I Norges minste kommune er én av åtte innbyggere fra Ukraina.

 Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

For Yevhen og Kateryna var det kjærlighet ved første blikk.

Ukraina + Utsira = sant

Kateryna Rakhuba (44) husker første gang hun søkte opp Utsira på Google Maps. Hun og ektemannen Yevhen Luchko (44) hadde fått høre om stedet av venner, som allerede var blitt bosatt der.

Øya lå som en prikk ute i havet. Gikk det virkelig an å bo der?

Men vennene fortalte om slående vakker natur. Om en lokalbefolkning som tok dem imot med varme og raushet.

BOR PÅ EN PRIKK: Pappa Yevhen, Viktor (11) og Yehor Luchko (7) leker i vinden nær Utsira fyr. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
BOR PÅ EN PRIKK: Pappa Yevhen, Viktor (11) og Yehor Luchko (7) leker i vinden nær Utsira fyr. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Kateryna og Yevhen var dessuten slitne etter seks måneder som internflyktninger i Ukraina. Av flyalarmen som gikk konstant. Av at ungene måtte løpe i tilfluktsrommet på skolen. Av missiler og droner.

Sammen med barna Mykhailo (17), Viktor (11) og Yehor (7) pakket de bilen og satte kursen mot Norge.

LYS I MØRKET: Familien Luchko tar med TV 2 til Utsira fyr. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
LYS I MØRKET: Familien Luchko tar med TV 2 til Utsira fyr. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Det var en sur høstdag i slutten av november i fjor da de kjørte av fergen på Utsira. Men om været var kaldt, var velkomsten varm.

For der sto folk med blomster i hendene. Fra flaggstangen utenfor kommunehuset vaiet både det norske og ukrainske flagget.

Men det Kateryna og Yevhen husker best, er smilene. Alle smilte.

– Da begynte jeg å gråte, sier Kateryna.

Hun blir fortsatt rørt når hun tenker på det.

GLEDESTÅRER: Kateryna Rakhuba husker veldig godt dagen de kom til Utsira. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
GLEDESTÅRER: Kateryna Rakhuba husker veldig godt dagen de kom til Utsira. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Ja, jeg også gråt, minnes Yevhen.

– Været var kaldt, men folkene var glade. Det var veldig viktig for oss.

En trygg havn

Utsira ligger i Nordsjøen, 25 kilometer vest for Haugesund, og er Norges minste kommune. Før Russlands brutale angrepskrig mot nabolandet Ukraina, bodde det i underkant av 200 sjeler her.

Fra før var Utsira kjent for å gi mest i TV-aksjonen på NRK i forhold til innbyggertall.

VEST FOR HAUGESUND: Øykommunen Utsira ligger over én time med ferge fra fastlandet. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
VEST FOR HAUGESUND: Øykommunen Utsira ligger over én time med ferge fra fastlandet. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Nå kan øyfolket skilte med en ny førsteplass; de er kommunen som har tatt imot både flest flyktninger og flest ukrainere i forhold til folketall.

Sjekk hvor mange flyktninger din kommune har bosatt nederst i artikkelen.

Kommunen har vedtatt å ta imot 30 flyktninger i 2022 og 2023. Hittil har 26 ukrainere kommet til øya, og ytterligere to er på vei.

Ordfører Marte Eide Klovning (Utsiralisten/Ap) husker at hun var litt spent på hvordan flyktningene ville reagere på å komme fra en storby, som Mariupol, til lille Utsira langt ute i Nordsjøen.

REKORD: Marte Eide Klovning er ordfører i kommunen som har tatt imot flest flyktninger i forhold til folketall i Norge. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
REKORD: Marte Eide Klovning er ordfører i kommunen som har tatt imot flest flyktninger i forhold til folketall i Norge. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Men det har gått overraskende bra, sier Eide Klovning.

– Vi opplever at de ønsker å være sosiale. De ønsker å jobbe. De er veldig ivrige på å lære seg norsk, så vi har bare positive erfaringer til nå.

Flukten

Kontrasten mellom Utsira og Mariupol, der familien Rakhuba Luchko er fra, er stor. Før fullskalainvasjonen var havnebyen ved Azovhavet en by i vekst, med om lag 500.000 innbyggere.

Yevhen jobbet med salg og Kateryna var sjeføkonom i et kredittselskap. De levde et helt vanlig familieliv.

FØR: Familien Rakhuba Luchko i Mariupol før fullskalainvasjonen. Foto: Privat
FØR: Familien Rakhuba Luchko i Mariupol før fullskalainvasjonen. Foto: Privat
FØR: Yevhen med de yngste sønnene Viktor og Yehor på stranda i Mariupol. Foto: Privat
FØR: Yevhen med de yngste sønnene Viktor og Yehor på stranda i Mariupol. Foto: Privat
FØR: Kateryna og Yevhen sammen med yngstesønnen Yehor. Foto: Privat
FØR: Kateryna og Yevhen sammen med yngstesønnen Yehor. Foto: Privat

Alt tok slutt 24. februar 2022.

