14 gode nyheter du kanskje gikk glipp av i 2022

Det er mange kriser i verden, og i nyhetene hører man ofte om alt det vanskelige vi må håndtere. Men det er lyspunkt som ikke alltid får den oppmerksomheten den fortjener.

Spesielt skjer det mye spennende innen helse og forskning som gir håp for framtiden.

1. Revolusjonerende Alzheimer-behandling

I slutten av november ble det offentliggjort fantastiske resultater i et stort forskningsprosjekt om behandling av alzheimers.

Det er første gang man har kunnet se at sykdommen bremses ved hjelp av medisiner som virker inn på selve årsaken til sykdommen - ikke bare på symptomene.

– Dette kan endre sykdomsbildet totalt, uttalte interessegrupper etter annonseringen.

2. Helbreder tidligere uhelbredelige krefttyper

Det skjer mye spennende innen immunterapibehandling. Nylig kunne et sykehus i Storbritannia fortelle at de for første gang kurerte en uhelbredelig syk pasient med en ny metode.

Teknologien kalles CRISPR og går ut på å ta immunceller fra en frisk donor og endre på cellens genetiske kode, altså DNA, før den føres inn i pasienten. Slik blir immunsystemet omprogrammert til å angripe kreftcellene.

– Jeg vil kalle dette en revolusjon. Vi kommer til å se mange store medisinske framskritt basert på dette i tiden framover, sier Sigrid Bratlie, som er molekylærbiolog og spesialrådgiver i Kreftforeningen, til TV 2.

3. Håpet spirer for Amazonas

Det er igjen vilje til å redde regnskogen i Amazonas. Venstrelederen Lula da Silva tok i høst over som president i Brasil etter den høyrepopulistiske Jair Bolsonaro.

Lula har allerede varslet at han vil gjøre vern av Amazonas til sin utenrikspolitiske flaggsak.

Et tegn på det var hans deltakelse på FNs klimatoppmøte COP 27 i Egypt.

Det har også versert meldinger om at Brasil, Indonesia og Kongo-Kinshasa skal danne et regnskogens «Opec». Disse tre landene rår over 52 prosent av klodens regnskoger.

Både Norge og Tyskland har gjort det klart at de vil gjenoppta finansieringen av kampen for regnskogen gjennom Amazonasfondet, som ble lagt på is under Bolsonaro.

4. Kvinners selvbestemmelse styrkes mange steder

Kvinners rett til selvbestemmelse til abort er truet og omstridt i flere land, men et folkerikt land som India har gått en annen vei. Landets høyesterett har bestemt at alle kvinner skal ha rett til abort fram til og med uke 24.

Kvinnerettighetsorganisasjoner omtaler vedtaket som historisk og et stort skritt framover.

I Colombia har grunnlovsdomstolen avkriminalisert abort fram til 24. graviditetsuke. Dette betyr at Colombia er et av de få land i Latin-Amerika som tillater fri abort. Også ministaten San Marino, omringet av Italia, har tatt et skritt i samme retning ved å tillate abort fram til 12. uke.

5. Antatt utdødde fuglearter gjenoppdaget

– Det er som å finne en enhjørning, lød reaksjonen fra forskerhold da den svartnakkede fasanduen ble sett etter 140 år.

Alle eksperter trodde arten var utdødd.

Observasjonen ble gjort på den nesten isolerte øya Ferguson i Papua New Guinea. Selv ikke de innfødte på øya har sett fuglen siden 1882. Lite er kjent om fuglen, og det er høyst uklart hvor mange individer som finnes av arten.

Også i Colombia er det gjenoppdaget en fugl man trodde var utryddet, ifølge american bird conservancy.

6. Ungdommer samler inn milliardbeløp til Ukraina via dataspill

Selv i det krigsherjede Ukraina finnes det lyspunkter, og det fra et kanskje uventet hold. Ungdommer som er knyttet opp til det populære dataspillet Fortnite, har samlet inn milliardbeløp til det ukrainske samfunnet.

Under en toukersperiode ble alle inntekter fra spillet donert til en hjelpeinnsats via organisasjoner som Unicef, UNHCR og FNs matvareprogram.

Bare den første dagen ble det samlet inn 340 millioner kroner, og etter to uker var tallet oppe i 1,3 milliarder.

7. Gjennomsnittsalderen øker i Afrika

Siden årtusenskiftet har gjennomsnittsalderen på det afrikanske kontinent økt med ti år, fra 46 til 56 år. Dette fastslår Verdens helseorganisasjon (WHO) i en rapport som bygger på statistikk fra 47 land.

Forklaringen er ifølge WHO bedre tilgang på helsestell og sykdomsforebyggende arbeid. Den gjennomsnittlige globale livslengden økte i samme periode fra 59 til 64 år.

