RETTIGHETER: TV 2 møtte den russiske aktivisten Andrej Petrov ved UDIs lokaler i Oslo. Foto: Martin Berg Isaksen/ TV 2
RETTIGHETER: TV 2 møtte den russiske aktivisten Andrej Petrov ved UDIs lokaler i Oslo. Foto: Martin Berg Isaksen/ TV 2

Andrejs kamp mot Putin startet for syv år siden. Så ble Ukraina invadert

OSLO (TV 2): Etter en syv år lang kamp mot Vladimir Putins politikk, måtte russeren Andrej Petrov flykte landet. Nå søker han asyl i Norge.

Først marsjerer de russiske soldatene inn i nabolandet Ukraina.

I dagene som følger, jobber Kreml på spreng. President Vladimir Putins regime må få kontroll på meningsmotstanderne.

Bak kulissene finner Putin og hans støttespillere frem verktøyene som trengs. I en rekke manøvere strupes alt fra fri, uavhengig medievirksomhet, politisk opposisjon, til advokatene som forsvarer dem.

Samtidig tildeles én gruppe en spesiell rolle i Putins krigskampanje.

– Jeg har hatt problemer med det russiske politiet, og det er fordi jeg jobber for LHBT-miljøet. Deres frihet og likestilling, sier Andrej Petrov (37) til TV 2.

Russeren er homofil, og han er menneskerettsforkjemper. Han mener det er uomtvistelig at LHBT-personer er et verktøy i Putins krigspropaganda.

Livet på flukt

12. april startet Andrej sin reise som flyktning.

Etter et kort opphold i Nederland, endte han opp i Norge, hvor han håper å få innvilget politisk asyl. TV 2 møter russeren i Oslo, hvor han har vært på asylintervju.

FLUKT: Som følge av egen sikkerhetssituasjon har Andrej Petrov søkt politisk asyl i Norge. Foto: Martin Berg Isaksen/ TV 2
FLUKT: Som følge av egen sikkerhetssituasjon har Andrej Petrov søkt politisk asyl i Norge. Foto: Martin Berg Isaksen/ TV 2

Å forlate fanesaken gir en bittersøt følelse, medgir Andrej. Han er alvorstynget, fortvilet og frustrert. Men han er ikke i tvil:

– Når valget står mellom fengsel eller å forlate landet, valgte jeg selvfølgelig sistnevnte, sier Andrej tydelig preget.

Russeren ser seg nervøst over skuldrene. Han sier aldri hvorfor han saumfarer menneskene som passerer bak han. Men om en ser på livssituasjonen til andre som har stått opp mot Vladimir Putin, er det kanskje ikke så rart at Andrej er på vakt.

Kreml har vært mistenkt i en rekke vellykkede og mislykkede attentat på militære avhoppere og regimekritikere. Både russiske og utenlandske. Mange mens de har oppholdt seg i utlandet.

Syv attentat- og attentatforsøk hvor russiske myndigheter er mistenkt:

Drapet på:

  • Den bulgarske forfatteren og avhopperen Georgi Markov i London i 1978.
  • Den tidligere KGB offiseren Alexander Litvinenko i 2006.
  • Forretningsmannen Aleksander Perepilitsjnij i 2012.

Drapsforsøket på:

  • Eksspionen Sergej Skripal og datteren Julia i 2018. I dag lever de begge med skjult identitet på en skjult adresse i England.
  • Den ukrainske presidentkandidaten Viktor Jusjtsjenko i 2004. Jusjtsjenko var president i Ukraina fra 2005 til 2010 og bor fortsatt i Ukraina.
  • Den russiske opposisjonspolitikeren Vladimir Kara-Murza, som sier han ble forgiftet to ganger: både i 2015 og 2017. Kara-Murza lever i dag i Washington D.C i USA.
  • Alexei Navalnij ble forgiftet i 2020; den russiske opposisjonspolitikeren sitter nå fengslet i Russland.

Truet på livet

For 37-åringen var det ingen overraskelse at de homofile ble en skyteskive for russiske myndigheter.

Gjennom den uavhengige organisasjonen Stimul har han jobbet i Moskva siden 2015.

Arbeidet har gjort Andrej til et mål for russiske myndigheter. Over årene har han blitt forfulgt av både politi og den russiske sikkerhetstjenesten FSB.

Andrej har også mottatt en rekke drapstrusler fra privatpersoner og anti-LHBT-organisasjoner fordi han er homofil. TV 2 har sett flere av truslene.

Helsingforskomitéen bekrefter at menneskerettighetsforkjempere utsettes for press av myndigheter, som FSB, og understreker at LHBT-aktivister sin situasjon er drastisk forverret som følge av krigen i Ukraina.

De er kjent med Andrej sin situasjon.

Både Andrej og Helsingforskomitéen påpeker at situasjonen til rettighetsforkjempere har blitt betydelig dårligere siden Andrej flyktet landet i april.

