Foto: Sveinung Kyte / TV2

Gabrielle Meraki Hellstrøm kuttet all mobilbruk - og sa ikke et ord - på ti dager.

 Foto: Sveinung Kyte / TV2

– Jeg fant roen etter fem dager - det var en magisk følelse.

 Foto: Harald Christian Eiken

– Mobilbruk er et gigantisk hjerneeksperiment, sier hjerneforsker.

Ti dager uten å sveipe eller scrolle

– Dette er noe av det mest utfordrende jeg har gjort. 

Gabrielle Meraki Hellstrøm reiste i fjor til Bali og bodde på et meditasjonssenter i ti dager. 

23-åringen ønsket å «rense» hodet og finne roen. Hun følte seg ikke mobilavhengig, men kjente på en mobilbruk som i for stor grad preget henne mentalt. 

Mange kjenner seg nok igjen her. Hvor ofte griper du selv til mobiltelefonen. For å sjekke..? 

For mange er mobilen alltid innen rekkevidde. Og spesielt den yngre generasjonen scroller og sveiper fra morgen til kveld.  

«Silent retreat» ble løsningen. 

Før «mobil-detoxen» startet, leverte hun fra seg mobiltelefon, lesestoff, skrivesaker og alt som kunne distrahere henne. 

MOBIL DETOX: Gabrielle Meraki Hellstrøm vil ikke at mobiltelefonen skal styre livet hennes. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
MOBIL DETOX: Gabrielle Meraki Hellstrøm vil ikke at mobiltelefonen skal styre livet hennes. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

– Jeg var veldig nervøs og spent, innrømmer Hellstrøm.

Så fulgte ti dager med stillhet.

– Jeg hadde ingen interaksjon, blikkontakt eller samtaler med andre mennesker. Jeg sa ikke et eneste ord på ti dager.

Siste gang Hellstrøm utvekslet ord med noen, var da hun leverte fra seg mobiltelefonen. 

Så ble det stille. 

Lenger nede i saken kan du lese nyttige tips fra hjerneforsker som advarer mot overdreven scrolling, sveiping og bruk av sosiale medier. Det kan svekke viktige hjernefunksjoner. 

Silent retreat

Det paradoksale med historien til Hellstrøm er at ideen om å kutte mobilbruk og ta full pause fra sosiale medier, kom via sosiale medier.

– Jeg så noen på Tiktok som hadde vært på «silent retreat» i Nepal, så gjorde jeg litt research. Da kom jeg over Vipassana meditasjon på Bali.

– Hvordan var det å brått kutte all mobilbruk?

– Det var egentlig litt deilig. Etter få dager hadde kroppen og sinnet akseptert at jeg ikke hadde mobil lenger. 

Det var vanskelig og utrolig tøft, innrømmer hun. 

VEKK MED MOBILEN: Ti dager uten mobiltelefon, sosiale medier, scrolling og sveiping var en sterk og fin opplevelser for Hellstrøm. Foto: Sveinung Kyte

– De første dagene var jeg emosjonell. Uten distraksjoner begynte jeg å kjenne på mange følelser som var lagt bort. 

MEDITERER: Hellstrøm mediterer og opplever at det har stikk motsatt effekt av det hun opplever dersom ved overdreven mobilbruk. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
MEDITERER: Hellstrøm mediterer og opplever at det har stikk motsatt effekt av det hun opplever dersom ved overdreven mobilbruk. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

Hellstrøm forteller at hennes egne og daglige humørsvingninger og mobilbruk henger sammen. 

Hun mener scrolling og sveiping på mobiltelefonen tar vekk fokuset og fører til at man slipper å bearbeide og konfrontere krevende følelser. 

– Når jeg har tyngre dager, så merker jeg hvordan jeg vil scrolle mer. Og når jeg scroller mer så merker jeg hvordan det får meg til å føle meg lenger nede, litt som en ond sirkel, forklarer Hellstrøm.