På grunn av havnebyens strategisk viktige posisjon langs landkorridoren mellom Russland og den okkuperte Krim-halvøya, ble det raskt klart at Putins styrker hadde fått ordre om å ta Mariupol.

Byen ble bombet sønder og sammen.

ØDELAGT: Dette arkivbildet fra 12. april 2022 viser en russisk soldat som patruljerer de sønderbombede gatene i Mariupol. Byen er nå under russisk okkupasjon. Foto: Alexander Nemenov / AFP
ØDELAGT: Dette arkivbildet fra 12. april 2022 viser en russisk soldat som patruljerer de sønderbombede gatene i Mariupol. Byen er nå under russisk okkupasjon. Foto: Alexander Nemenov / AFP

– Mariupol var en gang en vakker by, sier Yevhen.

Familien tilbrakte flere netter i tilfluktsrommet, før de greide å ta seg ut i midten av mars 2022.

Derfra gikk flukten videre til byene Berdjansk, Zaporizjzja og Dnipro, før de havnet i Zjytomyr, vest i landet.

FLUKTEN: Dette er ruten familien tok fra Mariupol. Sent i november 2022 satte de kursen mot Norge og Utsira. Foto: Grafikk: Magnus Torsvoll Midthun
FLUKTEN: Dette er ruten familien tok fra Mariupol. Sent i november 2022 satte de kursen mot Norge og Utsira. Foto: Grafikk: Magnus Torsvoll Midthun

Men heller ikke der var de trygge for krigen.

– En gang var det en stor bombe. Vi mistet strømmen, og kunne ikke engang ringe. Jeg tenkte: «Nå orker jeg ikke mer», minnes Kateryna.

Menn mellom 18 og 60 år får egentlig ikke forlate Ukraina, men det finnes unntak i de ukrainske krigslovene. Blant annet for de som er fedre til tre barn eller mer. Derfor kunne også Yevhen reise ut av landet.

Valget falt på Norge og Utsira.

Siden de allerede hadde venner som var bosatt i kommunen, avtalte de ankomst direkte med kommunen.

– 21. november kom vi til Norge, og to dager senere ankom vi Utsira, forteller ekteparet.

At kommunen er Norges minste målt i antall innbyggere, tenker de ikke noe på. For 11 år gamle Viktor er øya mer enn stor nok.

 Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– På kartet er det kanskje lite, men vi har alt.

– Vi har skole, kommunen og butikk.

Et nytt liv

Familien er nå godt i gang med å skape seg et nytt liv ute i havgapet.

Yevhen går i språkpraksis på Joker Utsira gjennom introduksjonsprogrammet, der har han blant annet introdusert sirabuene for ukrainske krutonger.

SØTE OG STERKE: – De søte krutongene med valmuefrø er til barn, mens de sterke er best til øl, forteller Yevhen Luchko. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
SØTE OG STERKE: – De søte krutongene med valmuefrø er til barn, mens de sterke er best til øl, forteller Yevhen Luchko. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Kateryna er også i praksis og betjener «sørvis-luko» hos kommuneadministrasjonen.

44-åringen har også en egen språkfadder hun jevnlig går til for å lære norsk raskere.

I tillegg er hun i gang med å etablere en bedrift som skal hjelpe andre ukrainere med å få engangsarbeid på øya.

TRÆR TIL BESVÆR: Johnny Vika har felt noen trær han skal kvitte seg med. Kateryna Rakhuba leverer ut nøklene til gjenvinningsstasjonen, mens kontorfullmektig Helene Valnumsen fornøyd følger med i bakgrunnen. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
TRÆR TIL BESVÆR: Johnny Vika har felt noen trær han skal kvitte seg med. Kateryna Rakhuba leverer ut nøklene til gjenvinningsstasjonen, mens kontorfullmektig Helene Valnumsen fornøyd følger med i bakgrunnen. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

De yngste barna, Yehor og Viktor, går på skole på øya, mens eldstemann, Mykhailo, går på videregående skole i Haugesund. I tillegg går de på ukrainsk skole digitalt.

Fotballdrøm

Ettermiddagene fylles med ulike aktiviteter. Både Viktor, Mykhailo og pappa Yevhen spiller i korps.

Hver mandag setter Viktor seg på fergen til fastlandet for å dra på fotballtrening i Haugesund. I friminuttene er han på banen med sine nye ukrainske og norske venner. Den store drømmen er å bli profesjonell fotballspiller.

– Jeg skal bli keeper på Real Madrid, sier Viktor bestemt.

Lillebror lytter oppmerksomt til storebror og nikker – dét vil han også.

KORPS OG FOTBALL: Luchko-familien liker å være aktive, og har mange jern i ilden. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
KORPS OG FOTBALL: Luchko-familien liker å være aktive, og har mange jern i ilden. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Familien elsker nærheten til naturen på Utsira. I Mariupol hadde de en liten gummibåt, og når de hadde anledning, var de ute på Azovhavet og fisket.

Nå fisker de i Nordsjøen, og har de blitt introdusert for fiskeslag de ikke hadde i Ukraina, som sei.