Angrep på skeive

I 2013, ett år etter at Vladimir Putin gikk inn i sin andre presidentperiode, signerte han en ny lov som kriminaliserte «propaganda for ikke-tradisjonelle seksuelle forhold» rettet mot barn.

PARLAMENTMEDLEM: Vitalij Milonov er kjent som arkitekten bak propaganda-loven. Foto: Dmitri Lovetsky
PARLAMENTMEDLEM: Vitalij Milonov er kjent som arkitekten bak propaganda-loven. Foto: Dmitri Lovetsky

Torsdag 27. oktober i år ble en utvidelse som også omfatter voksne, stemt gjennom i Dumaen. Her utgjør Putins parti Forente Russland en klar majoritet.

Loven er et ledd i Russlands hybride krigføring, ifølge myndighetene, og innstramningen kalles for en «viktig militær seier».

Dette er enda et forsøk på å betegne LHBT-miljøet som en fiende.
Andrej Petrov. Russisk LHBT-aktivist.

Loven skal gjelde «bevisste offentlige handlinger for å spre informasjon som populariserer eller pålegger ikke-tradisjonelle seksuelle forhold». I utvidelsen blir homofili nå sammenstilt med pedofili.

– Denne loven vil betydelig vanskeliggjøre spredning av all informasjon LHBT-personer har behov for, og personer som enda er i en prosess med å akseptere seg selv, komme ut av skapet, vil få det betydelig mye vanskeligere med å finne informasjon og støtte, sier Andrej tydelig opprørt.

– Denne loven vil gjøre spredning av all positiv informasjon ulovlig!

Han er konsekvent på at innstramningen gjør sikkerheten til LHBT-mennesker i Russland til en begredelig affære.

Det mener også de internasjonale, uavhengige organisasjonene Amnesty, Human Rights Watch og Helsingforskomitéen.

Bøter på nær 2 millioner kroner

I praksis vil privatpersoner som fortsetter å bistå LHBT-personer kunne straffes med inntil 81.000 kroner etter dagens kurs, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig årslønn i Russland.

Offentlige tjenestemenn risikerer dobbelt så stor sum, mens selskap og organisasjoner straffes med inntil 1,6 millioner kroner.

RISIKOGRUPPER: Mina Wikshåland Skouen, seniorrådgiver ved Helsingforskomitéen, mener sanksjonene mot Russland rammer risikogrupper verst. Foto: Helsingforskomitéen
RISIKOGRUPPER: Mina Wikshåland Skouen, seniorrådgiver ved Helsingforskomitéen, mener sanksjonene mot Russland rammer risikogrupper verst. Foto: Helsingforskomitéen

Sistnevnte gruppe angripes som oftest av en rekke lover samtidig, og ikke bare «homo-loven», ifølge Mina Wikshåland Skouen. Hun er seniorrådgiver ved den norske Helsingforskomitéen.

– Det kan være alt fra Russlands utenlandsk-agent lov til propaganda-tiltaler, som til sammen blir en målrettet administrativ og juridisk lammelse av disse menneskerettighetsorganisasjonene, sier Skouen til TV 2.

– Helt overordnet gjør det det dramatisk mye farligere å være skeiv i Russland.

Samtidig er det vanskelig for skeive russere å flykte som følge av Vesten sine sanksjoner mot Russland, ifølge Skouen.

Hun peker på at landene som har sluttet seg til sanksjonene, blant annet Norge, har opphevet visumsamarbeidet med Russland.

– Vi mener at det er helt avgjørende for demokratiutviklingen i Russland på lengre sikt at menneskerettighetsaktivister, journalister og sivilsamfunn har mulighet til å reise ut i kortere perioder. Ikke minst for å opprettholde kontakten med kolleger internasjonalt, sier Skouen som mener LHBT-miljøet rammes ekstra sterkt.

– Det viktigste Norge kan gjøre for et fremtidig demokratisk Russland og at vi får et mer stabilt naboland, er å være solidarisk overfor de kreftene som kjemper for dette.

«Gayropa»

I flere år har Putin brukt en retorikk hvor homofile fremstilles som en indre fiende.

Tre av fire russere er imot ekteskap av samme kjønn, ifølge en spørreundersøkelse fra 2021. Kun fem prosent støttet retten til homofile ekteskap. Russiske VTsIOM stod bak undersøkelsen.

Den russiske statslederen hevder at det skeive miljøet står i ledtog med Vesten, eller «gayropa»; et begrep flittig brukt av Putins tilhengere for å beskrive det som omtales som «Vestens skitne ukultur».

– På denne måten peker staten ut en syndebukk, hvor de plukker en gruppe som er i en sårbar situasjon, og peker på at de prøver å skade Russland, sier Andrej Petrov til TV 2.

Under krigen i Ukraina har det skeive miljøet blitt et svært viktig instrument i Putins krigspropaganda.

