Avslører sabotasje i Belarus: – Et ganske stort tap

Det mye omstridte samarbeidet mellom Belarus og Russland har fått flere eksperter til å skjelve i buksene.

Etter starten på invasjonen av Ukraina har Vladimir Putin flere ganger rettet oppmerksomheten mot nabolandet og bedt president Aleksandr Lukasjenko om en form for hjelp eller bistand.

Det har resultert i at flere russiske styrker for tiden oppholder seg i landet, og store mengder utstyr og våpen har blitt fraktet dit.

Torsdag bekrefter det britiske forsvarsdepartementet at ett av Russlands utplasserte overvåkningsfly har blitt utsatt for sabotasje.

– Dette er et fly som kalles for kommando-kontrollfly og som Russland bare har seks stykker av, så det er et ganske stort tap, sier den pensjonerte generalløytnanten Arne Bård Dalhaug til TV 2.

Avgjørende for et godt situasjonsbilde

«Den 7. mars 2023 bekreftet Lukasjenko at ett av Russlands fly av typen A-50U MAINSTAY D er blitt skadet», heter det i uttalelsen fra britene.

Dalhaug er pensjonert generalløytnant i Forsvaret og har jobbet flere år i Nato, hvor et slikt fly i terminologien kalles for «High Value Target». Han beskriver flyet som en viktig bidragsyter i krigføringen.

Fraværet av det store overvåkningsflyet i Belarus, kan få konsekvenser for de andre jagerflyene som opererer i området.

Utstasjonerte kampfly av typen MiG-31K FOXHOUND er noen av de mest avanserte jagerflyene som Russland har, forklarer Dalhaug.

– Men, for å kunne få med seg det spesielle missilet AS-24 KILLJOY - som skytes ut i luften - må MIG-31 modifiseres for å få plass. I den prosessen har de tatt vekk en av radarene for å kunne balansere flykroppen med tanke på vekt og balanse, legger han til.

For å kunne etablere og beholde et godt situasjonsbilde, er russerne derfor avhengige av MAINSTAY-flyet, som er utstyrt med store radarer.

– Kan være vanskelig å fikse

Ifølge den britiske etterretningen, skal det skadde flyet ha blitt transportert tilbake til Russland til et reparasjonsanlegg i Taganrog.

Transittflyvningen skal ha funnet sted i lavere høyde enn vanlig, sannsynligvis på grunn av en skade som påvirker trykket i kabinen.

– Det er en realistisk mulighet at felles russisk-belarusisk luftaktivitet nå vil bli tvunget til å stole på bakkekontroll og jagerflyeskorte inntil en annen MAINSTAY kan settes inn, sier det britiske departementet.

– Vet vi hvor store skader det er snakk om?

– Nei, men det at russerne har fløyet flyet langt av gårde kan indikere at feilen kan være vanskelig å fikse. Hadde det vært et lite problem, så kunne man sendt et team til Belarus for å fikse det, sier Dalhaug.

Nøyaktig hvordan flyet ble skadet er på nåværende tidspunkt ikke bekreftet, men både det britiske forsvarsdepartementet og Dalhaug tror det kan ha vært en drone eller et annet ubemannet fartøy.

Den belarusiske opposisjonsgruppen Bypol har i etterkant hevdet å stå bak angrepet, og det sirkulerer ubekreftede videoer på internett, som angivelig skal vise droneangrepet.

Reduserer den russiske kapasiteten

Den pensjonerte generalløytnanten tror ikke nødvendigvis denne skaden vil kunne påvirke krigens gang, men sier det vil kunne påvirke Russlands muligheter til å kunne avfyre missiler ut i fra Belarus.

– Fordi man har fjernet en av radarene som flyene normalt skal ha - men som ikke er mulig med missilet om bord - så er pilotene mer avhengig av det andre flyet for å samle inn informasjon og få et oppdatert situasjonsbilde, sier Dalhaug.

– Kortversjonen blir da: Siden det andre flyet er trukket tilbake, så vil kapasiteten til MIG-flyene blir mye mer redusert, legger han til.

Balanserer på en knivsegg

Dalhaug mener den belarusiske presidenten balanserer på en knivsegg. Hvor han på den ene siden ikke tør å gå imot Putin, men på den andre siden er redd for store opprør i landet.

For det kan påvirke Lukasjenkos rolle som president.

– Det spekuleres i om det kan være belarusiske motstandsgrupper som står bak angrepet. Det er mange som kjemper aktivt mot regimet og krigen er veldig lite populær blant innbyggerne i landet, sier han.

Lukasjenko har tidligere uttalt at Belarus vil slutte seg til Russlands krigføring, men «bare» hvis landet blir angrepet.

– Jeg er klar til å kjempe sammen med russerne fra belarusisk territorium, men kun i ett tilfelle: hvis minst en soldat derfra kommer til Belarus for å drepe mitt folk. Hvis de begår aggresjon mot Belarus, vil svaret være det mest grusomme. Og krigen vil få en helt annen karakter, sa presidenten tidligere i februar.