– Men dere føler ikke at livet blir litt isolert her på øya da?

– Nei!

– Det er veldig mye aktiviteter. Når vi kommer hjem om kvelden, er vi så slitne at vi bare har lyst til å sove, ler Kateryna.

FISKELYKKE: Kateryna og familien er glade i å være ute, og så ofte de får anledning drar de gjerne ut for å fiske med venner. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
FISKELYKKE: Kateryna og familien er glade i å være ute, og så ofte de får anledning drar de gjerne ut for å fiske med venner. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Deres råd til andre ukrainere som kommer til Norge er klart:

– Gå på tur! Delta i alle aktiviteter. Snakk og hils på folk. Jo mer man snakker, jo mer forstår man norsk. Det er viktig.

Familien på fem kan ikke tenke seg et bedre, eller mer fredelig sted å bo.

– Jeg liker Norge veldig godt, og jeg vil bo her. Jeg skal finne meg en norsk jente!, ler Mykhailo.

HJEMME: Eldstesønn Mykhailo Luchko har allerede bestemt seg: Han skal bli i Norge. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
HJEMME: Eldstesønn Mykhailo Luchko har allerede bestemt seg: Han skal bli i Norge. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
BORTE: Lillebror Viktor Luchko (11) har også bestemt seg: Han skal bli keeper på Real Madrid. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
BORTE: Lillebror Viktor Luchko (11) har også bestemt seg: Han skal bli keeper på Real Madrid. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
SOM STOREBROR: Viktor Lucko vil også bli keeper, akkurat som storebror Viktor. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
SOM STOREBROR: Viktor Lucko vil også bli keeper, akkurat som storebror Viktor. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– På Utsira er det veldig gode mennesker, sier Yevhen mens Kateryna skyter inn:

– Som en familie!

– Ja, det er som en stor familie, nikker Yevhen.

Ekstra hender

For kommunen som har slitt med fraflytting, har de ekstra innbyggerne vært et positivt tilskudd.

– Vi ser at de har blitt så mye mer enn noen som bare skulle komme å være her midlertidig. De er virkelig en ressurs, sier ordfører Eide Klovning.

RESSURSSTERKE: Ordfører Marte Eide Klovning er glad for ekstra hender i kommunen. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
RESSURSSTERKE: Ordfører Marte Eide Klovning er glad for ekstra hender i kommunen. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– De er arbeidskraft som har manglet. De er flere unger i klassen. Det utgjør virkelig en forskjell at vi er flere hender her ute, så det har vært veldig fint.

Hvor mange som ønsker å bli værende på Utsira, har ikke kommunen fullstendig oversikt over.

Mange av dem som har kommet er fra områder som så å si er jevnet med jorden og/eller er under russisk okkupasjon, som Mariupol og Bakhmut.

– De sier jo at de vil bli. Men etter hvert som de finner roen, vil de jo se at de kanskje ikke har alle muligheter her ute og at det er begrensninger med tanke på hva slags arbeidsplasser som finnes, sier Eide Klovning.

– Men vi er veldig glade for alle som ønsker å bli.

NORGES MINSTE: Før bodde det i underkant av 200 mennesker på Utsira. Nå har 26 ukrainere blitt bosatt i øykommunen. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
NORGES MINSTE: Før bodde det i underkant av 200 mennesker på Utsira. Nå har 26 ukrainere blitt bosatt i øykommunen. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Men da Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) sendte ut en anmodning om å ta imot ytterligere fem flyktninger, valgte kommunestyret likevel å si nei.

– Det handler om at vi må sikre at vi har kapasitet til å ta imot flere enn 30. Det har bare gått halvannet år, så vi vil se at det fungerer en stund til, sier Eide Klovning.

Trenger flere boliger

Siden fullskalainvasjonen har over 59.000 ukrainere søkt om asyl i Norge. Ansvaret for bosetting, ligger hos Imdi.

I slutten av mai sendte de ut en anmodning til kommunene om å ta imot 7000 flere flyktninger for 2023 enn de opprinnelig hadde sagt ja til.

MANGLER PLASSER: Fungerende direktør i Imdi, Lisbeth Fransplass Røren, mangler fortsatt bosettingsplasser ute i kommunene. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2
MANGLER PLASSER: Fungerende direktør i Imdi, Lisbeth Fransplass Røren, mangler fortsatt bosettingsplasser ute i kommunene. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

– Det kommer flere, og vi har også opplevd en økning i ankomstbildet gjennom sommeren. Derfor har vi behov for flere bosettingsplasser, sier fungerende direktør Lisbeth Fransplass Røren til TV 2.

Men selv om fristen for å svare gikk ut 31. august, mangler de fortsatt i underkant av 3000 plasser for å nå målet om 38.000 bosettingsplasser.

– Flere opplever kapasitetsutfordringer. Det gjelder særlig boliger, men også i tjenestetilbudet generelt, sier Fransplass Røren.

– Samtidig ser vi en enorm vilje til å snu seg rundt, finne løsninger og tenke nytt for å klare dette. Det mobiliseres virkelig der ute.