– Rar og fremmed

Etter ti dager var et tjuetalls deltakere ferdig. Alle var blitt så vant til stillhet, at den vedvarte. 

Hellstrøm var den første som snakket etter ti tause dager:

– Noen måtte jo si noe … så da sa jeg: «we made it!»

– Så hang alle seg på … da løsnet det virkelig, ler Hellstrøm.

– Hvordan var det å få mobiltelefonen tilbake?

– Den føltes fremmed ut, det var kjemperart å se på skjermen og jeg hadde ikke egentlig lyst å bruke den, sier Hellstrøm til TV 2.

ETTER TI DAGER: Gleden ved å snakke og ha sosialt samvær var enorm. Dette bildet er tatt like etter at ti dager med silent retreat er avsluttet. Hellstrøm i midten. Til venstre Pone, til høyre Marcela. Foto: Privat
ETTER TI DAGER: Gleden ved å snakke og ha sosialt samvær var enorm. Dette bildet er tatt like etter at ti dager med silent retreat er avsluttet. Hellstrøm i midten. Til venstre Pone, til høyre Marcela. Foto: Privat

Men gammel vane er vond å vende.

– Etter noen dager med fri tilgang til telefon, merket jeg hvor utrolig lett jeg falt tilbake til gamle vaner, forklarer Hellstrøm.

I dag anslår Hellstrøm at hun bruker mobiltelefonen fire-fem timer daglig.

– Jeg bruker den en del i jobb og til kreative prosjekter, og noe til sosial bruk og for å slappe av.

Alt er ikke dystert når det gjelder mobilbruk, mener 23-åringen.

– Det er et nyttig verktøy og man kan koble av og la seg underholde. Poenget er at man bør ha et sunt og positivt forhold til medier og teknologi, og alltid være bevisst på bruk og mengde. 

– Hjerneeksperiment

– Vi er med i et gigantisk eksperiment, sier lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle. 

STJELER TID: Mobilbruk, scrolling og tid på sosiale medier stjeler til som man kan bruke på andre viktige ting som fysisk fostring. Selv velger Hjelle å prioritere tid til skiturer. Foto: Harald Christian Eiken
STJELER TID: Mobilbruk, scrolling og tid på sosiale medier stjeler til som man kan bruke på andre viktige ting som fysisk fostring. Selv velger Hjelle å prioritere tid til skiturer. Foto: Harald Christian Eiken

Multitasking og distraksjoner krever hjernekapasitet. Og det skaper stress. 

– I snitt plukker vi opp mobilen vår 150 ganger i løpet av en dag, sier Hjelle.

Når du som gammel ser tilbake på livet ditt, vil du ha brukt over 11 år på mobilen din.
Lege/hjerneforsker Ole Petter Hjelle
MOBIL TETT PÅ HJERNEN: Mobilbruk opptar mye av hjernekapasiteten og mange blir lett «hektet» i en SoMe-verden preget av likes, reels og stories. Foto: Harald Christian Eiken
MOBIL TETT PÅ HJERNEN: Mobilbruk opptar mye av hjernekapasiteten og mange blir lett «hektet» i en SoMe-verden preget av likes, reels og stories. Foto: Harald Christian Eiken

Gjennomsnittsnordmannen var daglig fire timer på nett i 2022. Unge voksne fra 16 til 19 år er mest aktive med sju og en halv time på en gjennomsnittsdag, ifølge SSB.

Hjelle kaller de mest ihuga mobilbrukerne for «digitale junkier». Og han peker spesielt på hvordan sosiale medier fungerer:

– Teknologien vi bruker i dag, og spesielt sosiale medier, er laget for å hekte oss. Teknologigantene som lager telefonene, appene og plattformene vi bruker har som mål å distrahere oss vekk fra det vi driver med og over på deres plattformer, forklarer Hjelle.

