Sparket etter melding på Twitter

Søndag 6. februar 2022.

Samenes nasjonaldag preges av nyhetene om økt spenning mellom Ukraina og Russland.

I Bergen sitter Rianne Vogels foran pc'en.

– Jeg hadde lest meg litt opp på nyhetene, så logger jeg inn på Twitter og skriver tweeten.

Vogels klikker på det blå tweet-symbolet og meldingen publiseres.

I samme sekund setter hun uvitende i gang en prosess som til slutt skal ende i en historisk rettssak.

E-posten

7. februar 2022, dagen etter, byr på en kjølig mandag morgen i Bergen.

I andre etasje, over den trafikkerte brosteinsgaten i sentrum, sitter Vogels i arbeidsmøte.

Hun er alene med sin leder, Leïla Rezzouk.

De kjenner hverandre godt. Begge jobber i sentrale posisjoner i organisasjonen Papillon.

Sammen har de vært sentrale i å bygge opp Papillon, som i dag er finansiert med midler fra private og offentlige givere.

«En møteplass for unge mennesker med krysskulturell- eller migrantbakgrunn, i alderen 15 – 30 år».

Nettsiden presenterer en organisasjon som skal «fungere som brobygger i samfunnet og bidra til sosial inkludering som i sin tur bidrar til opplevelse av fellesskap og tilhørighet».

Møtet mellom de to blir brått satt på pause, når Rezzouk mottar en e-post.

– Den genererer veldig sterke følelser umiddelbart. Og sinne og fortvilelse, husker Vogels.

E-posten omhandler et varsel knyttet til Vogels. Hun får beskjed om at Rezzouk vil ta saken videre til styreleder.

– Jeg forsøkte å si at det ikke er uvanlig at man går på arbeidsgiver om en vil kneble og øve press mot personer som uttaler seg kritisk i denne type saker.

Senere, samme dag, får Vogels en SMS fra arbeidsgiver. Hun får beskjed om at hennes navn ikke lenger skal stå på søknader som sendes til samarbeidspartnere.

I enda en ny SMS kommer innkalling til orienteringsmøte dagen etter.

Anklagene

E-posten som er sendt til Papillon er skrevet på engelsk. Avsender er Ron Scofield.

Scofield forteller at Rianne Vogels har skrevet meldinger som latterliggjør transpersoner. Og hun har ifølge Scofield assosiert transpersoner med overgrep og kriminalitet.

I e-posten til Papillon blir ledelsen gjort kjent med at Vogels hadde konto på Gettr, en kontroversiell plattform på internett. Den har blitt omtalt som et fristed for blant annet rasistiske ytringer.

– Den søndagen hadde jeg laget en konto på Gettr. Så fant jeg frem noen av de personene som hadde vært delaktig i samfunnsdebatter relatert til kjønn, men som hadde forsvunnet fra Twitter. Og jeg begynte å følge dem.

Vogels sier hun valgte å følge stort sett kvinner, de var feminister og noen lesbiske og homofile.

– Jeg brukte kanskje en halvtime på å finne folk, men postet aldri noe.

Profilene hun fant skal ha vært personer som var kastet ut av Twitter som er kjent for å være strengere enn Gettr når det gjelder grensen for ytringer.

Avslutningsvis i e-posten påpeker Ron Scofield at twittermeldingen og Vogels tilstedeværelse i sosiale medier ikke tar seg godt ut for organisasjonen som jobber med mangfold og inkludering.

Ikke fått kritikk før

Vogels er leder for strategi og økonomi i Papillon. Men nå er hun på vei ut. Og det går mye raskere enn 43-åringen kunne se for seg.

Vogels har over tid ytret seg i en debatt som er knyttet til kjønn og kjønnsdysfori, som betyr manglende samsvar mellom registrert kjønn ved fødsel og kjønnsidentitet.

I twitter-meldingen setter Vogel på spissen hvordan spesielt fysiske inngrep for jenter kan fremstå som attraktivt og avslutter i en mer alvorlig tone ved å påstå at man underkommuniserer bieffektene og risikoene ved et kjønnsskifte.

Vogels sier at verken hun eller arbeidsgiver har mottatt tilsvarende kritikk før.

– Hva er det som gjør at du ønsker å delta i denne debatten?

– Jeg har jo registrert at dette er en viktig, men betent debatt. Jeg har tatt et bevisst valg om å ikke la meg hindre når jeg ønsker å delta. Jeg mener det er viktig at man skal kunne debattere på saklig og faglig måte.

Kritikken fra avsender i e-posten som ble sendt til ledelsen i Papillon, er tydelig og krass.

Det er viktig at man skal få lov å mene og dele synspunkter. Og eventuelt ta feil, hvis det skulle være tilfelle.

