Aurora fant mannen død med et kulehull i hodet – måtte signere på at han døde av lungebetennelse
Aurora Blas hadde ikke penger til obduksjon, og ønsket bare å gi mannen sin en skikkelig begravelse. Beslutningen hun tok for seks år siden hjemsøker henne.
I kjølvannet av den filippinske presidenten, Rodrigo Dutertes krig mot narkotika, er det en lang rekke uoppklarte drapssaker i Filippinene.
I mange tilfeller er dødsfallene registrert med naturlig dødsårsak på dødsattesten, noe som fratar familiene alle rettigheter til å få sakene etterforsket.
En dag i 2016 fant Aurora Blas ektemannen død. Han hadde et kulehull i hodet. Samme dag kom en representant for rettsmedisineren med et dokument som hun måtte signere. Der sto det at dødsårsaken var lungebetennelse.
Dette er nå seks år siden, og Blas klarer ikke tilgi seg selv for at hun skrev under dokumentet.
På det tidspunktet ville hun bare få begrave ektemannen på en verdig måte. Hun hadde heller ikke råd til å få gjennomført en obduksjon. Derfor ble mannens dødsfall aldri etterforsket selv om han ble skutt av ukjente gjerningsmenn.
Ektemannen er en i rekken av mange tusen ofre for narkotikakrigen på Filippinene.
Aurora Blas ønsker for å få belyst hva som egentlig foregår i landet. Derfor lot hun en katolsk prest følge opp saken hennes og gi levningene av ektemannen til patolog Raquel Fortun.
Da de gravde opp ektemannen til Aurora Blas fant de et tydelig kulehull i skallen.
– Dette var i hvert fall ikke lungebetennelse sier hun.
Opp til 30.000 døde
Menneskerettighetsgrupper hevder at filippinsk politi og borgerverngrupper dreper ubevæpnede personer som mistenkes for å være narkomane eller narkotikaselgere i landet. Myndighetene benekter dette.
Den internasjonale menneskrettighetsdomstolen (ICC), vurderer å sette i gang etterforskning.
De estimerer at opp mot 30.000 mennesker ble drept mellom juli 2016 og mars 2019. Duterte har gjort det klart at myndighetene ikke kommer til å samarbeide med en slik etterforskning.
Offisielt har Filippinene dokumentert 6248 dødsfall blant narkomane og narkotikaselgere siden Duterte ble president i 2016. Krigen mot narkotika var hans valgkampsak den gang.
Fattigdom fører til flere gjenoppgravninger
Den fortvilte fattigdommen familiene til drapsofrene blir sittende igjen i, får en uforventet konsekvens for myndighetene.
På Filippinene er det vanlig å leie gravplasser for fem år av gangen. Hvis familiene ikke har råd til å betale leien, blir levningene gravd opp og flyttet til en massegrav eller blir brent.
Denne femårsleien er nå i ferd med å gå ut for mange familier, og det er derfor en lettere beslutning for familiene å la rettsmedisiner Fortun undersøke levningene.
Fortun gjør alle undersøkelser i et lagerrom på universitetet i Manila hvor hun jobber. Hun får ingen økonomisk støtte for arbeidet.
Politirapporter og dødsattester
Reuters har fulgt rettsmedisineren det siste året. De har sett hvordan hun sammen med presten og familiene jobber for å finne sannhet og rettferdighet. De har også funnet fram dokumentasjon som dødsattester og politidokumenter.
Ved gjennomgang av disse dokumentene har nyhetsbyrået funnet 15 tilfeller der vold ikke er oppført som dødsårsak selv om både politi og familiemedlemmer bekreftet at de var skutt. Isteden var det registrert lungebetennelse eller høyt blodtrykk på dødsattesten.
En filippinsk menneskerettighetsgruppe MAG, har dokumentert 107 slike tilfeller.
Fortun har gått offentlig ut og kritisert landets rutiner rundt dødsattester og etterforskning. Hun sier hun har funnet kulehull og til og med kuler i over 45 av levningene hun har undersøkt så langt.
– Du har leger som risikerer sitt eget rykte og legelisens som forfalsker dødsattetene, sa Fortun til Reuters i april. Hun avventer å trekke konklusjon om at dette gjøres på ordre fra myndighetene som vil dekke over tapstallene rundt krigen mot narkotika. Hun sier også at hun tror det dreier seg om inkompetanse fra politi og leger.
Aurora Blas og andre familier som har søkt hjelp hos Fortun sier de er ferdig med å være redde.
Den katolske presten Flavie Villanueva driver støttegrupper for familier som har mistet sine kjære i krigen mot narkotika. Han har ført lister og kontaktet gravplasser. Hvis familiene ønsker det, får han sendt levningene til Fortun for å bli undersøkt.
– Terror
Han sier arbeidet hans gjør vil være avgjørende den dagen det blir en skikkelig etterforskning, og avdekker hvordan «krigen mot narkotika» egentlig er en terrorhandling mot de som allerede lever på kanten av avgrunnen på grunn av fattigdom og avhengighet.
Fortun sier hun av og til frykter at jobben hun gjør vil få henne drept.
– Jeg er redd for å ende opp som alle de jeg gransker, skriver hun på Twitter.
Roger Nicard ble skutt – dødsattesten sier han døde av lungebetennelse
Moren til Erwin Garzon ønsker å få fram hvordan sønnen døde
Aurora Blas forteller Reuters om bakgrunnen til sin egen historie. På slutten av 90-tallet hadde hun og mannen Thelmo kjøpt seg et hus nord i Manila. For å klare å betale huslånet reiste hun Hongkong for å være vaskehjelp.
Mannen ble igjen og begynte å ta «shabu» (metamfetamin) for å klare å holde seg våken for å ta lange skift som bussjåfør fra 4.30 om morgenen.
De tjente nok til å brødfø sine fire barn, men Thelmo var blitt avhengig. Aurora Blas nekter for at ektemannen var involvert i salg av narkotika.
Skremt av Duterte
Da Duterte begynte sin valgkamp hvor han lovet å slå hardt ned på narkomane som Thelmo, ble Aurora redd. Hun ba til Gud for at Duterte ikke måtte bli president.
Thelmo sa hun ikke skulle bekymre seg. Han stemte selv på Duterte og hadde på seg et armbånd med Dutertes navn som han ikke ville ta av.
Duterte ble sverget inn som president 30. juni 2006. Dagen etter forsvant Thelmo. Aurora lette i tre dager. Den fjerde dagen fant hun ham på et likhus. Død med et kulehull i hodet. Han var 47 år.
For å få ektemannen obdusert måtte hun ha betalt nærmere 3000 kroner (15.000 pesos) til begravelsesbyrået. Et slikt beløp hadde hun ikke.
En politirapport viser at politiet fant Thelmo skutt og dumpet i veikanten med ansiktet innrullet i maskeringstape. Han hadde tre brukerdoser med shabu på seg og en plakat hvor det sto: «Jeg er en langer. Ikke gjør som meg».