Etter å ha kunngjort annekteringen av fire ukrainske fylker, brukte Russlands øverste leder, president Vladimir Putin, mye tid på å prate om landets homofile. Foto: ALEXANDER NEMENOV / AFP
Etter å ha kunngjort annekteringen av fire ukrainske fylker, brukte Russlands øverste leder, president Vladimir Putin, mye tid på å prate om landets homofile. Foto: ALEXANDER NEMENOV / AFP

– Da Putin kunngjorde annekteringen av fire ukrainske fylker, brukte han mye tid til å prate om homofili, sier Skouen i Helsingforskomitéen.

Hun påpeker at «få statsledere bruker så mye taletid på de homofile» som Putin.

– Dette er jo en sentral tale under en aktiv krigføring, og det viser at demonisering av LHBT-personer er en viktig del av Kremls krigspropaganda.

Økt vold

Da den føderale loven kom i 2013, økte mengden rapportert hatvold drastisk, ifølge flere uavhengige organisasjoner. Likevel er det vanskelig å oppdrive presise tall; russiske myndigheter fører rett og slett ikke den type statistikk.

En mann angriper en aktivist som demonstrerer for homofiles rettigheter i St. Petersburg. Etter den føderale propaganda-loven kom i 2013, har antall rapportert hatvold økt markant. Foto: REUTERS/ STRINGER/RUSSIA
En mann angriper en aktivist som demonstrerer for homofiles rettigheter i St. Petersburg. Etter den føderale propaganda-loven kom i 2013, har antall rapportert hatvold økt markant. Foto: REUTERS/ STRINGER/RUSSIA

Homofile jobber for å ødelegge Russlands «tradisjonelle familieverdier», mener president Putin. I flere år har han argumentert med at de skeive står i ledtog med Vesten, og nå også det «satanistiske» styret i Kyiv.

Mina Skouen i den norske Helsingforskomitéen frykter at krigen i Ukraina vil føre til en ny voldsbølge.

Når volden i samfunnet øker, som det generelt gjør under en krig, forsterkes volden mot de som allerede er i risikogrupper.
Mina Skouen, koordinator i Helsingforskomitéen.

Propagandaen til Putin har gitt næring til ulike borgervern-grupper med enorm voldskapital.

Aktører som PILA (norsk: sag) og Okkupaij Pedofiliya (norsk: okkupere pedofile) har i flere år vært koblet til hatvold og drap på homofile.

Våren 2018 dukket en dødsliste med fullt navn, bilder og bostedsadresser til flere påståtte LHBT-aktivister opp på nett.

PILA, inspirert av tortur-skrekkfilmen «Saw», oppfordret følgere til å drepe aktørene de hadde navngitt. Litt over ett år senere, sommeren 2019, ble aktivisten Yelena Grigoryeva knivdrept.

Grigoryeva sitt navn stod på dødslisten.

DREPT: Kun tre måneder etter dette bildet av Yelena Grigoryeva ble tatt 17. april 2019, ble hun drept i St. Petersburg. Foto: Anton Vaganov / REUTERS
DREPT: Kun tre måneder etter dette bildet av Yelena Grigoryeva ble tatt 17. april 2019, ble hun drept i St. Petersburg. Foto: Anton Vaganov / REUTERS

Voldshendelsene blir ofte filmet og delt med tusenvis av mennesker på krypterte meldingstjenester – som Telegram.

– Helsingforskomitéen er kjent med at flere grupper har skeive som mål i Russland. Høyprofilerte grupper som PILA og Okkupaij Pedofiliya som mange kjenner fra mediene finnes fortsatt, men gruppen oppstår og endres; de får nye navn og nye plattformer, sier Skouen.

Hun påpeker at aktører som yter motstand mot LHBT-samfunnet, ofte kobles til krigshisserne i Russland.

– Motstanden mot LHBT-personer i Russland går ofte hånd i hånd med støtte til Russlands angrep på Ukraina. Dette har vært gjennomgående hele veien.

Ifølge LHBT-eksperten strekker det seg fra Putins taler til mer eller mindre organiserte hatgrupper som tar loven i egne hender på gateplan.

– Det er instrumentalisering av hat.

PREGET: Syv år som opposisjon til Putin har kostet Andrej Petrov muligheten til å bo i Russland, mener han. Nå håper han på politisk asyl i Norge. Foto: Martin Berg Isaksen/ TV 2
PREGET: Syv år som opposisjon til Putin har kostet Andrej Petrov muligheten til å bo i Russland, mener han. Nå håper han på politisk asyl i Norge. Foto: Martin Berg Isaksen/ TV 2

Frihetskampen lever enda

Med et intenst blikk saumfarer Andrej gaten foran UDIs lokaler i Oslo.

Frihetskampen har satt sine spor i russeren. Likevel har han ingen planer om å gi seg.

– Jeg vil veldig gjerne fortsette å jobbe for menneskerettigheter og LHBT-beskyttende arbeid, sier Andrej til TV 2.

Men helst for en norsk aktør denne gangen, sier han.