Tok drastisk grep for å hjelpe sin Alzheimers-rammede venninne

Monica Gram Olsen fikk hjernesykdommen som 49-åring. Nå, to år senere, har livet begynt å smile igjen.

GOD VENNINNE: Da Monica Gram Olsen (t.v.) ble syk, tok venninne Hilde Siewers (t.h.) et valg. Foto: Agnes Mogstad / God morgen Norge
GOD VENNINNE: Da Monica Gram Olsen (t.v.) ble syk, tok venninne Hilde Siewers (t.h.) et valg. Foto: Agnes Mogstad / God morgen Norge

I slutten av førtiårene levde Monica Gram Olsen (51) et vanlig liv med to barn og full jobb som markedsføringsansvarlig. 

Så merket arbeidsgiver noen endringer, som Monica selv trodde var stress. 

49 år gammel fikk hun påvist hjernesykdommen Alzheimers og livet ble snudd på hodet. Nå er vennskap og sang i NRK-serien «Demenskoret» viktig i hennes nye hverdag.

Sjefen oppfordret til legebesøk

Det er bare to år siden kollegene til Monica begynte å merke at alt ikke var som det skulle. 

– Jeg gjorde ting jeg ikke pleide å gjøre. Jeg fikk problemer med tall, og det var nytt, forteller hun til TV 2.

Sjefen hennes foreslo et legebesøk, som hun etter litt overtalelse dro på. 

Derfra ble hun henvist til Oslo universitetssykehus, på Hukommelsesklinikken, for utredning. 

– Da skjønte jeg hva som var på gang. Da sank det innover meg og jeg ble veldig lei meg, forteller hun. 

26. august 2022 fikk Monica diagnosen Alzheimers sykdom.

– Det var tøft. Jeg vil jo være frisk og rask, sier 51-åringen.

Den jevnaldrende venninnen Hilde Siewers ble overrasket over diagnosen. Hun hadde ikke tenkt at det var så mye som var annerledes.

– Det var noen små hendelser, men jeg fleipet med Monica og sa: «Jeg er i overgangsalderen og glemmer jeg òg» – det kunne jo være andre ting, sier hun. 

– Ingen hadde tenkt at det var Alzheimers. 

Bestemte seg for å flytte

I begynnelsen merket ikke Monica stor forskjell, men hun bestemte seg allikevel for å ta noen store valg. 

Hun sluttet i jobben og flyttet tilbake til Drammen, hvor hun har familie og venner. 

– Jeg bodde i Røyken og var på en måte avhengig av bil. Det verste var å miste sertifikatet – da er en så «stuck». Jeg måtte gå og gå, men det var kanskje litt positivt, forteller hun. 

Det mest positive i hverdagen er hennes to barn, Mia (20) og Håkon (15). Hun er opptatt av at de skal få være barn og ungdom, selv om sykdommen påvirker.

– Rollene blir litt snudd, men jeg føler ikke at de er helt snudd. Er det noe jeg vil gjøre, snakker jeg til dem som at jeg er mammaen deres, sier tobarnsmoren. 

FAMILIE: Monica med sine to barn Mia (20) og Håkon (15) og venninnen Hilde. Foto: Privat
FAMILIE: Monica med sine to barn Mia (20) og Håkon (15) og venninnen Hilde. Foto: Privat

Barna bor hos moren sin i helgene og er på besøk noen kvelder i uka. I ukedagene bor de hos faren sin. 

– Det er litt rart, spesielt mellom meg og Mia, for vi er veldig tette. Hun ser jo at jeg kanskje glemmer en ting eller surrer med noe, sier hun og legger til:

– Jeg må passe på dem også, selv om de kanskje passer på meg mer etter hvert, forteller Monica. 

Venninnen sluttet i jobben for å hjelpe 

I ukedagene synger Monica mye. Det har hun alltid likt, og hun har også fått høre at hun har fin stemme.

– Jeg finner ro rundt det å synge. Med diagnosen blir en ofte innesluttet og får lyst å gi opp. 

Men 51-åringen har aldri sunget i kor. Det var venninnen Hilde som foreslo «Demenskoret», som ble en NRK-suksess i fjor, til Monica. 

– Jeg tok kontakt med programleder Ingrid etter å ha sett første sesong, jeg tenkte dette var noe for Monica. 

Til tross for sin skepsis, ble Monica overtalt. 

– Jeg prøvde, og det ble en veldig fin opplevelse, forteller Monica, som nå øver fast hver onsdag.

DEMENSKORET: Monica er en av dem som synger mest i koret. Foto: NRK
DEMENSKORET: Monica er en av dem som synger mest i koret. Foto: NRK

Men fordi Monica har mistet sertifikatet, tok Hilde et drastisk valg for å kjøre og følge venninnen til korøvelse ukentlig. 

– Jeg sa opp jobben for å få en jobb nærmere Drammen, hvor Monica bor, forteller Hilde. 

Monica er tydelig takknemlig for Hilde og sine andre venninner.

– Det finnes ingen bedre venninner enn de jeg har. Det er de som har tatt seg litt av meg, forteller hun. 

GOD VENNINNE: Monica er svært takknemlig for sin nære venninne Hilde. Foto: Privat
GOD VENNINNE: Monica er svært takknemlig for sin nære venninne Hilde. Foto: Privat

For Hilde er det liten tvil om hvor mye «Demenskoret» betyr for venninnen:

– Hun kan være mutt når jeg henter henne, og med en gang hun kommer på korøvelse, blir hun glad. Det er et fristed.

Usikker fremtid i møte

Ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen, leder 2000 personer under 65 år av Alzheimers eller annen demenssykdom

Monica fikk diagnosen som 49-åring og er nå blant de yngste i «Demenskoret». Noen av de andre deltagerne er lenger ut i sykdomsbildet og er hardere rammet.

– Jeg synes det er fint med eldre også. Det er ikke gøy å se hvordan de som er verre, har det, sier hun.

Allikevel velger 51-åringen å tenke positivt og på seg selv. 

– Jeg er fortsatt meg og klarer det meste selv.

Det bekrefter også venninnen Hilde, som likevel merker at elementære ting glipper. 

– Jeg må hjelpe henne med flere ting for å få henne ut døren. Hun kan sitte i bilen, se på døren og si: «Her er det mye knapper», uten å vite hva hun skal trykke på, forteller hun.