– Det viktig at man blir møtt på en saklig måte, og ikke med sjikane og trusler og brev rett til arbeidsgiver istedenfor at man faktisk går inn i en dialog.

Fengsel og garderober

I noen år har Vogels stilt spørsmål rundt det som er definert som «transdebatten».

– Selvsagt skal transpersoner ha mulighet til å kjempe for sine rettigheter og argumentere for det. Men det finnes også flere sider i disse temaene, blant annet rettighetskonflikter.

Vogels snakker om forholdene i kvinnegarderober og soning i fengsel.

– Hvem skal sone hvor, hvem skal måtte sone med hvem? Og hva med garderober og andre tiltak, som så langt har vært tilrettelagt for jenter og kvinner av gode grunner. Det er nødvendig å kunne ha en debatt om disse tingene, mener hun.

Noen av de som støtter transbevegelsen, mener Vogels og de andre som stiller kritiske spørsmål rundt blant annet medikamentbruk og kjønnsskifte for unge mennesker, diskriminerer og er intolerante.

Det å mene at det er uheldig at transkvinner inntar lukkede kvinnerom, blir av flere sett på som transfobisk.

Transkvinner opplever på sin side at de skal tvinges til å gå på herretoalett. Og de forbys å leve som sitt eget selvopplevde og virkelige kjønn.

Det er sett på som diskriminerende og feil, av de som mener at mennesker skal få lov til å definere sitt eget kjønn.

I noen år har debatten rast i Norge, uten at den egentlig har tatt fullstendig av i offentligheten.

Personangrep og sjikane

Den siste tiden har man innen akademia hatt stemmer som har gått svært langt i å kritisere hverandre.

På den ene siden, de som mener det mangler forskning, at loven som åpner for å endre juridisk status er for liberal og at kvinner fratas retten til egne «kvinnerom» når en slipper inn transkvinner.

På motsatt fløy finner man at skeptikerne som mener at «ekstrem høyre» og «ekstrem venstre» gjør transfolk til «verdens syndebukker». Det pekes på at noen vil frata mennesker retten til å leve «som sitt virkelige kjønn».

Ikke hatefulle ytringer

Den kommende rettssaken vil utvilsomt bidra til økt oppmerksomhet rundt tema.

Birthe Maria Eriksen er advokat i ADI Advokater og har jobbet med arbeidslivskonflikter i flere år. Hun er kjent som en ekspert på varslingssaker.

– Så vidt vi vet, er dette første gang en privat stiftelse, organisasjon eller bedrift sier opp en person på bakgrunn av ytringer i pågående samfunnsdebatter.

Spørsmålet retten skal ta stilling til, er om arbeidstakers bruk av sin ytringsfrihet innebærer en slik illojalitet overfor arbeidsgiver at det gir saklig grunn for oppsigelse av Rianne Vogels. Eller om hun har blitt offer for rettsbrudd som følge av sin bruk av ytringsfrihet.

Eriksen påpeker også en annen viktig ting:

– I denne saken er både saksøker og saksøkte enig om at det ikke er brudd på diskrimineringsloven og heller ikke snakk om hatefulle ytringer i strid med straffeloven.

– Brudd på lojalitet

– Denne saken omhandler arbeidstakers brudd på lojalitetsplikten og ikke ytringsfriheten alene, opplyser Trine Lise Fromreide, partner og advokat i Simonsen Vogt Wiig.

Hun representerer Papillon, arbeidsgiveren som er saksøkt.

I e-post til TV 2 forklarer Fromreide at Papillon er en ideell organisasjon med få ansatte. Den identifiserer seg som en inkluderende og tillitsskapende organisasjon som møter sine deltakere med en åpen og fordomsfri holdning.

– Dette er verdier som Papillon mener etablerer trygghet og sikkerhet, som er en forutsetning for deres arbeid. Papillon mener at Arbeidstakers opptreden er uforenlig med organisasjonens virke, forklarer Fromreide.

Siste dag

Tirsdag 8. februar 2022.

To dager er gått siden Vogels sendte tweeten. Hun blir innkalt til orienteringsmøte på jobben den 9. mars.

Hun sier at hun på dette tidspunktet fremdeles ikke vet hva arbeidsgiver reagerer på.

Vogels ber om å få vite konkret hvilken atferd og hvilken ytringer som er uforenelig med verdiene i organisasjonen. I stedet får hun innkalling til et drøftelsesmøte om oppsigelse. Hun har forstått alvoret og har forberedt seg godt til drøftelsesmøte.

Vogels legger frem en presentasjon. Over 100 siden med relevante problemstillinger. Men det hjelper lite.

