Regjeringen vil avskaffe au pair-ordningen – sender nytt forslag på høring

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) mener au pair-ordningen ligner mer på en tjener-ordning enn kulturutveksling. Nå skal ordningen fjernes.

– Det er en ordning som ikke fungerer etter hensikten. Det er ikke lenger en kulturutvekslingsordning, som det en gang var. Ordningen brukes for å skaffe seg billig arbeidskraft i hjemmet, enten til barnepass eller husarbeid, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) til NTB.

Onsdag sender hun ut et forslag om å fjerne ordningen fullstendig, noe regjeringen også har lovet i Hurdalsplattformen. Dette gjøres ved å fjerne muligheten for å søke oppholdstillatelse som au pair i Norge.

– Samtidig legges det opp til gode overgangsordninger, sånn at avviklingen ikke går på bekostning av de au pairene som allerede er i Norge, sier Persen.

– Brukes ikke av folk flest

Arbeidsministeren påpeker at de som ønsker hjelp i hjemmet, fortsatt kan gjøre det, men at de da må ansette folk på vanlige vilkår.

– Det jo ikke sånn at det er folk flest som får hjelp til å løse tidsklemmeutfordringene sine gjennom denne ordningen. De fleste som har au pair, bor i eller rundt storbyene. Mange av dem bor i noen av landets dyreste boligområder. De vil ha muligheten til å kjøpe seg hjelp i hjemmet på andre vis, sier Persen.

Totalt er det nå 1.100 personer med gyldig au pair-tillatelse i Norge. 85 prosent av dem kommer fra Filippinene. Au pairer får betalt 5.900 kroner i måneden. I tillegg får de dekket kost og losji.

– De jobber inntil 30 timer i uken, og har bare rett på én fridag i uken, pluss fri på én fast ettermiddag i uken. De bor hjemme hos dem de jobber for, og de fleste er veldig langt hjemmefra. Så dette er veldig sårbare arbeidstakere. Det er også en av grunnene til at vi ønsker å avvikle ordningen, sier arbeidsministeren.

– Ligner mer på en tjenerordning

Ordningen ble innført i Norge i 1971. Opprinnelig var det tenkt som en kulturutvekslingsordning, men arbeidsministeren mener den ikke fungerer sånn lenger.

– Det fungerer ikke. Det er helt sikkert sånn at hvis du bor et år eller to i en norsk familie, så lærer du å snakke norsk. Men det alene betyr ikke at det er en kulturutvekslingsordning, sier hun.

Hun mener at ordningen i dag først og fremst brukes av folk som ønsker hjelp i hjemmet til en billig penge.

– Det ligner mer på en tjenerordning enn en kulturutvekslingsordning, sier hun.

(©NTB)