
Teleekspert ble ikke hørt: – Var trygge i uttalelsene våre
Telenors ekspert slapp en bombe under Baneheia-rettssaken i 2001, men hans vitnemål ble oversett. Nå er rapporten han utarbeidet igjen høyaktuell.
Lørdag kunne TV 2 fortelle at Viggo Kristiansen (43) anmelder Jan Helge Andersen (41) for falsk forklaring.
Dette skjer i kjølvannet av Riksadvokat Jørn Sigurd Mauruds konklusjon om at Andersens forklaring ikke er troverdig eller samsvarer med andre opplysninger i saken.
En av opplysningene Maurud viser til er mobilbeviset, som han mener sannsynliggjør at Kristiansens forklaring stemmer – altså at han var hjemme på tidspunktet for drapene i Baneheia.
Når politiet nå skal ta stilling til anmeldelsen, kan dagens vektlegging av beviset få betydning.
– Vi har hele tiden ment at mobilbeviset er et utelukkelsesbevis. Med de nye DNA-funnene og det som har kommet frem i den nye etterforskningen, er mobilbeviset sterkere enn det noen gang har vært, sier Kristiansens forsvarer, advokat Arvid Sjødin.

TV 2 har vært i kontakt med Andersens forsvarer, advokat Svein Holden, som ikke ønsker å kommentere anmeldelsen.
La frem mobilbeviset
Allerede under rettssakene i 2001 og 2002 fikk retten vite at Kristiansen hadde sendt fire tekstmeldinger i tidsperioden politiet mener drapene må ha skjedd.
Det som skapte hodebry for aktoratet var at meldingene var sendt fra et annet sted enn åstedet.
– Vi klarte ikke å gjenskape en situasjon hvor basestasjonen EG_A hadde dekning på det stedet som politiet pekte på som åsted, sier dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen.

Han var oppnevnt som sakkyndig under rettssakene, og det var han som la frem mobilbeviset for retten.
– Vi var trygge i vår uttalelse den gang, og det er vi fortsatt, sier han.
– Burde vært vektlagt
Da domstolene avsa sine dommer, valgte de imidlertid å se bort fra Amundsens rapport om dekningsforholdene.
I Kristiansand byretts dom heter det følgende:
«Ut fra bevisførselen finner retten likevel ikke at den mobiltelefonbruk som har vært endrer på vurderingen av de øvrige bevisene, som etter rettens vurdering bekrefter utover enhver rimelig tvil at tiltalte Kristiansen sammen med Andersen utførte voldtektene og drapene».
I forbindelse med ankesaken ble det oppnevnt en ny sakkyndig, som i det store og hele kom frem til samme konklusjon som Amundsen og Telenor.
Det var heller ikke nok til å overbevise retten.
– Hva tenker du om dette i dag?
– Jeg var vitne i begge sakene og trakk meg tilbake da jeg hadde gitt mitt vitneutsagn. Så tok vi til etterretning at de valgte å ikke ta hensyn til mobilbeviset i det hele tatt, sier Amundsen, og fortsetter:
– Jeg er glad for at Riksadvokaten nå tok opp igjen mobilbeviset og sier at det skulle man kanskje gjort.

13 røde prikker kan avgjøre Baneheia-saken
«Har forklart seg riktig»
Samtidig som Riksadvokat Maurud holdt sin historiske pressekonferanse fredag ettermiddag, ble det lagt ut en omfattende redegjørelse på deres nettsider.
I denne påtegningen argumenterer landets øverste påtalemyndighet for hvorfor de legger ned påstand om at Kristiansen frifinnes i Baneheia-saken.
Om mobilbeviset skriver Riksadvokaten at når vi i dag står i en situasjon der det ikke finnes noen tekniske bevis for at det skal ha vært to gjerningsmenn på åstedet, får det «betydning også for vurderingen av telebeviset».
Riksadvokaten går langt i å karakterisere styrken av dette beviset:
«Når mobiltelefonen til Kristiansen ved fire anledninger i perioden l8:55 til 19:37 hadde trafikk over EG_A-senderen, som normalt ikke dekket åstedet, taler det isolert sett for at Kristiansen har forklart seg riktig om hvor han var i gjerningsperioden».

Uoppklart drap
I løpet av kort tid er det ventet at Borgarting lagmannsrett kommer til å avsi en frifinnende dom for Kristiansen.
43-åringen, som satt mer enn 20 år på forvaring, har via sine forsvarere varslet at de kommer til å legge ned krav om erstatning på flere titalls millioner kroner.
Den formelle konsekvensen av at Kristiansen etter alt å dømme blir frikjent, er at det ene av de to drapene i Baneheia står igjen som uoppklart.
Påtalemyndigheten kan velge å be om at Baneheia-saken gjenåpnes til ugunst for Jan Helge Andersen, men Riksadvokaten ønsker foreløpig ikke å kommentere om de mener det er grunnlag for å gjøre det.