På et par døgn er forholdet mellom Vogels og Papillon i ferd med å bli historie.

Denne tirsdagen er den siste dagen Vogels oppsøker lokalene i Nygårdsgaten i Bergen. Fra denne dagen blir hun sykmeldt i lang tid.

– Litt for lite Woke?

– Papillon som arbeidsgiver synes å ha gått i en felle der de kun er villig til å innta ett perspektiv, en tolkning, og jeg opplever at de tillegger meg meninger og holdninger som jeg ikke kjenner meg igjen i, sier Vogels.

Hun mener arbeidsgiver har valgt å overse at hun har engasjert seg i kvinners rettigheter, i rettighetene til barn og unge, i rettighetene til homofile og lesbiske.

Og i rettighetene til personer som identifiserer seg vekk fra sitt fødselskjønn som fortjener en ærlighet, en åpenhet, en saklighet, og ikke minst et helsetilbud basert på en faglig forsvarlig tilnærming

Vogels sier slagord og aktivistiske krav kan mobilisere, men ikke være starten og slutten på hva man får lov til å tenke, mene, skrive og si om det hun definerer som inngripende samfunnsendringer.

– Jeg håper «woke» kan være mer enn det, fastholder Vogels.

Woke er en betegnelse på en tilstand av kritisk årvåkenhet og motstand mot særlig rasisme og diskriminering av minoriteter.

– «Woke» kan bety så mangt. Hvis man tenker på «woke» som en vilje og et mot til å analysere, benevne og utfordre samfunnsstrukturer som går utover noen, så er man kanskje heller for lite «woke» her?

Hun mener «Woke» mister sin positive kraft når viljen til å analysere og nyansere forsvinner og når perspektivmangfoldet forsvinner.

«Kriminaliserende synspunkter»

Papillon mener det var riktig å si opp Vogels.

I tilsvaret til retten presiserer arbeidsgiver at Vogels «ved sin aktivitet på Twitter, både ved å skrive egne innlegg og like og videredele andres innlegg, fremmet dels kritiske/kriminaliserende synspunkter om transkvinner.»

«Dette er gjort på en måte som er uforenelig med hennes stilling som leder for økonomi og strategi i Papillon. »

«En organisasjon som er, og fortsatt skal være, politisk nøytral og inkluderende, og møte enhver med toleranse, respekt og forståelse.»

– Belyses i retten

TV 2 har sendt flere spørsmål til ledelsen i Papillon og advokat Fromreide.

Vi ønsker blant annet å vite hva arbeidsgiver tenker om at Rianne Vogels sier hun benytter seg av sin ytringsfrihet og at uttalelsene ikke defineres som hatkriminalitet eller rammes av diskrimineringsbestemmelsene.

– Mange av spørsmålene du stiller, kommer til å bli belyst fra vår side under rettssaken. Vi kan derfor ikke besvare disse, forklarer advokat Fromreide.

Retten vil ta stilling til Grunnlovens § 100 som, som omhandler ytringsfriheten.

Man har i utgangspunktet rett til å ytre seg fritt om ethvert forhold, noe som omfatter faglige, moralske, etiske eller politiske ytringer.

– Test av grenser

– Dette er en sak som i utgangspunktet handler om ansattes stillingsvern, sier Birthe Maria Eriksen i ADI Advokater AS.

Eriksen er en profilert advokat og har jobbet med arbeidslivskonflikter i flere år. Hun er kjent som en ekspert på varslingssaker.

– Fordi oppsigelsen er knyttet til påstand om illojal atferd ved bruk av sin ytringsfrihet, så blir dette også en test av grensene for ansattes ytringsfrihet i arbeidslivet, mener Eriksen.

Eriksen peker på at Vogels aldri har hengt ut transpersoner. Men hun deltar i debatt om ulike problemstillinger som har oppstått på dette området.

– Og det har hun gjort i sosiale medier over lang tid, og plutselig kommer det et varsel fra en anonym person som kritiserer at Papillon har en ansatt som har ytret seg relatert til denne tematikken.

– Mener du det er problematisk å varsle en arbeidsgiver?

– Alle har ytringsfrihet og det er lov å gjøre det. Men det kan se ut som om dette er en utbredt strategi som går ut på å forsøke og kneble de som har ytret seg kritisk.

Eriksen viser til andre arbeidsgivere som har blitt usikre og utrygge og som har forsøkt å stramme inn på sine ansattes ytringsfrihet etter å ha mottatt anonyme varsler.

J. K. Rowling: #StandWithMaya

I desember 2019 twitret forfatter J.K. Rowling sin støtte til Maya Forstater.

