Atomfrykt i Europa – gjenåpner tilfluktsrom fra den kalde krigen
Tilfluktsrom rundt om i Europa har blitt gjort om til turistattraksjoner, gallerier eller museum. Flere land tar tak i tilfluktsmulighetene til sine innbyggere.
To etasjer under bakken, under et moderne stålverk i Warszawa, ligger det gamle relikvier fra en tid da man fryktet krig mellom Øst og Vest.
Her har gassmasker, bårer og førstehjelpsutstyr ligget urørt i mange tiår. De er bevart fordi ledelsen ved stålverket ArcelorMittal har satt pris på historien i de underjordiske lokalene. Talsperson Ewa Karpinska viser teamet fra AP rundt.
Spor fra den kalde krigen
Et kart over Europa henger fremdeles på veggen. I øst på kartet ligger Sovjetunionen. På gulvet ligger gamle støvler og en jakke nedstøvet. På en telegraf står det: «Vær forsiktig. Fienden lytter».
Det er mange tiår siden noen har tenkt at disse rommene har noe mer verdi enn en historisk kuriositet. Nå er det ikke utenkelig at de en dag kan bli benyttet som tilfluktsrom igjen.
Polske myndigheter beordret i oktober en gjennomgang av landets 62.000 tilfluktsrom.
Etter Russlands invasjon av Ukraina har mange på nytt begynt å tenke på mulighet for at krigen kan spre seg. Ikke minst har en frykt for en atomtrussel blitt vekket til liv. Enten i form av en atomulykke ved et av Ukrainas kjernekraftverk, eller rett og slett bruk av atomvåpen.
Atomfrykt
Atomfrykten er trigget hos mange i hele Europa, men i land som Polen og Romania, som grenser til Ukraina, kjenner de seg spesielt utsatt.
Ordren har fått brann- og redningsetaten til å gjennomgå tilfluktsrommene i Stålverket, og har nå ført dem opp på listen over tilfluktsteder.
Ifølge lokale myndigheter skal tilfluktsrommene og metrosystemet kunne beskytte alle 1,8 millioner innbyggere i Warszawa i tilfelle angrep mot konvensjonelle våpen.
– Stålverket har plutselig begynt å få flere henvendelser om tilfluktsrommet, sier Karpinska.
Foranledningen var den russiske presidenten Vladimir Putins trusler om å gjennomføre taktiske atomangrep.
– Alle er bekymret. Jeg tror ikke det vil skje, det hadde vært helt sinnssykt, men ingen trodde han ville starte denne krigen i det hele tatt, sier Karpinska.
Kampene rundt atomkraftverket i Zaporizjzja bekymrer også.
Atomkraftverket ble okkupert av russiske styrker i mars, men driftes av ukrainske teknikere. Stadige strømbrudd, og fare for å miste kjølevann fra Kakhovka-reservoaret i tilfelle en demning sprenges, truer atomsikkerheten.
Polen har også planer om å lagre jod-tabletter ved fire store metrostasjoner i byen.
Under den kalde krigen var det tusenvis av tilfluktsrom rundt om i Europa. Noen er fra helt tilbake til andre verdenskrig.
Skandinavia
Både Finland, Sverige og Danmark har vedlikeholdt sine tilfluktsrom.
I Finland er det nok rom til å beskytte to tredeler av befolkningen i byer og tettsteder. Noen av dem er designet for å kunne tåle en hundre tonns atombombe, ifølge AP.
I Norge anslås det at omtrent halve befolkningen får plass i tilfluktsrom, og det har ikke blitt bygget nye tilfluktsrom på 20 år.
Det finnes to typer tilfluktsrom: offentlige og private. Oversikten over tilfluktsrom i Norge er det Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har ansvar for.
I 2020 mente regjeringen og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) at tilfluktsrom hadde mistet sin relevans på bakgrunn av endret risikobilde, og de foreslo å legge ned ordningen, og i en gjennomgang NRK har gjort er kun en brøkdel av landets tilfluktsrom kontrollert etter de ble bygget.
Se et norsk tilfluktsrom her:
Museum og turistattraksjoner
Andre land har gjort om tilfluktsrommene sine til museum. I Sarajevo er et underjordisk fort som ble bygget for politiske ledere i tilfelle et atomangrep, gjort om til et moderne galleri.
De som driver galleriet sier det kan gjøres om til tilfluktsrom hvis nødvendig.
I Romania har man gjort en diger saltgruve som gjorde nytten som tilfluktsrom under den kalde krigen, om til en turistattraksjon. Også dette kan gjøre nytten som tilfluktsrom med relativt små grep.