– Som å kutte dop

I sin bok «Det digitale dopet», viser Hjelle at det er en sammenheng mellom mobilbruk og depresjon, ensomhet, angst og søvnlidelser, spesielt hos barn og unge.

Hjerneforskeren mener man må fri seg fra skjermavhengigheten. Men det like krevende som å kutte ut dop:

– Når noen liker innlegget ditt i sosiale medier, påvirker det hjernen din. For hver eneste «like» blir du belønnet med dopamin, noe som fører til at du blir hektet og som gjør det ekstremt vanskelig å legge bort telefonen. 

HJERNEFORSKERENS BESTE TIPS FOR REDUSERT SKJERMBRUK:

Mine beste tips for å redusere skjermbruken, innebærer først og fremst å bli bevisst på hvor mye du bruker mobilen. De fleste smarttelefoner har funksjoner som kan måle bruket ditt.

Vi tror vi bruker skjerm mindre enn det vi faktisk gjør. Mange har ingen ide om omfanget, for det skjer helt på autopilot: det har blitt en uvane.

Halvparten av oss bruker skjerm mer enn fire timer daglig. Når du har fått oversikt, kan du reflektere litt over skjermbruken din. Har du virkelig lyst til å bruke så mye tid på skjerm?

Dersom du ønsker å kutte ned på bruken, kan du gjøre starte med å gjøre noen avtaler med deg selv. For eksempel at du finner noen timer i løpet av dagen, som er skjermfrie.

Et annet tips er å gjøre de appene/plattformene du ønsker å redusere bruken av, mindre tilgjengelige. Ønsker du å være mindre på Facebook? Fjern appen fra «hjem-skjermen din» og «gjem» den i en mappe som krever at du må scrolle og lete etter Facebook-appen hver gang du vil bruke den.

Et annet tips er å gå inn i innstillinger og legge på et fargefilter som viser skjermen i gråtoner. Bare fargene på appikonene gir deg nemlig en dopamindusj og gjør det mer fristende å bruke dem. Og slå av alle varsler du kan slå av.

Forskning viser at om vi gjør disse tre tingene; gjør appene mindre tilgjengelige på telefonen, gjør skjermen grå og slår av varsler, bruker vi skjermen inntil 50 prosent mindre.

Jeg vil understreker at jeg ikke mener vi skal slutte å bruke smarttelefonen. Vi bør heller reflektere over hvordan teknologien påvirker livet vårt, og hvordan vi kan bruke den til vår fordel.

Kilde: Ole Petter Hjelle, lege/hjerneforsker

FASCINERT: Hjerneforsker Ole Petter Hjelle mener eksperimentet til Gabrielle Meraki Hellstrøm er spennende og fascinerende. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
FASCINERT: Hjerneforsker Ole Petter Hjelle mener eksperimentet til Gabrielle Meraki Hellstrøm er spennende og fascinerende. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

– Fascinerende

– Jeg synes «eksperimentet» til Hellstrøm er fascinerende. Jeg tror det kan være veldig nyttig for å se hvor mye tid som «stjeles» av skjermen og hva det gjør med oss. Ikke minst vil man få et inntrykk av alt det man går glipp av når man er 4–5 timer på skjerm hver dag, sier Hjelle til TV 2.

Hjelle mener det er en klar sammenheng mellom mobilbruk og depresjon, ensomhet, angst og søvnlidelser.

– Spesielt hos barn og unge. Det er flere gode studier som viser en årsakssammenheng. Jo mer tid vi bruker på sosiale medier, jo større sannsynlighet for mental uhelse. 

– Svekker viktige hjernefunksjoner

– Hvordan responderer hjernen på mye skjermbruk?

– Det er ingenting som tyder på at skjermbruk fører til direkte skader på hjernen vår. Derimot ser vi at utstrakt skjermbruk, slik som flesteparten av oss driver med i dag, bidrar til å svekke en viktige hjernefunksjoner, som vi er helt avhengige av, slik som konsentrasjon, oppmerksomhet og hukommelse, forklarer Hjelle.