8. Superteleskop gir ledetråder om livets begynnelse

Verdens største og nyeste romteleskop tok oppsiktsvekkende bilder i 2022.

Svært detaljerte fotografier av den enorme røde flekken på Jupiter og de første bildene av en planet utenfor solsystemet, en såkalt eksoplanet, er blant oppdagelsene til James Webb-teleskopet.

Gjennom teleskopet er det mulig å se dypere og skarpere ut i universet enn noen gang tidligere.

Teleskopet kan se mange milliarder år tilbake i tid. Målet er å fange lys fra de aller første stjerner og galakser som ble dannet like etter Big Bang for rundt 13,8 milliarder år siden.

Forskere håper dette skal lede til forståelse om hvordan galakser utvikler seg, om hvordan stjerner blir født og dør, samt hvordan planetsystemer oppstår. James Webb ble skutt opp like før jul i fjor.

9. Framskritt innen fusjonsenergi vekker håp

Amerikanske forskere nærmer seg svaret på hvordan man kan få mer energi ut av en fusjonsreaktor enn man putter inn. Dette vekker forhåpninger om en slutt på energiproblemene i framtiden.

Fusjonsreaksjoner har holdt sola lysende i over fire milliarder år. Målet med fusjonsforskningen er enkelt fortalt å bygge kunstige soler på jorda ved å gjenskape lignende kjernereaksjoner.

Mot slutten av 2022 tok forskerne et lite, men betydningsfullt skritt på veien mot dette målet. For første gang har de lykkes med å få mer energi ut av en fusjon enn det som ble tilført, såkalt netto energigevinst.

Å produsere energi gjennom fusjon har vært en drøm for fysikere siden 1950-tallet. Til forskjell fra dagens kjernekraftenergi, som bygger på fisjon, etterlater ikke fusjonskraft noe radioaktivt avfall som må lagres i flere tusen år.

10. AI gjør kvantesprang

Det er uenigheter om kunstig intelligens, såkalt AI, er en god eller en dårlig nyhet for menneskeheten. Den kommer utvilsomt med mange utfordringer.

Selv om det er vanskelig å holde tritt med utviklingen, byr den unektelig på mange muligheter. Innen forskning brukes den blant annet til å utvikle medisiner, og den kan lette kommunikasjon, læring og problemløsning.

AI brukes allerede i de fleste sektorer, og utviklingen er aksellererende.

11. Slovenia tillater likekjønnet ekteskap

I Slovenia har myndighetene tatt et skritt i retning av å styrke menneskerettighetene. Grunnlovsdomstolen har slått fast at landets lover, som ikke tillater likekjønnet ekteskap, er uforenlige med grunnloven.

Siden i sommer har derfor lovverket åpnet for likekjønnet ekteskap og muligheten for at homoseksuelle par kan adoptere barn.

12. Utrydningstruet neshorn beskyttes i Nepal

Antallet neshorn øker i Nepals nasjonalparker. Fra å være nesten utryddet finnes det i dag over 3700 individer av arten indisk neshorn i India og Nepal.

Den gledelige utviklingen skyldes blant annet ekstra innsats for å beskytte de sjeldne neshornene mot krypskytere som er ute etter selve hornet.

WWF betegner det forebyggende arbeidet som en av de største foregangsprosjektene innen naturvern i Asia.

13. Frisk fra hiv

Arbeidet med vaksine mot hiv viser framgang. På den internasjonale aids-konferansen i Montreal i Canada ble to tilfeller løftet fram.

En 66 år gammel mann fra USA fikk diagnosen allerede i 1988 og er i dag fri for både hiv og kreft etter stamcellebehandling. Det er ikke spor av viruset i hans kropp.

En spansk kvinne er også på god vei til å bli helt frisk. Hun har stadig hiv i visse celler i kroppen, men mengden minsker. Viruset formerer seg ikke til tross for at hun sluttet med antiretroviral behandling for mer enn 15 år siden.

Kvinnen har høye nivåer av to ulike typer immunceller som sannsynligvis hjelper til med å stanse spredning av viruset.

14. Ny malariavaksine vekker håp

En ny malariavaksine er utviklet av forskere ved universitet i Oxford. Vaksinen viser lovende resultater i kliniske studier blant barn i Burkina Faso.

Resultatene viser en beskyttelse på opptil 80 prosent mot sykdommen som hvert år krever drøyt 600.000 menneskeliv, de fleste barn.

Problemet med å utvikle en effektiv vaksine er at malariaparasitten gjennomgår flere stadier i sin livssyklus. Parasitten endrer seg når den kommer inn i menneskekroppen. Ved utvikling av vaksine må forskerne bestemme seg for hvilken del av parasittens livssyklus den skal rette seg mot.