HJERNEKRAFT: Hjernen vår sender elektroniske signaler for alt vi gjør. Det har amerikanske forskere utnyttet. Foto: Colourbox
HJERNEKRAFT: Hjernen vår sender elektroniske signaler for alt vi gjør. Det har amerikanske forskere utnyttet. Foto: Colourbox
Forskere:

ALS-pasient satte rekord med tankekraft

Med en hjernechip klarte en pasient med ALS å «snakke» igjen. Resultatene imponerer norske eksperter.

En amerikansk kvinne som lider av den alvorlige muskelsvinnsykdommen ALS, har satt en bemerkelsesverdig rekord.

Takket være en chip i hjernen klarte hun å «snakke» relativt raskt, til tross for at tale-evnen er helt borte.

Hun brukte tankene.

Tankeleser

Hjernechipen, en såkalt «brain-computer interface» (BCI), ble koblet til den delen av hjernen som skaper talebegevelser.

Med avansert teknologi og kunstig intelligens klarte maskinen å tyde pasientens nervesignaler, og danne ord av dem.

Ord som samsvarte med det pasienten tenkte.

Kvinnen og maskinen klarte sammen å lage setninger som «jeg eier ikke hjemmet mitt», og «det er bare tøft».

Resultatene er slående, ifølge forskere. Kvinnen klarte nemlig å danne disse setningene med en hastighet på 62 ord i minuttet.

Det er tre ganger raskere enn det noen har klart i tidligere eksperimenter.

Vanlig prat har til sammenligning en hastighet på 160 ord i minuttet.

TANKEKRAFT: «Brain-computer interface» og tankestyring har vært under utvikling i en årrekke. På en robotkonferanse i Beijing i 2018 viste forskerne hvordan de brukte tankene til å styre en robot. Foto: Reuters/Jason Lee.
TANKEKRAFT: «Brain-computer interface» og tankestyring har vært under utvikling i en årrekke. På en robotkonferanse i Beijing i 2018 viste forskerne hvordan de brukte tankene til å styre en robot. Foto: Reuters/Jason Lee.

– Veldig interessant

Det er forskere fra det anerkjente Stanford University som står bak eksperimentet.

De har nylig publisert en studie om funnene. Den er omtalt i MIT Technology Review.

Studien er ikke formelt fagfellevurdert og forskerne understreker at funnene derfor ikke kan anses som konkluderende ennå.

Likevel vekker forskningen nysgjerrighet hos norske eksperter.

– Dette er veldig interessant og spennende, sier Joel Glover, professor i fysiologi ved Universitet i Oslo.

Komplisert

Han forklarer at det er veldig komplisert å plukke opp signalene i hjernen, som skaper språk.

Resultatene til den kvinnelige ALS-pasienten imponerer ham.

Glover understreker at forskerne har testet chipen kun på denne ene pasienten.

– Man kan ikke vite om det er teknologien i seg selv, evner hos den personen, eller en kombinasjon, som skaper resultatene.

Han får støtte fra professor Ole-Bjørn Tysnes ved Haukeland Universitetssykehus.

NYSGJERRIG: Professor Ole-Bjørn Tysnes ved Haukeland Universitetssykehus jobber mye med ALS. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2
NYSGJERRIG: Professor Ole-Bjørn Tysnes ved Haukeland Universitetssykehus jobber mye med ALS. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2

– Det er fantastisk hvis dette er mulig, men det krever nok vanvittig mye trening, sier han.

De er likevel enige i at eksperimentet er et tydelig framskritt på forskningsfeltet.

– Sannsynligvis har teknologien bidratt betydelig. De har gjort en del forbedringer fra tidligere studier, sier Joel Glover.

Videreutvikles

Amerikanske forskere har allerede kalt prosjektet et gjennombrudd, ifølge Technology Review. Én av dem tror dette chipen vil kunne tas i bruk snart.

Bruken av kunstig intelligens vil trolig gjøre «tankelesingen» enda bedre i framtiden, skriver nettstedet.

Flere amerikanske selskaper hevder de har utviklet maskiner som kan scanne titusenvis av hjerneceller samtidig.

I bresjen for denne utviklingen finner vi blant andre selveste Elon Musk, og selskapet Neuralink.

PÅ SAKEN: Multimillardær og gründer Elon Musk har en fot i mange bransjer. Han står bak nevroteknologiselskapet Neuralink. Foto: Britta Pedersen/AFP.
PÅ SAKEN: Multimillardær og gründer Elon Musk har en fot i mange bransjer. Han står bak nevroteknologiselskapet Neuralink. Foto: Britta Pedersen/AFP.

Joel Glover understreker at et hjerneimplantat som er brukt i denne studien er alvorlig og dyrt inngrep.

– Jeg vil være forsiktig med å si at dette vil kunne være tilgjengelig for alle ALS-pasienter som ikke kan snakke, forteller Glover.

Selv om det kan forbedre kommunikasjonsevnen til ALS-pasienter, er det ikke sikkert alle tåler, eller har nytte av behandlingen.

Ole-Bjørn Tysnes understreker at det finnes en rekke pasientgrupper som har mistet taleevnen.

– Det er pasienter som lever i flere år uten å kommunisere. For dem kan dette kanskje være veldig relevant, sier han.