Forskerne tror dette handler om at hjernen vår blir «bombardert» med mer informasjon i dag enn noen gang tidligere. Siden 1999 er mengden informasjon i verden fordoblet.

– Og på to dager produserer vi nå like mye informasjon som vi har gjort fra starten av moderne sivilisasjon til 2003. Mesteparten av denne informasjonen «treffer» oss via mobilskjermen. 

Problemet er at mengden informasjon og hastigheten den treffer oss med langt overstiger hjernens evne til å bearbeide og nyttegjøre seg den. 

EKSPERT: Hjerneforsker Hjelle er ekspert på feltet og har snakket mye om digital dop som kan knyttes til depresjon, dårligere psykiske helse og dårligere konsentrasjon. Foto: Harald Christian Eiken
EKSPERT: Hjerneforsker Hjelle er ekspert på feltet og har snakket mye om digital dop som kan knyttes til depresjon, dårligere psykiske helse og dårligere konsentrasjon. Foto: Harald Christian Eiken

– Hjernens «båndbredde» blir rett og slett oversteget, forklarer Hjelle.

Konsekvensen er at vi blir lettere distrahert, får redusert oppmerksomhet, jobber langsommere og gjør flere feil. I tillegg det stresser det oss, som ikke er bra verken for for fysiske eller mentale helse, forteller Hjelle.

– Er det noen «faresignaler» man skal se etter som kommer som resultat av overdreven mobilbruk?

– Først og fremst om skjermbruken din påvirker hverdagen din negativt. For eksempel ved at du har mindre tid til å gjøre andre ting som er viktige for deg for å ha det bra: søvn, bevegelse og sosial kontakt med andre kan være eksempler på det.

– Er det å ikke legge fra seg SoMe, også basert på frykten for å gå glipp av noe – ikke være med i et slags fellesskap. At man «tvinges» til å «henge med» for ikke å være på utsiden?

– FOMO - «fear of missing out» - er et kjent begrep, og en viktig grunn til at vi sliter med å «logge av». Det er et menneskelig behov å føle at vi er involvert og en del av et større fellesskap. Dette gjør at mange føler at de må være «på» hele tiden for å ikke havne utenfor.

BEVISST MOBILBRUK: Erling Braut Haaland møtte Jesper Mathisen og Simen Stamsø Møller på Ullevaal Stadion før landskampen i vinter. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
BEVISST MOBILBRUK: Erling Braut Haaland møtte Jesper Mathisen og Simen Stamsø Møller på Ullevaal Stadion før landskampen i vinter. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

Forskning viser at mye stimuli gjør det vanskeligere å kjede seg og man sliter med å finne roen, bearbeide ubehagelige følelser og få orden på tankene sine.

Barn og medier 2022: Om telefon/skjermtid/sosiale medier.

93 prosent av 9–11-åringene har mobil. Ved 12–14-årsalderen har omtrent alle egne mobiler.

På ungdomsskolen og videregående skoler har nesten alle egen mobiltelefon (99 prosent på begge trinn).

90 prosent av 9–18-åringer bruker sosiale medier.

Nesten halvparten av norske 9-åringer bruker sosiale medier og 56 prosent av 10- åringene. Fra og med 12-årsalder er minst ni av ti på sosiale medier.

Over fire av ti unge brukere av sosiale medier ville følt seg utenfor om de ikke hadde vært til stede på de samme sosiale mediene som sine venner.

Nesten tre av ti unge brukere av sosiale medier (28 prosent) svarer at de skulle ønske de klarte å logge av sosiale medier oftere. Andelen som ønsker å logge av sosiale medier oftere, er økende med alder.

Nesten tre av ti svarer at deres bruk av sosiale medier ofte fører til at de får mangel på søvn (27 prosent).

