet godt fra sin tid som Kypros-spesialrådgiver for Ban ki-moon og Guterres. Han mener at FN fortsatt spiller en viktig rolle.

– Egentlig så er FN laget for en broket verden. Unntaket var jo 90-tallet og årene etterpå, hvor det vestlige hegemoniet var så sterkt. Normaltilstanden har vært at verden har vært ganske fragmentert, sier han til TV 2.

Huitfeldt sier hun er bekymret for at utviklingen har gått i feil retning etter optimismen man følte etter at den kalde krigen tok slutt.

– Jeg startet i politikken på 90-tallet, hvor de fleste ting gikk fremover hvor vi gikk i retning av mer demokrati, og den økonomiske utviklingen i veldig mange land gikk fremover, sier hun.

– Det ser jo mer dystert ut nå når flere trenger humanitær hjelp, og kriser og kriger varer lenger. Men det understreker jo i enda sterkere grad av behovet for et sterkt FN. Og det er i Norges egeninteresse å støtte opp under dette.