Forstater jobbet for en tankesmie og i 2018 tvitret en kritisk melding i forbindelse med et lovforslag i Storbritannia.

Forstater mente forslaget var en «radikal» utvidelse av begrepet «kvinner» og at lovforslaget underminerte kvinners rettigheter og beskyttelser for sårbare kvinner og jenter».

Støtten til Forstater gjorde at mange vendte seg mot Rowling, som er en av verdens rikeste forfattere etter «Harry Potter»-suksessen.

Mistet jobb - vant til slutt

Forstater jobbet for tankesmien Center for Global Development (CGD), men fikk ikke fornyet kontrakt etter at hun publiserte noen synspunkter på Twitter.

Forstater mente seg diskriminert, trakassert og utsatt for gjengjeldelse for sin oppfatning. Hun gikk til sak ved arbeidsrettsdomstolen Central London Employment Tribunal.

Hun tapte saken i desember 2019 og dommeren slo fast at hennes syn «var uforenlig med menneskeverd og andres grunnleggende rettigheter».

Forstater anket dommen og vant saken i juni 2021. Dommen fastslo at hun hadde blitt utsatt for diskriminering på grunnlag av hennes syn på kjønn. CGD anke ikke dommen videre.

Saksøkers advokat Birthe Eriksen har kalt Forstater inn som vitne i saken.

Forstater har stått hardt på at likestillingen og tryggheten til alle skal ivaretas, men kvinner og jenter kan tape privatliv, trygghet og rettferdighet dersom personer av hankjønn gis tilgang til garderober, sovesaler, fengsler og idrettslag.

Hvor er Ron Scofield?

E-posten som ble sendt fra Ron Scofield fikk store konsekvenser.

Saksøkte mener ytringene til Vogels er i strid med de verdiene som Papillon står for; inkludering, mangfold, kjærlighet og toleranse.

TV 2 har forsøkt å komme i kontakt med Ron Scofield.

Har han noen tanker om at hun har blitt oppsagt. Var formålet å skade henne?

Vi får respons. Men ikke fra Ron Scofield.

Han svarer oss aldri.

Derimot får vi dette autogenererte svaret når vi sender en e-post til Scofield:

«Sorry, your message to scofield_ron@yahoo.com cannot be delivered. This mailbox is disabled.»

Det kan se ut som om e-postadressen som er benyttet, ikke lenger er i bruk. TV 2 har heller ikke klart å spore opp vedkommende på andre måter.

– Tøft

– Det har vært tøft å oppleve at organisasjonen jeg selv har brent og brenner for, at takhøyden smeller i gulvet. At dialog stenges ned og at den som prøver å engasjere seg i denne tematikken skal rett ut, sier Vogels.

– Hvordan kjennes det da å møte det trykket som du møter?

– Det virker helt ut av alle proporsjoner. Jeg har ikke drevet med hatmeldinger trakassering, trusler eller sjikane. Ingenting slikt.

– Hvorfor ble du oppsagt, mener du?

– Jeg tror ikke nødvendigvis at det er fordi jeg har engasjert meg i denne tematikken, fordi tematikken har vært tema før, blant annet i dialog med arbeidsgiver.

– Hvorfor det?

– Fordi det tikket inn en melding utenfra som presset arbeidsgiver.

– På hvilken måte?

– Det ble insinuert at jeg er transfobisk, at jeg allierer meg med ekstreme ytre høyre krefter. Og det ble stilt spørsmål ved hvorvidt denne arbeidsgiveren kunne ha en slik person på sitt team...

– Men hva frykter egentlig arbeidsgiver, tenker du?

– Det er ikke bare jeg som blir hengt ut, men også Papillon. Og arbeidsgiver har blant annet nevnt at de er redd for økonomiske konsekvenser.

– Angrer ikke

I sitt tilsvar til retten påpeker Papillon at organisasjonen er avhengig av økonomiske bidrag/tilskudd fra offentlige instanser og private stiftelser. Og at ytringene til Vogels kan skade omdømme til Papillon.

– Jeg synes at det er veldig overraskende. Og veldig skuffende. Det er et paradoks at en organisasjon som har vært tøff, som har turt å gå inn i vanskelige temaer, som for eksempel sosial kontroll, på dette feltet bøyer av og heller vil fjerne de som stiller spørsmål og som ønsker å debattere, sier Vogels.

– Angrer du?

– Jeg angrer ikke. Jeg har ikke gjort noe annet enn å være engasjert i tema som berører kvinner og samfunnet vårt.

– Men du kunne jo spart deg for all belastningen som du står opp i nå?

– Hvis jeg hadde lagt meg flat og sagt unnskyld, ville jeg måtte bryte med mine verdier og det har jeg lagt til grunn som Papillons verdier.