Regjeringen vil oppfylle viktig Nato-mål
Regjeringen har som mål å øke forsvarsbudsjettet til to prosent av bruttonasjonalprodukt innen 2026.
Det kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under en pressekonferanse tirsdag.
– Per innbygger bruker Norge mest på forsvar etter USA i Nato. Men vi er ett av landene som ikke har hatt en plan for å nå to-prosentmålet. Det har vi nå, sa Støre under pressekonferansen.
Skulle Norge klare dette, vil det fremdeles være to år bak det opprinnelige målet som er satt av forsvarsalliansen Natos medlemmer; for ti år siden ble medlemslandene enige om at de skulle nå to-prosentmålet innen 2024.
– Vi har også et mål om å bruke 20 prosent av budsjettet på forsvar, på investeringer, og vi ligger over det. Det vil si investeringer i utstyr og satsinger som er nødvendig, sa Støre.
Sist måned anslo en Nato-rapport at Norge i 2024 ville bruke 1,54 prosent av Bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar.
Bruttonasjonalprodukt tilsvarer summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt under denne produksjonen.
«Rokket ved Europas sikkerhet»
– Det viktige for oss er å kommunisere dette klart å tydelig som en del av oppspillet til Nato-toppmøtet i Vilnius i juli, fortsatte Støre under pressekonferanse.
Han la til at bakteppet er Russlands krig mot Ukraina, som han sier at har «rokket ved Europas sikkerhet».
Regjeringen vil nå gå i gang med arbeidet for å lage en konkret plan for å nå målet.
Mens finansminister Tryge Slagsvold Vedum (Sp), som også var til stede under pressekonferansen, sa at Norge i flere tiår har «høstet en fredgevinst», men at vi nå må betale en «større forsikringspremie».
– Vi må bruke en større del av felleskapets ressurser på forsvar, sikkerhet og beredskap, la finansministeren til.
Vil øke forsvarsbudsjettet årlig
Forsvarsbudsjettet skal økes med rundt 3,8 milliarder kroner årlig frem til 2026, og totalt skal regjeringen bruke elleve milliarder kroner mer på forsvar innen 2026.
Det sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) under pressekonferansen.
Ifølge regjeringen vil dette grepet få Norge til å bli ett av landene som når målet. Frem til 2022 er det bare syv av land som har kommet i land med målet, ifølge den ferske årsrapporten til Nato – der det også kommer frem at Norge i fjor brukte 1,57 prosent av BNP på forsvaret.
Gram i februar: Trenger 32 mrd. mer
Karsten Friis, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), mener det er på høy tid at Norge oppfyller sine forpliktelser om å nå to-prosentmålet.
Så sent som i februar sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) at Norge mangler 32 milliarder kroner for å nå Nato-målet for forsvarsbudsjettet. Det er 21 milliarder mer enn Norge planlegger å øke med frem mot 2026.
I brevet til Stortinget presiserte Gram imidlertid at anslaget ikke er helt korrekt ettersom det i dette beløpet ikke kun inngikk utgifter som føres i forsvarsbudsjettet, men også enkelte utgifter som budsjetteres på andre departementers budsjetter.
Nupi-forsker Friis mener at det må mer til enn de elleve milliardene forsvarsbudsjettet er planlagt å øke med.
– Hvor mye sterkere blir Norges forsvar av dette?
– Det alene er ikke nok. Å nå to-prosentmålet vil gjøre det forsvaret vi har i dag, litt mer robust og i stand til å operere lengre. Jeg tror ikke det er nok til å gjøre de grepene som må til for å forberede Forsvaret for fremtiden. Det må ganske store summer til for å ruste oss for det fremtidige trusselbildet, sier Friis.
– Økt press mot Norge
Årsaken til at Norge nå velger å øke forsvarsbudsjettet med flere milliarder, tror han er både politisk og sikkerhetspolitisk.
– Krigen i Ukraina og den veldig spente situasjonen i verden som gjør at man må ta forsvar mye mer alvorlig enn på mange tiår, sier Friis.
I tillegg har det politiske presset mot Norge i Nato økt. Innad i Nato har man gått fra en holdning om å «jobbe mot» to prosent av BNP til Forsvar, til å anse to prosent som et absolutt minimum.
– Norge har vært en av få Nato-land som ikke har hatt en plan om å nå to prosent i 2024, og heller ikke hatt en plan for når de skal nå det. Med dette har i alle fall Norge en plan, som alle andre.