Kilde: Medietilsynet, «Barn og medier 2022»

 – Når Erling Braut Haaland legger seg, så ligger ikke han på mobilen og er på Snapchat, Instagram og Tinder, da er han i flymodus, både med kroppen og mobilen. Det er en liten del av grunnen til at han nå er verdens heteste spiss, sier TV 2s Jesper Mathiesen.

AKTIV BRUKER: Gammel vane er vond å vende sier Hellstrøm, som mener hun likevel har blitt mer bevisst på å ta pauser og ikke bli fullstendig hektet. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
AKTIV BRUKER: Gammel vane er vond å vende sier Hellstrøm, som mener hun likevel har blitt mer bevisst på å ta pauser og ikke bli fullstendig hektet. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

Vendte tilbake til mobilen

Så hvordan gikk det egentlig med Hellstrøm, etter ti dager uten noe mobilaktivitet?

VERDIFULL ERFARING: – Hele reisen har forandret mye i mitt liv, jeg er blitt mye observant på meg selv og hvordan mobilbruken påvirker meg, sier Hellstrøm. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
VERDIFULL ERFARING: – Hele reisen har forandret mye i mitt liv, jeg er blitt mye observant på meg selv og hvordan mobilbruken påvirker meg, sier Hellstrøm. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

– Oppholdet «kurerte» ikke forholdet mitt til skjerm og sosiale medier, men det satt veldig mye i nye perspektiver, forteller Hellstrøm til TV 2.

– Noe av det rareste var å få mobilen tilbake etter de 10 dagene i stillhet. Den føltes helt rar og fremmed ut, og hadde ikke egentlig lyst å bruke den, men jeg merket hvor utrolig lett det er å falle tilbake i gamle vaner, forteller Hellstrøm.

Bergensjenta mener mobilbruk er en av dagens største distraksjoner.

MOBILPANDEMI: Hellstrøm bruker begrepet «mobilpandemi», når hun omtaler overdreven mobilbruk som både hun og hjerneforskeren mener i for stor negativ grad preger mange mennesker. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
MOBILPANDEMI: Hellstrøm bruker begrepet «mobilpandemi», når hun omtaler overdreven mobilbruk som både hun og hjerneforskeren mener i for stor negativ grad preger mange mennesker. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

Til TV 2 snakker Hellstrøm ivrig om farer og bivirkninger. Hun kaller det som treffer mange mennesker på en uheldig måte for en «mobilpandemi».

– Jeg tror vi alle trenger å finne fred i stillhet, når verden vi lever i dag er så travel som den er.

– Det tok meg omtrent fem dager før jeg fant roen. Det var en magisk følelse.
Gabrielle Meraki Hellstrøm

Hellstrøm jobber med «breathwork». Hun lærer mennesker å slappe av og slippe fri uprosesserte emosjoner gjennom pustearbeid. 

Hun forteller at hun selv er en aktiv mobilbruker.

I PAKT MED NATUREN: Etter ti dager med ro og dypdykk i egen sjel, oppsøkte Hellstrøm den idylliske naturen på Bali. Foto: Privat
I PAKT MED NATUREN: Etter ti dager med ro og dypdykk i egen sjel, oppsøkte Hellstrøm den idylliske naturen på Bali. Foto: Privat

– Jeg bruker mobiltelefon og er på sosiale medier i forbindelse med både jobb, networking, inspirasjon. Det er også mye bra med å ha en sosiale medier-plattform, men jeg er blitt mye mer bevist på bruken av sosiale medier.

Mange elsker å legge ut bilder i sosiale medier, fra en strand, av et glass øl eller en kopp kaffe, eller et nydelig måltid. 

– Med så mye inntrykk at vi glemmer ofte å nyte livet. Vi må være til stede i vårt eget liv og nyte lukten av kaffen vår om morgenen, å kunne stoppe og sette pris på et nydelig tre eller en blomst vi ser, sier Hellstrøm.